Tharoch (fyrstestat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Tharoch
Fyrstestat
?–1948
Plasseringa til Tharoch
Plasseringa til Tharoch
Kolonitidens India: Britisk India i rødt, fyrstestatene i gult.
Hovedstad Ikke spesifisert
Religion Hinduisme
Styreform Monarki
Historisk periode Mogulriket
Kolonitidens India
 - Grunnlagt ?
 - Opphørte 1948
Areal
 - 1901 174 km²
Innbyggere
 - 1901 est. 4 411 
     Befolkningstetthet 25,4 /km² 
I dag en del av Delstaten Himachal Pradesh i India

Tharoch var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Tharoch ble innlemmet i India i 1948.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Tharoch var den østligste av Simla Hill States, der Tons og Pabar er de viktigste elvene. Arealet var på 174 km2. Statsterritoriet besto av to adskilte deler, den minste kalt Kiran. Ved folketellingen i 1901 hadde staten 4 411 innbyggere.[1] Landet lå 60 mil langs landevegen fra Shimla. I nord grenset Tharoch til fyrstestaten Jubbal. Ved grensen i nord gikk fjellene opp i 3 350 meter over havet.

Samfunns- og næringsforhold[rediger | rediger kilde]

Jordbruk var den dominerende næringsveg i Tharoch. Landet hadde mye skog, men kraftig host reduserte det skogdekte arealet.[2] Elvene ble benyttet til fløting og tømmeret ble eksportert. Det ble særlig felt himalayaseder og tårefuru. Hogsten innbrakte 20–30 000 rupi om året tidlig på 1900-tallet.[3] Av dette fikk staten 288 rupi i avgifter.

Det fantes tidlig på 1900-tallet ingen postkontorer i Tharoch, som i stedet ble betjent fra et postkontor i nabostaten Jubbal. Ved inngangen til 1900-tallet hadde Tharoch ingen skoler og heller ikke sykehus.

Historie og politikk[rediger | rediger kilde]

Herskerdynastiet var rajputer og hinduer. Opprinnelig hørte landet til Sirmur. Kishan Singh fikk Tharoch i len av rajaen av Sirmur.

Da britene tidlig på 1800-tallet engasjerte seg i området på grunn av gurkhakrigen, ble dynastiet bekreftet som herskere. Den regjerende herskeren, Karam Singh, var gammel og svekket, og britene foretrakk hans bror, Jobhu Singh. Gaddien gikk i arv til hans sønn, Sham Singh, men han ble avsatt i 1841 og Karam Singhs sønn, Ranjit Singh, gjorde krav på tronen. I et par år var Tharoch under administrasjon av nabostaten Jubbal, før britene i 1843 utstedte en ny sanad, som bekreftet Ranjit Singh som hersker og bestemte at arvefølgen skulle gå i hans linje.[4] Et av Jobhu Singhs barnebarn grunnla staten Dhadi, som han regjerte til 1840-tallet.[5]

Selv om herskerne av Tharoch tidligere hadde ført tittelen rana, hadde britene bekreftet Jobhu Singh som thakur, en tittel med lavere status. Etterfølgende thakurer strevde etter å få tittelen oppgradert til rana igjen. Dette lykkes først for Surat Singh i 1929, men da kun som en personlig tittel. Den ble ikke gjort arvelig.[6] Thakuren av Tharoch hadde ikke rett på salutt.

Thakuren sto selv for all administrasjon, men periodevis fantes også en wazir, særlig når thakuren var mindreårig. Landet var inndelt i ni administrative enheter, parganaer. I hver av disse ble det stilt en fotsoldat, som fungerte som politi.[2] De årlige inntektene fra skatter og avgifter beløp seg tidlig på 1900-tallet til 40 000 rupi.[1]

Herskeren av Tharoch fikk indirekte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921 og valgte sammen med andre stater to representanter.[7]

Etter Indias uavhengighet i 1947 ble Tharoch 15. april 1948 slått sammen med nabostatene til Himachal Pradesh.[8]

Herskere av Tharoch[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 1700-tallet og til staten gikk inn i India i 1948 hersket disse over Tharoch:[9]

  • Lachhu Singh (1787–1815)
  • Karam Singh (1815–1819)
  • Jobhu Singh (1819–1839)
  • Sham Singh (1839–1841)
  • Ranjit Singh (1843–1877)
  • Kidar Singh (1877–1902)
  • Surat Singh (1902–1944)
  • Baljit Singh (1944–1948)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Tharoch», Imperial Gazetteer of India, bd. 23, Oxford: Clarendon Press, 1908, s. 316.
  2. ^ a b Gazetteer of the Simla Hill states 1910. Punjab States Gazetteer. Volume VIII, gjenopptrykk, New Delhi: Indus Publishing Company, 1995, del 19, s. 4.
  3. ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, del 19, s. 5.
  4. ^ Gazetteer of the Simla Hill states 1910, del 19, s. 3.
  5. ^ Mark Brentnall: The Princely and Noble Families of the Former Indian Empire. Volume One: Himachal Pradesh, New Delhi: Indus Publishing, 2004, s. 155, 280.
  6. ^ Brentnall, s. 279, 283.
  7. ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 59.
  8. ^ V. P. Menon: Integration of the Indian States, ny utgave, Hyderabad: Orient Longman, 1985, s. 297–300.
  9. ^ Brentnall, s. 280–283.