Thomas Pelham-Holles, 1. hertug av Newcastle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Pelham-Holles, 1. hertug av Newcastle
1stDukeOfNewcastleOld.jpg
Født 21. juli 1693
London
Død 17. november 1768 (75 år)
Lincoln's Inn Fields Theatre
Ektefelle Harriet Pelham-Holles, hertuginne av Newcastle-upon-Tyne
Far Thomas Pelham, 1. baron Pelham
Søsken Henry Pelham
Utdannet ved Clare College, Westminster School
Yrke Politiker
Parti Whig
Nasjonalitet Kongeriket Storbritannia
Medlem av Royal Society
Utmerkelser Fellow of the Royal Society

Thomas Pelham-Holles, hertug av Newcastle-upon-Tyne og Newcastle-under-Lyne (født 21. juli 1693 i London, død 17. november 1768 i London) var britisk whigpolitiker. Han var statsminister i Storbritannia fra 1754 til 1756 og fra 1757 til 1762 .[1][2]. Han etterfulgte sin bror Henry Pelham som statsminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Thomas Pelham, lord Pelham, og søstersønn av John Holles, hertug av Newcastle-upon-Tyne. Han ble adoptert av Holles i 1711 og la Holles til slektsnavnet Pelham, og ble hans arving.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Tro mot slektens whig-tradisjoner virket Pelham-Holles, som var blitt en av Englands rikeste jordeiere, for å befeste den hannoverske tronfølgen. Han ble opphøyd av kong Georg I i 1714 til jarl av Clare og i 1715 til hertug av Newcastle-upon-Tyne, som belønning for oppsetting av styrker mot Jakob Edvard Stuart, tronpretendenten. Han bar fra tidligere (siden 1712) tittelen baron Pelham-Holles.

Han inntrådte i 1724 i Walpoles ministerium som statssekretær og var lenge kun et redskap og et ekko av Walpole, men begynte i 1737 å tilnærme seg dennes motstandere. Sin statssekretærplass beholdt han også under Wilmington og under sin bror Henry Pelham, som i 1743 ble første skattkammerlord i det ministerium hvis virkelige sjef først var lord Carteret, men som etter at han ble trengt unna (november 1744) etterhvert ble behersket av brødrene Pelham.

Etter brorens død i 1754 ble Pelham-Holles selv statsminister. I november 1756 ble han imidlertid tvunget til å avgå under presset av almenhetens harme over tapet av Menorca til franskmennene. Han fikk da tittelen hertug av Newcastle-under-Lyme. Allerede i juli 1757 ble han atter som første skattkammerlord kabinettets nominelle sjef (Pitt d.e. var den virkelige), men i mai 1762 ble han fortrengt av lord Bute.

Han var deretter lordseglsbevarer i Rockinghams kabinett (juli 1765-august 1766) og gikk i dette inn for opphevelsen av den for de nordamerikanske kolonistene forhatte stempelskatten. Pelham-Holles ble ofte latterliggjort (blant andre av Horace Walpole) for sitt nervøse og viktige måte å opptre på; han var imidlertid en dyktig parlamentstaktiker og ytterst arbeidsom som embedsmann.

Han døde barnløs, og den siste av hans hertugtitler gikk sammen med godsene over til hans søstersønn Henry Pelham-Clinton, 2. hertug av Newcastle.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Henry Pelham 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 William Cavendish 
Forgjenger:
 William Cavendish 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 John Stuart, 3. jarl av Bute