Hopp til innhold

Tine Ustad Figenschou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tine Ustad Figenschou
Født1976[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseForsker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Tine Ustad Figenschou (født 1976) er en norsk professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet – storbyuniversitetet.[2]

Yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

Figenschou var fra 2006 til 2016 ansatt ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor hun forsket på internasjonale nyheter, medialisering av konflikter og medienes rolle i innvandringsdebatten. Figenschou er involvert i flere forskningsprosjekter, og forsker blant annet på myndighetenes mediearbeid, medier og helse, og medienes forhold til og representasjon av marginaliserte grupper. I tillegg til professoratet ved Oslomet har hun en forsker II-stilling ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex, UiO), hvor hun undersøker høyreradikale gruppers forhold til de etablerte mediene og mediekritikk fra ytre høyre.[2]

Vitenskapelige publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av Figenschous vitenskapelige publikasjoner[2]:

  • Figenschou, Tine Ustad (2019). Social bureaucracy? The integration of social media into government communication. Communications.
  • Moe, Hallvard; Hovden, Jan Fredrik; Ytre-Arne, Brita; Figenschou, Tine Ustad; Nærland, Torgeir Uberg; Sakariassen, Hilde; Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. ISBN 9788215036496. 236 s. Universitetsforlaget.
  • Larsen, Anna M. Grøndahl; Figenschou, Tine Ustad (2019). Metajournalism and media critique: Responses to "Extremist Voices" in the Digitalized News Landscape. International Journal of Communication. Vol. 13.[3]
  • Figenschou, Tine Ustad; Fredheim, Nanna Alida (2019). Interest groups on social media: Four forms of networked advocacy. Journal of Public Affairs.[4]
  • Figenschou, Tine Ustad; Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Disruptive Media Events: Balancing Editorial Control and Open Dissent in the Aftermath of Terror. Journalism Practice. Vol. 13.[5]
  • Holt, Kristoffer; Figenschou, Tine Ustad; Frischlich, Lena (2019). Key dimensions of alternative news media. Digital Journalism. Vol. 7.[6]
  • Figenschou, Tine Ustad; Ihlebæk, Karoline Andrea (2019). Media Criticism from the Far-Right: Attacking from Many Angles. Journalism Practice. Vol. 13.
  • Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer; Schillemans, Thomas (2019). Mounting media pressure: Push and pull forces influencing agendas, resource allocation and decision-making in public bureaucracies. European Journal of Communication. Vol. 34.
  • Figenschou, Tine Ustad; Ihlebæk, Karoline Andrea (2018). Challenging Journalistic Authority Media criticism in far-right alternative media. Journalism Studies.
  • Figenschou, Tine Ustad; Thorbjørnsrud, Kjersti (2018). Mediated Agency, Blame Avoidance and Institutional Responsibility: Government Communication in a Personalised Media Landscape. Scandinavian Political Studies. Vol. 41.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Virtual International Authority File, VIAF-ID 224812824/#Figenschou,_Tine_Ustad[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Tine Ustad Figenschou». www.oslomet.no (på norsk). Besøkt 3. mars 2020. 
  3. ^ Figenschou, T.U. & Larsen, A.G. (2019). «Metajournalism and Media Critique: Responses to “Extremist Voices” in the Digitalized News Landscape». International Journal of Communication. Besøkt 3. mars 2020. 
  4. ^ Figenschou, Tine Ustad; Fredheim, Nanna Alida (2019). «Interest groups on social media: Four forms of networked advocacy». Journal of Public Affairs. ISSN 1472-3891. doi:10.1002/pa.2012. Besøkt 3. mars 2020. 
  5. ^ Figenschou, Tine Ustad; Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). «Disruptive Media Events: Balancing Editorial Control and Open Dissent in the Aftermath of Terror». 941-945. ISSN 1751-2786. Besøkt 3. mars 2020. 
  6. ^ Holt, Kristoffer; Figenschou, Tine Ustad; Frischlich, Lena (9. august 2019). «Key Dimensions of Alternative News Media». Digital Journalism. 7. 7: 860–869. ISSN 2167-0811. doi:10.1080/21670811.2019.1625715. Besøkt 3. mars 2020.