Theodore Dreiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Theodore Dreiser
Theodore Dreiser.jpg
Født27. august 1871[1][2][3][4]
Terre Haute[5][6]
Død28. desember 1945[1][2][3][4] (74 år)
Hollywood[5][6]
Gravlagt Forest Lawn Memorial Park
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skribent, journalist, romanforfatter, essayist, selvbiograf, manusforfatter
Nasjonalitet USA

Theodore Herman Albert Dreiser (født 27. juli 1871 i Terre Haute i Indiana i USA, død 28. desember 1945 i Hollywood i California) var en amerikansk forfatter innen det som betraktes som den naturalistiske skole.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Dreiser i Sovjetunionen, desember 1927

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Theodore Dreiser ble født som det tolvte barn av John Paul Dreiser og hans hustru Gattin Sarah, og ble døpt katolsk. Faren var tysk immigrant fra Mayen, moren stammet fra en mennonittfamilie. En av Theodore Dreisers brødre var komponisten Paul Dresser. Deres foreldre hadde en egen liten bedrift, men noen år etter Theodores fødsel gikk de konkurs.

Siden han ikke hadde råd til å fullføre de påbegynte studier ved Indiana University på grunn av pengemangel, droppet han ut og jobbet på et kontor.

Journalist, så forfatter[rediger | rediger kilde]

Theodore Dreiser, 1917

Noen år senere bestemte han seg for å bli journalist og jobbet i forskjellige aviser i Pittsburgh, Chicago og St. Louis. Deretter flyttet Dreiser til New York, hvor han jobbet som redaktør i sin bror Paul Dressers ukeblad. I 1897 begynte han å skrive for Metropolitan og Cosmopolitan. Han kombinerte jorurnalistikk medforfatterskap, men gikk i 1910 helt over til forfatterskapet.

Theodore Dreiser giftet seg 1892 med Sara White, de separerte 1909, men skilte seg aldri formelt.

Dreisers gjennombrudd ble romanen Sister Carrie ( 1900), som ble utgitt i et lite opplag. men vakte stor oppmerksomhet i litterære kretser. Den fble fulgt av romanene Jennie Gerhardt (1911), The Financier (1912), The Titan (1914), der den amerikanske storfinansiæren Charles T. Yerkes stod modell. Blant Dreisers øvrige mange arbeider kan fremheves også de selvbiografiske A Traveller at Forty (1913) og A Book about Myself (1922), samt En amerikansk tragedie (An American Tragedy) (1925), som ble hans virkelige gjennombrudd i bredere kretser. An American Tragedy ble omarbeidet til skuespill første gang i 1926, filmatisert i 1931[7], og igjen i 1951, A Place in the Sun («En plass i solen») og vant seks oscarstatuetter.

Dreiser skrev samfunnskritiske romaner innen det som betraktes som den naturalistiske skole, i en realistisk stil, som imidlertid kan oppleves som tunge med sine mektige detaljskildringer.

I 1920-årene fant hans verker en større anerkjennelse i Europa og i Sovjetunionen enn i hjemlandet.[8] Hans reportasjebok om Sovjetunionen som tilkom etter en månederlang rundreise i 1927, Dreiser Looks at Russia (1928; tysk: «Sowjetrußland»), ble brent på bokbålene rundt om i Nazityskland i 1933. I 1935 mottok han et hilsningsbudskap fra den hovedsakelig av kommunister arrangerte Pariserkongressen for antifascistiske forfattere'.[9]

Dreiser var en erklært sosialist og sluttet seg til kommunistpartiet like før han døde i 1945.[8]

Verker[rediger | rediger kilde]

Fiksjon[rediger | rediger kilde]

Drama[rediger | rediger kilde]

  • Plays of the Natural and Supernatural (1916)
  • The Hand of the Potter (1918), first produced 1921

Poesi[rediger | rediger kilde]

  • Moods: Cadenced and Declaimed (New York: Boni & Liveright, 1926), 127 poems in a strictly limited edition of 550 numbered copies signed by the author, of which 535 were for sale; revised and enlarged as Moods: Philosophical and Emotional (Cadenced and Declaimed) (New York: Simon & Schuster, 1935)

Nonfiction[rediger | rediger kilde]

  • A Traveler at Forty (1913)
  • A Hoosier Holiday (1916)
  • Twelve Men (New York: Boni & Liveright, 1919)
  • Hey Rub-a-Dub-Dub: A Book of the Mystery and Wonder and Terror of Life (New York: Boni & Liveright, 1920)
  • A Book About Myself (1922); republished (unexpurgated) as Newspaper Days (New York: Horace Liveright, 1931)
  • The Color of a Great City (New York: Boni & Liveright, 1923)
  • Dreiser Looks at Russia (New York: Horace Liveright, 1928)
  • My City (1929)
  • A Gallery of Women (1929)
  • Tragic America (New York: Horace Liveright, 1931)
  • Dawn (New York: Horace Liveright, 1931)
  • America Is Worth Saving (New York: Modern Age Books, 1941)
  • Notes on Life, edited by Marguerite Tjader and John J. McAleer (University of Alabama Press; 1974)
  • Theodore Dreiser: Political Writings, edited by Jude Davies (University of Illinois Press; 2011) 321 pages

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Theodore Dreiser, biography/Theodore-Dreiser
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. okt. 2015, 118527355
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120266348
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Theodore Dreiser, 10900914ff4e4841ac10421ad27257d5
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Драйзер Теодор, 28. sep. 2015
  6. ^ a b Concise Literary Encyclopedia
  7. ^ IMDb An American Tragedy
  8. ^ a b Kindlers Neues Literaturlexikon
  9. ^ Ilja Ehrenburg: Menschen – Jahre – Leben (Memoiren), München 1962/65, Band II 1923–1941, Seite 369, ISBN 3-463-00512-3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Samlende fremstillinger

  • Helen Dreiser: Mein Leben mit Dreiser. Zsolnay-Verlag 1994
  • Miriam Gogol (Hrsg.): Theodore Dreiser. Beyond naturalism. New York Univ. Press, New York u. a. 1995. ISBN 0-8147-3073-6
  • Jerome Loving: The last titan. A life of Theodore Dreiser. Univ. of California Press, Berkeley u. a. 2005. ISBN 0-520-23481-2
  • Keith Newlin: A Theodore Dreiser encyclopedia. Greenwood, Westport, Conn. u. a. 2003. ISBN 0-313-31680-5
  • Supriya: The duality of mind and material in American literature. Theodore Dreiser, the man and the novelist. Book Enclave, Jaipur 2005. ISBN 978-81-8152-120-0
  • W. A. Swanberg: Dreiser. New York 1965

Enkeltaspekter

  • Christa Drescher-Schröder: Das Bild Chicagos in der Cowperwood-Trilogie Theodore Dreisers mit besonderer Berücksichtigung von 'The Titan. R. G. Fischer, Frankfurt am Main 1980. ISBN 3-88323-136-3
  • Irene Gammel: Sexualizing power in naturalism. Theodore Dreiser and Frederick Philip Grove. Univ. of Calgary Press, Calgary 1994. ISBN 1-895176-39-5
  • Kurt Müller: Identität und Rolle bei Theodore Dreiser. Eine Untersuchung des Romanwerks unter rollentheoretischem Aspekt. Schöningh, Paderborn u. a. 1991. (= Beiträge zur englischen und amerikanischen Literatur; 10) ISBN 3-506-70820-1
  • Donald Pizer (Hrsg.): Critical essays on Theodore Dreiser. Hall, Boston, Mass. 1981. ISBN 0-8161-8257-4
  • Klaus Poenicke: Der amerikanische Naturalismus. Crane, Norris, Deiser. Darmstadt 1982
  • Shawn Saint Jean: Pagan Dreiser. Songs from American mythology. Fairleigh Dickinson Univ. Press u. a., Madison, NJ u. a. 2001. ISBN 0-8386-3887-2
  • Miyoko Takeda: The quest for the reality of life. Dreiser's spiritual and esthetical pilgrimage. Lang, New York u. a. 1991. (= American university studies; Series 4, English language and literature; 134) ISBN 0-8204-1562-6
  • Andrea Wolff: Fremdbildentwicklung als kommunikativer Prozess. Eine Untersuchung der Sowjetunionbilder in den Reiseberichten Theodore Dreisers und Dorothy Thompsons. Kova, Hamburg 1995. ISBN 3-86064-261-8
  • Louis J. Zanine: Mechanism and mysticism. The influence of science on the thought and work of Theodore Dreiser. Univ. of Pennsylvania Press, Philadelphia 1993. ISBN 0-8122-3171-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Theodore Dreiser – sitater