The Rape of the Lock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tittelsiden til diktet fra 1714
«Den nye stjerne», illustrasjon av Aubrey Beardsley for The Rape of the Lock

The Rape of the Lock er parodisk-heroisk fortellende dikt skrevet av den engelske dikteren Alexander Pope (16881744). Det ble først utgitt anonymt i Lintot's Miscellany i mai 1712 i to cantoer,[1] 334 linjer. Det ble deretter revidert, utvidet og gjenutgitt under Popes eget navn den 2. mars 1714 i en utvidet versjon på 5 cantoer, det vil si 794 linjer. Den endelige formen kom i 1717 med tillegget av Clarissas tale om god humor.

Diktet var et engelsk sidestykke til Nicolas Boileau-Despréaux' komiske epos Le lutin (16741683). Den engelske betegnelsen for denne sjangeren er «mock-heroic», det vil si latterlig heroisk epos, ettersom epos normalt sett er tragiske. Mens Pope teknisk og stilistisk henspiller på Homers Iliaden forteller diktet i motsetningen til sine klassiske forbilder ikke om en storstilt hendelse, men derimot en triviell episode fra den fasjonable verden, preget av hans sosiale ironi. [2] «Med den samme lette eleganse som vi forbinder med for eksempel Mozarts eller Watteaus kunst, leker han med de frivole motivene, lar oss nyte sommerens varme og beundre fargespillet i luftåndenes vinger. Diktene er tidlig rokokko, artifisielle, men fullende i sin form.» [2]

Diktet driver satire med en mindre hendelse ved å sammenligne den med den episke verden til de antikke gudene. Episoden var basert på en faktisk hendelse fortalt av Popes venn John Caryll. Arabella Fermor og hennes frier, lord Petre, var begge fra aristokratiske katolske dissenter i en historisk periode i England som kalles for recusant, det vil si om de, særlig katolikker, som etter reformasjonen i England ikke lot seg innordne i Den engelske kirke, ble straffet med restriksjoner og bøter. Eksempelvis kunne ikke lord Petre sitte i overhuset som katolikk.

Da Petre begjærte Arabella fikk han klippet av en lokk av hennes hår uten hennes tillatelse, og det førte til et brudd mellom deres to respektive familier. Pope, som selv var katolikk, skrev diktet på henstilling av venner i et forsøk på «komisk å flette de to sammen». Han benyttet figuren Belinda for å representere Arabella og innførte samtidig et helt system av «sylfer», eller voktende, jomfruelige vesener, en parodisk versjon av guder og gudinner i konvensjonelle epos. Popes dikt benytter den tradisjonelle høye status til klassisk epos for å framheve trivialiteten til denne hendelsen. Bortførelse av den vakre Helena til Troja av Paris blir her tyveriet av en hårlokk; gudene ble sylfene, beskrivelsen av Akilles' skjold ble en digresjon om Belindas ubetydeligheter. Han benyttet også den episke stilen med påkallelser, begråtninger, utrop og sammenligninger, og i en del tilfeller bedriver parodiske imiteringer av rammeverket til de faktiske talene i Homers Iliaden.

Selv om diktet er humoristisk, er det merkes en undertone om at skjønnheten er skjør, og at tapet av en hårlokk berører Belinda følelsesmessig dypt. I sitt åpningsbrev gjør Pope det klart at kvinner i hans tid, slik han oppfattet dem, var i vesentlighet ment å være dekorative framfor rasjonelle, og tapet av skjønnhet, innbilt eller faktisk, var en alvorlig sak. Diktets humor er basert på en storm i et vannglass, det vil si at en sak som er vokst seg ut over alle proporsjoner, noe som blir framhevet innenfor det utmalte, detaljerte formelle strukturen til et episk dikt. Det er samtidig en satire av samtidens samfunn ved å avsløre livsstilen til en del bedrestilte og Pope driver satire ved å være en del av det samme samfunnet framfor å være en utenforstående som står utenfor og titter inn. Belindas lovlige raseri er således lindret og herdet av hennes gode humor, som ledet av figuren Clarissa.

Tre av Uranus' måner er navngitt etter figurer fra The Rape of the Lock: Belinda, Umbriel, og Ariel, det siste navnet ble også benyttet (tidligere) i Shakespeares Stormen (ca 1610)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Canto, et engelsk lånord med opprinnelse fra italiensk som igjen er tatt fra latinske cantos og betyr «Jeg synger». Det er en form for inndeling i lange dikt, særlige episke.
  2. ^ a b Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie 2, Oslo, s. 20

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: The Rape of the Lock – originaltekst