Thomsongaselle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomsongaselle

Thomsongaselle (Eudorcas thomsonii eller Gazella thomsoni) er veldig lik grantgasellen og har en høyde på 60-90 centimeter og kan veie opptil 16 kilo. Den har en lys brun pels og en hvit underside. Sidene deres har det som vanligvis kalles gasellebånd, det er en svart markert linje. Hornene er lange, spisse og svakt buede. Hannens horn kan være opptil 30-40 centimeter lange, mens hunnene er betydelig mindre med en lengde på opptil 10-15 centimeter. Det spiser for det meste gress og lav vegetasjon som finnes på savannen, og de får det meste av væsken fra denne maten. Thomsongasellen lever i flokk, hunnene samles i store grupper og de kan bytte gruppe. Hannene er i motsetning til hunnene bundet av et territorium. De prøver å holde territorier på steder der grupper av hunnene ofte er lokalisert. Hannene som ikke har noe territorium samles i ungkarsgrupper, de kan også samles i grupper med andre arter som sebraer og gnu.

Den største trussel, bortsett fra mennesker, er geparden som har thomsongasellen som hovedføde, ellers er det leoparden, villhunder, hyener og løver som har gaseller på menyen. Når en thomsongasell blir jaktet eller ser et rovdyr, starter det med den såkalte "Strotting" (engelsk). Dette betyr at det tar høydehopp med rette ben rett opp i luften. Det antas at det enten er å vise rovdyret at det er blitt oppdaget eller å vise at du er ekstremt sterk og sunn. En Thomsongasell kan løpe med en hastigheter på opptil 83 kilometer i timen. I naturen kan en Thomsongasell leve i opptil 10-15 år. Halvparten av ungene overlever imidlertid ikke det første året.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «thomsongaselle». Store norske leksikon. 11. desember 2020. Besøkt 14. januar 2021.