Abjad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Abjad (uttales /abdsjad/) er en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant; det vil si at leseren må legge til vokalen selv. Det er et uttrykk foreslått av Peter T. Daniels[1] for å kunne erstatte uttrykket «konsonantalfabet» og lignende, for å referere til de vestsemittiske skriftsystemer. Noen lingvister mener at abjader utgjør en undergruppe av alfabeter, mens andre mener det er en egen type skriftsystem. I vanligtale inneholder navnene på abjader ordet «alfabet», som for eksempel det fønikiske alfabet og det arabiske alfabet.

Ifølge Daniels’ formuleringer skiller abjadene seg fra andre alfabeter ved at kun konsonantene, og ikke vokalene, er representert iblant grunngrafemene. Abjader skiller seg også fra en annen kategori oppfunnet av Daniels, abugidaene, der vokalen er «innebygget» i fonologien, slik at en konsonant ikke bare representerer en konsonant men en konsonant og vokal. Vokallyden kan ofte endres gjennom å legge diakritiske tegn til konsonanten. I en abugida blir vokalene alltid markert, enten med et diakritisk merke, et lite tillegg på bokstaven, eller et eget tegn, i motsetning til en abjad, der det òg finnes slike vokaltegn (som for eksempel nikkud i det hebraiske alfabet, og harakat i det arabiske alfabet), men der bruken er valgfri.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Systemets navn kommer fra det arabiske ordet for «alfabet», som er satt sammen av de første fire bokstaver i det arabiske alfabet i den eldre abjadiske rekkefølgen, på samme måte som det norske ordet «alfabet» er satt sammen av navnene på de to første bokstavene i det greske alfabet, alfa og beta (samme med det hebraiske alfabets bokstaver alef og bet).

Liste[rediger | rediger kilde]

Tre abjader er i bruk i dag:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daniels, Peter T., et al. eds. The World's Writing Systems Oxford. (1996), s.4.