Hopp til innhold

Thomas Chalmers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Chalmers
Født17. mars 1780[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Anstruther[5]
Død31. mai 1847Rediger på Wikidata (67 år)
Edinburgh[6]
BeskjeftigelseMatematiker, teolog, skribent, universitetslærer, samfunnsøkonom, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Moderator of the General Assembly of the Church of Scotland Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of St Andrews
University of Edinburgh
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtGrange Cemetery, Edinburgh
Medlem avRoyal Society of Edinburgh
UtmerkelserFellow of the Royal Society of Edinburgh

On political economy, 1832.

Thomas Chalmers (født 17. mars 1780 i Anstruther-Easter i Fifeshire i Skottland, død 31. mai 1847 i Edinburgh) var en skotsk teolog og forfatter og stifter av den skotske frikirke.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Thomas Chalmers var sønn av Elizabeth Hall og John Chalmers, som var kjøpmann.[7]

Chalmers var fra ungdommen religiøst interessert men under en kortere tid påvirket av den franske materialisme.

Han ble etter studier ved universitetet i St. Andrews pastor i Kilmany og holdt samtidig forelesninger i matematikk ved universitetet. Årene 1809-11 gjennomgikk han en krise, som ble avgjørende for hans religiøse liv. I 1814 ble han prest i Glasgow, i 1823 professor i moralfilosofi og nasjonalekonomi i St. Andrews, og i 1828 professor i teologi i Edinburgh.

Han gikk for å være en medrivende predikant.

Chalmers var i besittelse av stor organisasjonsevne, og oppgjorde planer om omfattende sosiale reformer og organiserte under sin virksomhet i Glasgow en effektivere og personligere fattigomsorg enn dittil. På grunn av atskillige misforhold vendte Chalmers seg mot patronatsretten. Da forhandlingene med regjeringen ikke førte til noen resultater, trådte Chalmers og hans tilhengere ut av nasjonalkirken og dannet i 1843 Free Church of Scotland. Frikirken avstod fra alle kirker, prestelønninger med mer, men under Chalmers ledelse ble innen noen få år dens nyorganisasjon fullbyrdet.

Thomas Chalmers fremholdt at Gud ikke skapte verden kun for jordens og menneskers skyld. Det var å fordreie kristen tro. Han mente at et grenseløst univers i seg selv var et vitnesbyrd om Guds ufattelige storhet.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Chalmers var også en produktiv forfatter. Han skrifter omfatter 38 bind, ddom for de meste befatter seg på apologetisk manér med teologi, blant annet hans bidrag til Bridgewater Treatises.

De av hans studier som slo bro mellom teologi og naturvitenskaper og med nasjonaløkonomi, skulle influere hans kirke i hans egen levetid.

Hans Original works utkom i 1849 i 25 bind og Posthumous works i ni bind 1848-49.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Chalmers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14995[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chalmers-thomas[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2013. Besøkt 7. september 2019. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ulrich Gäbler: "Auferstehungszeit". Erweckungsprediger des 19. Jahrhunderts. Sechs Porträts. C.H. Beck Verlag, München 1991, ISBN 3-406-35157-3.
  • Gerhard Ruhbach (1992). Chalmers, Thomas (1780-1847). Wuppertal: R. Brockhaus Verlag. s. 358. 
  • Harald Beutel: Die Sozialtheologie Thomas Chalmers’ (1780-1847) und ihre Bedeutung für die Freikirchen: Eine Studie zur Diakonie der Erweckungsbewegung. (Arbeiten zur Pastoraltheologie, Liturgik und Hymnologie, Band 52) 1. Auflage. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2007, ISBN 978-3-525-62396-1 (zugleich Diss. Universität Heidelberg, 2004).
  • Stewart J. Brown (2008). Chalmers, Thomas (4. utg.). Stuttgart: UTB. s. 96.