Tifinagh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tifinagh
Tifinagh
Trespråklig veiskilt i Algerie, der den midterste versjonen er på Tifinagh.
Språk Berbiske språk, Tarifit, Kabylsk, Tuareg, m.fl.
I bruk Siden 200-tallet f.Kr.
Avstamning Førkananittisk
 → Fønikisk
  → Tifinagh
Skriveretning venstre-til-høyre
ISO 15924 Tfng
Unicode U+2D30 til U+2D7F

Tifinagh (berbisk latinsk: Tifinaɣ; ny-tifinagh: ⵜⵉⴼⵉⵏⴰⵖ; berbisk-arabisk: تيفيناغ) er en epigrafisk skrift og en rekke abjadiske og alfabetiske skrivesystemer benyttet av en del berbiske folk, særlig tuaregene, for å skrive berbisk.

En moderne avledning av det tradisjonelle skriftspråket er ny-tifinagh som ble introdusert på 1900-tallet. Det er ikke i utstrakt bruk i henhold til daglig kommunikasjon, men tjener til å sikre en berbisk identitet politisk og symbolsk. En noe modifisert versjon av det tradisjonelle skriftspråket, kalt for Tifinagh Ircam, er benyttet i et begrenset antall barneskoler i Marokko ved lærling av berbisk.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

En Ircam-versjon av ny-tifinagh.

Tifinagh kan ha nedstammet fra et skriftspråk som en gang var kalt for libysk (libyque) eller libisk-berbisk skrift, skjønt dets opphav er uklart og usikker.[1] Det var i omfattende grad benyttet av berbiskalende over hele Nord-Afrika og ut til Kanariøyene. Det er attestert fra 200-tallet f.Kr. og fram til 200-tallet e.Kr. Dets opphav er usikkert, men en del forskere har forslått at det er beslektet med kartagisk eller fønikisk alfabet.[2] Selve ordet tifinagh er et substantiv i hunkjønn flertall mens dets entallsutgave er (i tamasheqdialekten) tafineqq. Det betyr «fønikiske (bokstaver)», i henhold til de mest utbredte teorier.[3]

Det er to varianter av tifinagh: en østlig og en vestlig. Den østlige varianten ble benyttet i hva som i dag er Constantine og regionen Aurès i Algerie, og i nabolandet Tunisia. Det er den best forståtte utgaven grunnet oppdagelsen av flere numidiske flerspråklige inskripsjoner på libysk og kartagisk (hovedsakelig ved Dougga i Tunisia). 22 bokstaver ut av 24 har blitt tolket. Den vestlige varianten var mer primitiv. Den ble benyttet langs kysten av Middelhavet fra Kabylia i Algerie og til Kanariøyene. Det benyttet 13 ekstra bokstaver.

Libysk-berbrisk skrift var rent abjadisk; det hadde ingen vokaler. Geminasjon (konsonantfordobling) ble ikke markert. Skrivingen skjedde vanligvis nedenfra og opp, skjønt også fra høyre mot venstre, og selv i andre rekkefølger har blitt funnet. Bokstavene kunne få annen utforming når de ble skrevet vertikalt sammenlignet med når de ble skrevet horisontalt.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MacDonald, M.C.A. (2005): Writing and Ancient Near East Society: Essays in Honor of Alan Millard. T.& T.Clark Ltd. ISBN 9780567026910. s. 60
  2. ^ Suleiman, Yasir (1996): Language and Identity in the Middle East and North Africa. Routledge. ISBN 978-0700704101. s. 173
  3. ^ For en diskusjon (på fransk), se «Quelle est l'origine de cet alphabet?» Arkivert 28. juni 2013 hos Wayback Machine. og «La date de l'apparition de Tifinagh» Arkivert 23. mars 2015 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Berber». Ancient Scripts.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • O’Connor, Michael (1996): The Berber scripts. The World’s Writing Systems, red. William Bright & Peter Daniels, New York: Oxford University Press, s. 112–116
  • Savage, Andrew (2008): «Writing Tuareg – the three script options» i: International Journal of the Sociology of Language 192, s. 5–14

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]