The Beast of the City
| The Beast of the City | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Krim | ||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 86 min[1] | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Charles Brabin | ||
| Produsent | Hunt Stromberg (ukreditert) | ||
| Manusforfatter |
| ||
| Sjeffotograf | Norbert Brodine | ||
| Klipp | Anne Bauchens | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Prod.selskap | Metro-Goldwyn-Mayer | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
The Beast of the City er en amerikansk kriminalfilm fra 1932, regissert av Charles Brabin og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Walter Huston, Jean Harlow, Wallace Ford og Jean Hersholt. Filmen handler om en politimann som ønsker å få slutt på at en gangster kontrollerer byen. Manus er skrevet av W.R. Burnett, Ben Hecht og John Lee Mahin.
Handling[rediger | rediger kilde]
Sjefsetterforskeren Jim Fitzpatrick (Walter Huston) har sett seg lei på at gangsteren Samuel «Sam» Belmonte (Jean Hersholt) kontrollerer byen, men mangler beviser for å fengsle ham. Han spør broren sin, Ed Fitzpatrick (Wallace Ford), som også er politi om han kan undersøke litt om Belmonte. Ed oppsøker Daisy Stevens (Jean Harlow), en kvinne som sosialiserer med gansterne, men ender opp med å bli forført av henne. Jim havner stadig i krangler med sine overordnede om Belmonte og ender opp med å bli forflyttet til byens roligste distrikt. En dag får han besøk av kollegaene Mac (Sandy Roth) og Tom (Warner Richmond) og de tre ender opp med å arrestere noen ranere. På grunn av all oppmerksomheten dette får i media bestemmer borgermesteren seg for å forfremme Jim til politisjef.
Ed trenger desperat penger for å underholde Daisy og spør om å få en forfremmelse, men Jim mener at han ikke er klar for det. Jim lar imidlertid Ed få ansvar for en pengetransport, noe som kan bli positivt for hans videre karriere. Mac og Tom er imidlertid klar over Eds forhold til Daisy og får tillatelse av Jim til å observere pengetransporten fra avstand. Ed på sin side er misfornøyd med Jim og beklager seg til Daisy. Hun overtaler han til å la gangsterne rane pengetransporten. Ranet slår imidlertid feil og Mac blir drept. De to gangsterne som var involvert blir arrestert og en av dem forteller Jim at Ed var med på planen. Både de to gangsterne og Ed blir tiltalt for ran og mord. Belmonte bestemmer seg for å vise Jim hvem som egentlig styrer byen og sørger for at de tre blir frifunnet.
Ed ønsker desperat Jims tilgivelse og oppsøker han hjemme, mens Belmonte og gjengen hans feirer. Jim foreslår at Ed kan reise ned til Belmonte og fortelle han at han har tenkt å fortelle alt til media. Deretter skal Jim og en gruppe utvalgte politimenn storme stedet. Ed går med på dette. Da politiet ankommer blir det en voldsom skuddveksling mellom dem og gangsterne og alle blir drept.
Medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Walter Huston som sjefsetterforsker Jim Fitzpatrick
- Jean Harlow som Daisy Stevens, alias Mildred Beaumont
- Wallace Ford som kriminalbetjent Ed Fitzpatrick
- Jean Hersholt som Samuel «Sam» Belmonte
- Dorothy Peterson som Mary Fitzpatrick
- Tully Marshall som forsvarsadvokat Michaels
- John Miljan som statsadvokat
- Emmett Corrigan som politisjef «Burt» Burton
- Warner Richmond som politibetjent Tom
- Sandy Roth som politibetjent John «Mac» McCowsky
- J. Carrol Naish som Pietro Cholo
- Ukrediterte roller
- Mickey Rooney som Mickey Fitzpatrick[2]
Produksjon[rediger | rediger kilde]
Filmen hadde arbeidstittelen City Sentinels, før valget til slutt falt på The Beast of the City.[3] Filmen var et resultat av samtaler mellom president Herbert Hoover og Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer om viktigheten av å opplyse folk om at man måtte ha respekt for politiets arbeid.[4] En prolog fra Hoover om dette er inkludert i begynnelsen av filmen.[5] MGM betalte 1000 dollar for å få bruke 250 politiuniformer i filmen.[3]
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Mordaunt Hall i The New York Times ble ikke spesielt imponert av filmen som sådan, men mente likevel at handlingen og de gode skuespillerprestasjonene er nok til å holde på seerens interesse.[6] Thornton Delehanty i New York Post var langt mer positiv og roste både regissør, hovedrolleinnehaverne og manuset.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «THE BEAST OF THE CITY (A)» (engelsk). British Board of Film Classification. 26. februar 1932. Arkivert fra originalen 8. mai 2017.
- ^ Lertzman, Richard A.; Birnes, William J. (2015). The Life and Times of Mickey Rooney (engelsk). Simon and Schuster. s. 532. ISBN 978-1501100987.
- ^ a b «Beast of the City» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2016.
- ^ Marill, Alvin H. (2004). Mickey Rooney: His Films, Television Appearances, Radio Work, Stage Shows, and Recordings (engelsk). McFarland. s. 78. ISBN 978-0786420155.
- ^ Mayer, Geoff (2012). Historical Dictionary of Crime Films (engelsk). Scarecrow Press. s. 306. ISBN 978-0810867697.
- ^ Hall, Mordaunt (14. mars 1932). «Roxy Celebrates Its Fifth Anniversary With a Gangster Film and an Elaborate Stage Show». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2016. Besøkt 7. februar 2018.
- ^ Conway, Michael; Ricci, Mark (1965). The Films of Jean Harlow (engelsk). Cadillac Publishing Co. s. 67.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) The Beast of the City på Internet Movie Database
- (sv) The Beast of the City i Svensk Filmdatabas
- (en) The Beast of the City på AllMovie
- (fr) The Beast of the City på Allociné
- (nl) The Beast of the City på MovieMeter
- (en) The Beast of the City på Turner Classic Movies
- (en) The Beast of the City på American Film Institute
