Vis kilden til Texas

{{andrebetydninger}}
{{koord|31|48|N|99|24|W|type:adm1st_region:US-TX|vis=tittel}}
{{Infoboks_USA_delstater 
| navn=Texas
| delstat=Texas
| bilde=Texas in United States.svg
| hovedstad=[[Austin]] 
| størsteby=[[Houston]] 
| nummer=28 
| unionår=1845 
| forkortelse=TX
| tidssone=-5/-6/-7
| kart=Map of USA TX.svg
}}
'''Texas''' er en [[USAs delstater|delstat]] i de sentralsørlige delene av [[USA]]. Texas er den nest største [[delstat]]en i både areal (etter [[Alaska]]) og folketall (etter [[California]]), med et totalt folketall på 28 millioner mennesker fordelt på {{formatnum:696200}} km². [[Houston]] er den største byen og den fjerde største byen i USA. Andre store og viktige byer er [[San Antonio]], [[El Paso]], [[Dallas]], [[Fort Worth]] og delstatshovedstaden [[Austin]]. 

Texas har en rekke ulike landskap og er en del av både [[Deep South]] og den [[ørken]]aktige sørvestlige delen av USA. På en reise fra øst til vest får man se store [[Nåletrær|nåleskoger]] og en rekke [[eik]]eskoger, store sletter og [[prærie]]r og det store [[ørken]]området rundt [[Big Bend]]. Uttrykket «alt er større i Texas» refererer til den enorme størrelsen delstaten har. Texas er større enn [[Tyskland]], [[England]], [[Irland]], [[Nederland]] og [[Belgia]] til sammen. Delstaten har lenge vært midtpunkt for USAs [[tamfe]]industri. Dette har som tiden har gått, utviklet seg til det cowboyinntrykket mange har av delstaten. Både historisk og kulturelt har Texas alltid blitt regnet som hovedlandet i [[Sørstatene]] og det sørlige USA. 

Det kjente uttrykket «six flags over Texas» kommer ifra alle flaggene Texas har brukt opp igjennom tiden. [[Spania]] var det første landet som hevdet suverenitet over delstaten. Senere har både [[Frankrike]], [[Mexico]] og USA gjort det samme. I [[1836]] frigjorde Texas seg fra Mexico, og Texas ble en selvstendig stat. [[Republikken Texas]] varte i ni år til Texas ble annektert i [[USA]] og ble USAs 28. delstat [[29. desember]] [[1845]]. Texas var også en del av [[Amerikas konfødererte stater]] under [[den amerikanske borgerkrigen]]. 

Ved funnet av [[råolje|olje]] på begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk delstaten en kolossal økonomisk oppgang. Etter dette har Texas vært blant USAs rikeste stater{{tr}}. I løpet av det første tiåret av det tjueførste århundret gikk Texas forbi [[New York State|New York]] og ble den nest største økonomien i USA.<ref>[http://www.usatoday.com/money/economy/2011-06-20-state-gdp-growth_n.htm Texas wins in U.S. economy shift] USA Today, 21. juni 2011</ref> Spesielt har veksten innen høyteknologi, høyere utdannelse og biomedisinsk forskning vært sterk de siste tiårene.

== Historie ==
[[Fil:Group of Apaches.jpg|thumb|[[Apasje]]indianere.]]
[[Fil:Location of Republic of Texas.png|thumb|[[Republikken Texas]] var en selvstendig [[stat]] i 9 år.]]
[[Urfolk i Amerika|Indianerstammer]] som en gang bodde innenfor grensene til dagens Texas inkluderer [[apasje]], [[atakapan]], [[bidai]], [[caddo]], [[comanche]], [[cherokee]], [[kiowa]], [[tonkawa]], [[wichita]] og [[karankawa]]. I dag er det tre [[føderal]]t anerkjente indianerstammer med tilhørighet i Texas: ''Alabama-Coushatta Tribe of Texas'', ''Kickapoo Traditional Tribe of Texas'' og ''Ysleta Del Sur Pueblo of Texas''. 

I [[1543]] oppdaget [[Luis de Moscoso]] olje i det området som siden 1845 er kjent som Texas. Da de første spanske oppdagerne ankom var området bare tynt befolket av ulike indianerstammer. I årene 1720&ndash;22 ble det okkupert av [[José de Azlor y Virto de Vera|marki de Aguayo]] på grunn av Spanias frykt for at Frankrike skulle legge beslag på territoriet. 

I [[1803]] gjorde USA krav på området i forbindelse med [[Louisiana-kjøpet]], men området forble spansk. I [[1820-årene]] begynte området å bli befolket av amerikanske [[Gårdbruker|farmere]] som bosatte seg der, og i [[1833]] gjorde teksanerne opprør og erklærte seg uavhengige. I mars [[1836]] stormet meksikanske styrker under ledelse av [[Antonio López de Santa Anna]] fortet [[Alamo]], og nesten 200 amerikanere mistet livet. Blant de drepte var [[oberst]] [[Jim Bowie]] og [[kongressen (USA)|kongress]]mannen [[Davy Crockett]]. I april samme år beseiret [[Sam Houston]] meksikanerne i [[slaget ved San Jacinto]], og Antonio López de Santa Anna ble tatt som krigsfange. Dette førte til at en egen uavhengig stat, [[Republikken Texas]], ble opprettet, og den kom til å bestå i nesten ti år. Den 12. oktober 1838 trakk Republikken Texas sin søknad om å bli en del av USA. [[12. april]] [[1844]] ble Texas et amerikansk territorium, og [[23. juni]] [[1845]] godkjente Texas USAs annektering hvilket førte til et spent forhold til Mexico. I desember 1845 ble Texas USAs 28. delstat som [[slavestat]] og avsto derfor [[Oklahoma Panhandle|områdene nord for 36°30' breddegrad]] som var nordgrensen for slavehold i unionen. USA og Mexico undertegnet [[Guadalupe Hidalgo-traktaten]] i 1848 som innebar at Mexico måtte avstå alt land nord for [[Rio Grande]]. Mexico fikk 18 millioner dollar og erkjente Texas som en del av USA. I januar 1861 trådte Texas ut av Unionen og gikk inn i [[Amerikas konfødererte stater]], og i 1870 ble de gjenopptatt i Unionen. 

I 1870- og 1880-årene ble indianerstammene drevet ut med makt, og utbyggingen av jernbanen banet vei for nybyggerne. Kvegdriften fikk et oppsving og skapte myten om Texas som den virkelige «Vill vest»-staten. I begynnelsen av 1900-tallet fikk oljen stor betydning, og [[Houston]] og [[Dallas]] ble på den tiden regnet som to av de mest velstående byene i verden.{{hvem}} 

President [[John F. Kennedy]] ble skutt og drept i Dallas [[22. november]] [[1963]]. 

USAs tidligere president [[George W. Bush]] var [[guvernør]] i Texas i årene 1995&ndash;2000. 
[[Fil:Welcome to Texas sign, 2008.jpg|thumb|Velkomstskilt i Texas.]]
[[Fil:National-atlas-texas.png|thumb|Kart over Texas.]]
[[Fil:Dallas Downtown.jpg|thumb|[[Dallas]].]]

== Geografi ==
Texas er USAs nest største delstat både i areal (etter [[Alaska]]) og i folketall (etter [[California]]). Texas er også hjem til en rekke av [[Nord-Amerika]]- og USAs største byer. Dette inkluderer byer som [[Houston]], [[Dallas]], [[San Antonio]], [[Fort Worth]] og [[El Paso]]. [[Austin]] er delstatshovedstad, fylkeshovedstad i [[Travis County]] og den 4. største byen i staten. Texas er større enn Tyskland, England, Irland, Nederland og Belgia til sammen. Staten er lokalisert i de sørlige delene av [[Great Plains]], som ender ved [[Østlige Sierra Madre]] i det nordlige [[Mexico]]. Det er i den sentralsørlige delen av USA. 

Delstatens store størrelse og unike historie har gjort Texas til en av de viktigste delstatene i USA. Staten kan sies og ligge i både sørlige- og sørvestlige deler av USA. Delstatens enorme areal, økonomi og kultur er lett gjenkjennelig. Østlige, sentrale og nordlige deler av delstaten har større likheter med det sørlige USA enn det sørvestlige USA. Vest-Texas og Sør-Texas derimot har betydelig større likheter og kan lettere assosieres med det sørlige USA. 

Texas har en stor variasjon i de geografiske forholdene, som følge av den kolossale størrelsen. Her finnes både store [[fjellkjede]]r og fruktbare sletter. Klimaet varierer mellom årstidene. De fleste steder er det kjølige vintere og brennende varme somre. En rekke [[orkan]]er og [[tornado]]er rammer Texas regelmessig. 

[[Rio Grande]], [[Red River]] og [[Sabine River]] utgjør naturlige statsgrenser til [[Oklahoma]] i nord, [[Louisiana]] og [[Arkansas]] i øst og de [[Mexico|meksikanske]] delstatene [[Chihuahua (delstat)|Chihuahua]], [[Nuevo León]] og [[Tamaulipas]] i sør. [[Texas Panhandle]] (den kvadrat-formede toppen av Nord-Texas) har en østlig grense med Oklahoma på 100° V, en nordlig grense med Oklahoma på 36°30 N og en vestlig grense med delstaten [[New Mexico]] på 103° V. Storbyen El Paso ligger på det vestligste punktet i delstaten, på 32° N inntil Rio Grande. 

Texas utgjør til sammen 7 prosent av USAs totale land- og vannarealer. Delstaten er den nest største i USA, etter Alaska, og er den sørligst liggende delstaten. Delstatshovedstaden, Austin, er den sørligste delstatshovedstaden av de 48 fastlandsstatene i USA. Kun overgått av [[Honolulu]], [[San Juan]] og [[Hagåtña]] i hele unionen. 

Av innbyggerne deles staten normalt inn i fem regioner – Nord-Texas, Øst-Texas, Sentral-Texas, Sør-Texas og Vest-Texas. Enkelte ganger kalles også Panhandle for en egen region. Men ifølge den offisielle oppdelingen deles staten inn i følgende fire regioner – [[Gulf Coastal Plains]], [[Interior Lowlands]], [[Great Plains]] og [[Basin and Range Province]]. Bakgrunnen til den ulike oppdelingen, er forskjellen mellom politisk geografi og den fysiske geografien. 

Texas har et totalt areal på 696,241 km². Den lengste rette statsgrensen er fra det nordvestlige hjørnet av Panhandle til Rio Grande sør for [[Brownsville (Texas)|Brownsville]]. Texas er så stor at den vestlige byen El Paso, er nærmere [[San Diego]], [[California]] enn [[Beaumont (Texas)|Beaumont]] i den østlige delen av staten. Beaumont på den andre siden, er nærmere [[Jacksonville]], [[Florida]], enn den er El Paso. [[Texarkana (Texas)|Texarkana]], som ligger i det nordøstlige hjørnet av delstaten, har samme avstand til [[Chicago]], [[Illinois]] som til El Paso. [[Dalhart]], i det nordvestlige hjørnet av Texas, er nærmere delstatshovedstedene i [[Kansas]], [[Colorado]], [[New Mexico]], [[Oklahoma]] og [[Wyoming]] enn sin egen delstatshovedstad. 

Delstatens geografiske midtpunkt er 24 km nordøst for [[Brady]] i [[McCulloch County]] i Sentral-Texas. [[Guadalupe Peak]], på 2&nbsp;667 m over havet, er det høyeste punktet i Texas. Det laveste punktet, er der Texas møter [[Mexicogulfen]]. Texas har fem statsskogsområder og 120 delstatsparker på til sammen over 2&nbsp;450 km². Det er 3&nbsp;700 elver og 15 store elvesystemer på et areal større enn 307&nbsp;385 km². 

Texas har 254 [[Fylke (USA)|fylker]], 10 klimasoner, 14 jordregioner og 11 økologiske regioner. Delstaten deles inn etter geologi, topografi, politiske bestemmelser, dyre- og planteliv og regnavfall. 

=== Fylker ===
[[Fil:Texas counties map.gif|thumb|Kart over [[Fylke (USA)|fylkesinndelingen]] i Texas.]]
Texas har 254 [[Fylke (USA)|fylker]], mer enn noen annen amerikansk delstat. Staten var historisk inndelt i bykommuner under lokale myndigheter, som igjen var styrt av spanske og meksikanske myndigheter. Da Texas ble et selvstendig land i 1836, var staten delt inn i 23 fylker. Disse ble senere, som følge av uenigheter og krav om lokalmyndigheter, delt inn i flere og mindre fylker. Det yngste av fylkene, er [[Kenedy County]] som ble opprettet i 1921. 

Hvert fylke er styrt av en kommisjonær rett bestående av fire valgte kommisjonærer og en fylkesdommer valgt av landets stemmer. I de mindre fylkene har fylkesdommeren oppgaven med å utføre juridisk arbeid, mens i de større fylkene har dommeren kun ansvar for og styre retten. Sheriffer og skatteinnkrevere er valgt ved stemmevalg. Alle fylkesvalgene er partiavhengige. I Texas har, i motsetning til mesteparten av de andre delstatene, byene større myndighet enn fylkene. 

=== Byer ===
:''Utdypende artikkel: [[Liste over byer i Texas|Texas' byer]]''
Listen under viser de 20 største byene i Texas etter innbyggertall.
{| class="wikitable sortable"
|- 
!Rangering
!Innbyggere
!Navn
|-
| 1
| 2 145 146
|[[Houston]]
|-
| 2
| 1 359 758
|[[San Antonio]]
|-
| 3
| 1 223 229
|[[Dallas]]
|-
| 4
| 820 611
|[[Austin]]
|-
| 5
| 758 738
|[[Fort Worth]]
|-
| 6
| 665 568
|[[El Paso]]
|-
| 7
| 373 698
|[[Arlington (Texas)|Arlington]]
|-
| 8
| 307 953
|[[Corpus Christi (Texas)|Corpus Christi]]
|-
| 9
| 269 776
|[[Plano (Texas)|Plano]]
|-
| 10
| 241 935
|[[Laredo]]
|-
| 11
| 233 740
|[[Lubbock]]
|-
| 12
| 231 517
|[[Garland (Texas)|Garland]]
|-
| 13
| 220 702
|[[Irving (Texas)|Irving]]
|-
| 14
| 193 675
|[[Amarillo]]
|-
| 15
| 179 100
|[[Grand Prairie (Texas)|Grand Prairie]]
|-
| 16
| 178 430
|[[Brownsville (Texas)|Brownsville]]
|-
| 17
| 152 281
|[[Pasadena (Texas)|Pasadena]]
|-
| 18
| 142 674
|[[Mesquite (Texas)|Mesquite]]
|-
| 19
| 136 067
|[[McKinney (Texas)|McKinney]]
|-
| 20
| 133 742
|[[McAllen (Texas)|McAllen]]
|}

=== Klima ===
[[Fil:Map of Texas temperatures.svg|miniatyr|Årlig gjennomsnittstemperatur i Texas]]
[[Fil:Map of Texas precipitations.svg|miniatyr|Gjennomsnittlig årsnedbør i Texas]]
{{utdypende|Klima i Texas}}
Det store arealet og plasseringen av det gjør at Texas havner innen flere [[klimasoner]] som gir staten veldig variable værforhold. [[Texas Panhandle]] har kaldere vintere enn Nord-Texas, mens [[Gulfkysten]] har milde vintere. Texas har store nedbørsvariasjoner. [[El Paso]], på det vestligste punktet i delstaten, har så lite som 200 mm årlig regnfall. [[Houston]], i den sørøstlige delen av Texas, har mer enn 1 400 mm nedbør årlig. [[Dallas]] i Nord-Texas har en årlig nedbørsmengde på 940 mm. 

Snø finnes hver vinter i Panhandle og i det store fjellandskapet i Vest-Texas. Nord-Texas og Øst-Texas har snø ca. hvert annethvert år, mens [[San Antonio]] og kystområdene ikke har snø ved normale værforhold.

Sommertemperaturene varierer for det meste mellom 26 ℃ i fjellandskapet i vest og på [[Galveston Island]] ved kysten i sørøst, til temperaturer rundt 40 ℃ i [[Rio Grande Valley]] i Sør-Texas. Gjennomsnittstemperaturen for hele Texas ligger på 32 ℃. Natt-temperaturene om sommeren er noe kaldere og varierer fra 14 ℃ i Vest-Texas til 27 ℃ i [[Galveston]] i Øst-Texas. 

[[Tordenvær]] rammer Texas ofte, spesielt i de østlige og nordlige delene av staten. Nesten hele Nord-Texas er en del av [[Tornado Alley]], som er et område med mye [[tornado]]er i USA. Texas har flest tornadoer i hele unionen inkludert [[biland]] som [[Guam]] og [[Puerto Rico]]. Det gjennomsnittlige antallet tornadoer pr. år er 139. Tornadoene rammer som regel hardest i Panhandle og Nord-Texas og kommer som regel i april, mai eller juni måned. 

De mest ødeleggende [[Tropisk syklon|tropiske syklonene]] som har rammet USA opp igjennom tiden, har rammet Texas. Over 400 mennesker i [[Indianola]] ble drept av en syklon i 1875, fulgt av en i 1886 som utslettet byen fullstendig. Under [[Galveston-orkanen 1900]] omkom muligens over 12&nbsp;000 mennesker bosatt i Galveston-området. Dette er den dødeligste [[naturkatastrofe]]n som har rammet USA noen gang. Andre store orkaner har vært [[Orkanen Audrey]] i 1957, [[Orkanen Carla]] i 1961, [[Orkanen Beulah]] i 1967, [[Orkanen Alica]] i 1983, [[Orkanen Rita]] i 2005, [[Orkanen Ike]] i 2008 og [[Orkanen Harvey]] i 2017

Texas sender ut mer [[drivhusgass]] enn noen annen amerikansk delstat. Staten slipper ut mer enn 680 milliarder kilo av [[karbondioksid]] årlig. Som en selvstendig [[stat]], ville Texas havnet på 7.-plass i verden over utslippere av CO<sub>2</sub>. Grunner til de store utslippene er store fabrikker og produksjonsindustri.

=== Geologi ===
Texas er en av de sørligste av de [[USA|amerikanske]] [[delstat]]ene, og utgjør den nederste delen av [[Great Plains]]. De eldste steinene i Texas kan dateres til [[mesoproterozoikum]] og er ca. 1,600 millioner år gamle. Disse steinene kan for eksempel bli funnet i [[Llano]], [[Van Horn]] og i [[Franklin Mountains (Texas)|Franklin Mountains]] ved [[El Paso]] i Vest-Texas. Mellom 14 og 19 km av [[sediment]]er er i dag under Texas, og stor produksjon av [[olje]] finner sted ved disse områdene. [[Oligocen]]ske [[vulkan]]ske steiner er stort sett funnet rundt [[Big Bend]] i Vest-Texas. Ettersom [[delstat]]en befinner seg langt fra aktive platetektonikkgrenser, finnes det ingen [[vulkan]]er og få [[jordskjelv]] i staten.

== Politikk ==
Som en delstat i det sørlige USA, står [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] sterkt i staten. Derimot før [[den amerikanske borgerkrigen]] dominerte [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] delstatspolitikken. Da president [[Lyndon Johnson]] ([[Det demokratiske parti|D]]) (som for øvrig var fra Texas) undertegnet [[Civil Rights Act]] i [[1964]], sa presidenten: «vi har mistet [[Sørstatene]] for denne generasjonen». Staten er sterkt preget av en [[Konservatisme|konservativ]] skattepolitikk og et konservativt [[Kristendom|kristent]] verdisyn. 

Siden 1980 har flesteparten av innbyggerne støttet Det republikanske parti ved samtlige valg. I både [[Presidentvalget i USA 2000|2000]] og ved gjenvalget i [[Presidentvalget i USA 2004|2004]], vant [[George W. Bush]] ([[Det republikanske parti (USA)|R]]) overlegent i delstaten. Dette som følge av en stor popularitet på hjemmebane etter at han var guvernør i [[delstat]]en. [[John McCain]] ([[Det republikanske parti (USA)|R]]) vant også presidentvalget i [[Presidentvalget i USA 2008|2008]]. I samtlige valg stemmer området rundt [[Austin]] demokratisk. Storbyene [[Houston]] og [[Dallas]] er delt 50/50, mens andre mindre byer over hele Texas stemmer republikansk i flertall. 

I 2019 var en overlegen majoritet av delstatens politikere republikanere. Begge senatorene og 23 av 36 kongressrepresentanter, samtlige delstatsverv og klare flertall i begge delstatskamre var republikanere. De demokratiske velgerne i delstaten består for det meste av minoriteter i storbyene, i tillegg til folk flest rundt hovedstadsområdet. 

== Økonomi ==
Texas' høye innbyggertall, overflod av [[naturressurs]]er og store variasjon i både geografi og innbyggere, har gitt Texas en stor og variert økonomi. Siden [[olje]] ble funnet, har staten ofte blitt kallet «parafinindustriens stat». Statens kolossale vekst i økonomi har gitt Texas en sterk [[urbanisering]]. I 2005 var byene hjem til to tredjedeler av innbyggerne i Texas. 

Delstaten er kjent for å være en stat med lave skatter og et lite offentlig tjenestetilbud. Ifølge [[Tax Foundation]] har Texas blant de laveste skattene i USA, og havner på en 7. laveste plass blant delstatene i USA. [[Site Selection Magazine]] kåret Texas i 2004 som USAs mest business-vennlige delstat. 

Texas er den nest rikeste delstaten i USA, med en GSP på 1,09 billioner [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]]. Som en selvstendig stat, ville Texas kommet på en 7.-plass i verden rangert etter GDP.{{tr}} Texas er også USAs største eksportør, og sender årlig varer for over 100 milliarder amerikanske dollar til land utenfor USA.{{tr}} Texas har den nest største arbeidskraften i USA, med over 11 millioner mennesker i arbeid. De lave skattene og en positiv holdning til private selskaper, har ført til en enorm positiv utvikling i både folketallet og økonomien.{{tr}} Økonomisk utvikling for fremtiden har siden 2003 vært en av guvernørens hovedsatsing.{{tr}} 

Mye av de økonomiske forholdene er regionbasert. For eksempel er tømmerindustri den viktigste økonomien i Øst-Texas, mens den ikke en gang er aktiv andre deler av delstaten. Biomedisinsk forskning, skipsfart og flygning står for mesteparten av økonomien i Houston. Økonomien i Dallas derimot er dominert av forsvarsproduksjon og utvikling av informasjonsteknologi. Vest-Texas og [[Panhandle]] har [[petroleum]]sindustri og gårdsbruk som sin viktigste inntektskilde. 

Den enorme økonomiske veksten i Texas er et resultat av ledig arbeidskraft, billig hus, lave skatter, store utdannelsestilbud, tiltrekkende vær- og klimaforhold, og en økonomisk politikk basert på få reguleringer fra myndighetenes side. Olje- og gassfunnene er også en viktig bakgrunn for den økonomiske veksten.

Texas har flere [[gårdsbruk]] enn noen annen delstat i USA, og har den høyeste husdyrbestanden i Amerika. [[Kveg]] er statens viktigste jordbruksvare og Texas produserer flere sau- og geiteprodukter enn noen annen amerikansk stat. Texas leder også nasjonalt i [[bomull]]s- og brødkornsproduksjon. Fiskeindustri og mineralressurser er etter hvert også blitt en stor inntektskilde. Texas leder også på nasjonalt nivå i produsering av sement, slipt stein, kalk, salt, sand og singel. 

Siden oljefunnet ved [[Spindletop]] i [[Beaumont (Texas)|Beaumont]] i fylket [[Jefferson County]], har energi vært viktig for alle SPØK-forholdene (sosialt, økonomisk, politisk og kulturelt). I tillegg har disse arbeidssektorene vært dominerende siden funnet. Ifølge [[Energy Information Administration]], bruker Texas mer energi enn noen annen delstat i USA. Til tross for [[elektrisitetskrisen i California 2000-2001]], har Texas enda en [[Deregulering|deregulert]] elektrisitet. 

[[Railroad Commission of Texas]] har ansvaret for olje- og gassindustrien, gassutnyttingen, trygging av oljerør, petroleumsindustrien og kull- og urangruvedriften. Texas har lenge vært kjente for sitt enorme petroleumsdepositum på over 790&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;m³. Petroleumsdepositumet utgjør til sammen en fjerdedel av USAs totale reservat. [[Baytown Refinery]] i Houston har det største raffineri i hele Nord-Amerika. Texas produserer også en fjerdedel av USAs naturgassforbruk, mer enn noen annen stat. Mange av de største petroleumsselskapene i USA, har hovedkvarter i Texas. Det inkluderer selskaper som [[ConocoPhillips]], [[Exxon Mobil]], [[Halliburton]], [[Valero]] og [[Marathon Oil]]. 

Texas leder også i USAs utvikling av fornybare ressurser, og produserer mest [[vindkraft]] i Amerika. Verdens største [[vindmøllepark]]er ligger i [[Taylor County|Taylor]]- og [[Nolan County]] i Texas. Det enorme landbruket og tømmerhogsten gir Texas et enormt biomassepotensial. Staten har også det største potensial for [[solenergi]] i Nord-Amerika. 

En rekke høyteknologiske selskaper og industrier finner sted i Texas. Mange av verdens største teknologiselskaper holder til i staten, deriblant [[Dell]], [[Texas Instruments]], [[Perot Systems]], [[At&T]] og [[Electronic Data Systems]] (EDS). 

Delstaten er også et viktig [[romfart]]sområde i USA, og er blant annet hjem til [[NASA]]s [[Lyndon B. Johnson Space Center]], som ligger i det sørøstlige Houston. I [[Fort Worth]] ligger blant annet [[Lockheed Martin’s Aeronautics division]] og [[Bell Helicopter Textron]]. Lockheed i Fort Worth har blant annet utviklet suksessrike [[F-16 Fighting Falcon]] og oppfølgeren [[F-35 Lightning II]]. 

Sterke økonomiske sektorer i de nyere dager er hovedsakelig basert på forretningsvirksomhet. [[Grossist]] og bank- og forsikringsvirksomhet har etter hvert spilt viktige økonomiske roller i staten. Dallas-Fort Worth området var hjemstedet til USAs andre [[kjøpesenter]], [[Highland Park Village]]. I dag har området flere kjøpesenter enn noe annet sted i Amerika. 

[[Mexico]] er statens viktigste handelspartner, og importerer mer enn en tredjedel av delstatens totale eksport. 

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 1.100,0 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
|  4,9%
|
|  2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
|  16,3%
|
|  2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
|  34.257 US$
|
|  2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

== Befolkning ==
{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 1850
| navn = Texas
| til = 2023
| ref = 
| max = 32000000
| y1n  = 1850 | y1p  = 212592 
| y2n  = 1860 | y2p  = 604215
| y3n  = 1870 | y3p  = 818579
| y4n  = 1880 | y4p  = 1591749
| y5n  = 1890 | y5p  = 2235527
| y6n  = 1900 | y6p  = 3048710
| y7n  = 1910 | y7p  = 3896542
| y8n  = 1920 | y8p  = 4663228
| y9n  = 1930 | y9p  = 5824715
| y10n = 1940 | y10p = 6414824
| y11n = 1950 | y11p = 7711194
| y12n = 1960 | y12p = 9579677
| y13n = 1970 | y13p = 11196730
| y14n = 1980 | y14p = 14229191
| y15n = 1990 | y15p = 16986510
| y16n = 2000 | y16p = 20851820
| y17n = 2010 | y17p = 25145561
| y18n = 2020 | y18p = 29145505
| y19n = 2023 | y19p = 30503301
|fotnote=1910–2020<ref name="Historical Population Change Data">{{cite web |title=Historical Population Change Data (1910–2020) |url=https://www.census.gov/data/tables/time-series/dec/popchange-data-text.html |website=Census.gov |publisher=United States Census Bureau |access-date=2021-05-01 |archive-date=2021-04-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210429012609/https://www.census.gov/data/tables/time-series/dec/popchange-data-text.html |url-status=dead }}</ref>
}}

Befolkningssenteret i Texas er lokalisert i byen [[Holland (Texas)|Holland]] i [[Fylke (USA)|fylket]] [[Bell County (Texas)|Bell County]]. 

I [[2005]] nådde innbyggertallet 22,8 millioner. Dette var en økning på 388&nbsp;419 (eller 1,7 %) siden året før, og en vekst på over 2 millioner (9,6 %) siden år [[2000]]. I samtlige befolkningskategorier – naturlig (antall fødsler minus antall dødsfall), nettoinnvandring og nettoimmigrasjon – har Texas sett en økning. Denne naturlige økningen var på 1&nbsp;155&nbsp;182 mennesker (1.948.398 fødsler minus 793&nbsp;216 dødsfall). [[Immigrasjon]] fra områder utenfor [[USA]] resulterte i en økning på 663&nbsp;161 mennesker, og [[immigrasjon]] fra områder innenfor [[USA]] i 218&nbsp;722 mennesker. På [[1990-tallet]] ble Texas ble den nest mest befolkningsrike [[delstat]]en i [[USA]]. 

I [[2004]] utgjorde mennesker som er født i utlandet, over 3,5 millioner mennesker. Noe som utgjorde 15,6 % av statens totale befolkning. Det er også antatt at over 1,2 millioner ulovlig immigranter er bosatt i staten, hovedsakelig fra [[Mexico]]. Ulovlig innvandrere utgjør mer enn 1/3 av den utenlandsfødte befolkning og står for 5,4 % av statens totale befolkning. 7,8 % av innbyggerne er under 5 år gamle, 28,2 % er under 18 år og 9,9 % er over 64 år. Kvinner utgjør 50,4 % av befolkningen. 

Tall fra år [[2000]], viste at 68,76 % hadde [[engelsk]] som [[morsmål]]. 27,00 % hadde [[spansk]] som [[morsmål]]. Andre språk som snakkes etter [[vietnamesisk]] (0,63 %), [[kinesisk]] (0,48 %), [[tysk]] (0,42 %) og [[fransk]] (0,32 %). [[Tysk]] inkluderer [[texastysk]] og [[fransk]] inkluderer [[cajunfransk]]-talende minoriteter. 

I [[2006]] så den etniske befolkningsoppdelingen slik ut: 71,5 % hvite amerikanere, 11,6 % afroamerikanere, 3,3 amerikanske asiater, 0,6 % amerikanske indianere og 13 % andre. Andre utgjør hovedsakelig [[mestis|mestiser]] fra [[Latin-Amerika]]. 25,3 % av befolkningen stammer fra [[Mexico]], 10,9 % fra [[Tyskland]], 10,5 % fra [[Afrika]], 7,2 % fra [[England]] og 7,2 % fra [[Skottland]] eller [[Irland]]. 

Det meste av Øst-Texas, Sentral-Texas og Nord-Texas er bebodd av hvite [[Protestantisme|protestanter]], som hovedsakelig stammer ifra [[Storbritannia]]. Store deler av både Sentral-Texas og de sørøstlig-sentrale områdene av [[delstat]]en er bebodd av hvite som stammer ifra [[Tyskland]]. [[Afroamerikaner]]ne har historisk bodd flest i Øst-Texas. Dette var historisk hovedområdet for [[bomull|bomulls]]produksjon og slavearbeid. 

Andre store befolkningsgrupper i Texas, består av mange ulike grupper blandet. Nord-Texas ble bebodd av [[Tyskland|tyskere]], hovedsakelig i områdene rundt [[Fredericksburg (Texas)|Fredericksburg]] og [[New Braunfels]]. Etter [[Revolusjonene i 1848|Den europeiske revolusjonen]] i [[1848]], kom tusenvis av immigranter fra [[Europa]]. Disse var hovedsakelig fra [[Nederland]], [[Tyskland]] og [[Sveits]], i tillegg til mindre grupper fra [[Østerrike]], [[Polen]], [[Russland]], [[Skandinavia]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]] og [[Italia]]. En kolossal innvandring fra [[Frankrike]] og de [[fransk]]-talende områdene i [[Canada]], varte inntil starten på [[første verdenskrig]]. Innflytelsen fra de [[Europa|europeiske]] innvandrerne, har enda en stor påvirking på samfunnet i Texas. Hovedsakelig i forhold til musikksjangre, stedsnavn, kunst og mat. I [[Fylke (USA)|fylket]] [[Lavaca County]] er befolkningen dominert av innvandrere fra [[Tsjekkia]], mens [[Nederland (Texas)|Nederland]] er dominert av [[Nederland|nederlendere]]. 

Mer enn en tredjedel av innbyggerne er fra land i [[Latin-Amerika]]. Mesteparten av dem er innflyttere fra [[Mexico]], [[Sentral-Amerika|Sentral]]- og [[Sør-Amerika]], mens mesteparten har forfedre som flyttet til område før Texas fikk sin selvstendighet i [[1836]]. [[Latin-Amerika|Latinamerikanere]] utgjør den største delen av befolkningen i [[Fylke (USA)|fylker]] som [[Duval County (Texas)|Duval County]] og [[Bexar County]]. [[San Antonio]] i [[Bexar County]], har over 1 million bosatte [[Latin-Amerika|latinamerikanere]]. Den [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] befolkningsveksten er også den sterkeste befolkningsveksten i [[delstat]]en. Dette skjer for det meste igjennom [[immigrasjon]] fra [[Mexico]] i sør, og inkluderer den etter hvert store ulovlige [[innvandring]]en som finner sted ved Texas-[[Mexico]] grensen. Texas har den nest største andelen [[Latin-Amerika|latinamerikanere]] i [[USA]], kun overgått av [[California]]. [[Latin-Amerika|Latinamerikanere]] dominerer folketallet i sør, de sørlige sentrale delene og ikke minst i Vest-Texas. Det finnes også store antall [[Mexico|meksikanere]] i storbyer som [[Dallas]], [[Houston]] og [[Austin]]. Den enorme innvandringen, er grunnen til at den gjennomsnittlige alderen i Texas er noe lavere enn i resten av [[USA]]. 

[[Afroamerikaner]]e utgjorde en gang 1/3 av innbyggertallet i Texas. Disse var bosatt hovedsakelig i de østlige delene og kom i løpet av det [[19. århundre]]. [[Afroamerikaner]]e utgjør 20 % av befolkningen i [[Fort Worth]] og ca. 10 % av befolkningen i [[San Antonio]]. [[Afroamerikaner]]e utgjør til sammen 11,5 % av dagens befolkning i Texas. 

I de senere årene har også den [[asia]]tiske befolkningen økt kraftig. Dette har spesielt skjedd i områdene rundt [[Houston]], hvor de har utviklet sin egen [[Chinatown]]. Også en rekke bydeler i vestlige og nordlige [[Dallas]] har en stor andel [[asia]]ter. Av [[asia]]tene i Texas stammer de fleste ifra [[Vietnam]], [[Pakistan]], [[Kina]], [[Filippinene]], [[Korea]] og [[Japan]]. Områdene rundt [[Gulfkysten]] har det største antallet [[asia]]ter i staten. Bakgrunnen til det, er fiskeindustrien som har trukket til seg titusener fra land som [[Vietnam]], [[Filippinene]] og [[Kina]] på [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]]. 

Bosatte [[indianer]]e i Texas i dag består av blant annet [[Alabama (folk)|alabama]], [[Apasje|apache]], [[atakapan]], [[bidai]], [[caddo]], [[cherokee]], [[chickasaw]], [[choctaw]], [[comanche]], [[coushatta]], [[hueco]], [[karankawa]], [[kiowa]], [[lipan]], [[muscogee]], [[natchez]], [[quapaw]], [[Seminole (indianerstamme)|seminole]], [[tonkawa]], [[Wichita (folk)|wichita]] og en rekke andre. [[Indianer]]ne utgjør omtrent 0,5 % av statens totale innbyggertall. 

=== Religion ===
Texas er en del av det sterke [[Konservatisme|konservative]] [[Protestantisme|evangelistisk-protestantiske]] [[Bibelbeltet]] i [[USA]]. Texas har også den største prosentandelen [[Kristendom|kristne]] i [[USA]]. [[Dallas]] og [[Fort Worth]] er hjem til tre [[Protestantisme|evangeliske]] seminarer og flere av [[Amerika]] og verdens største [[megakirke]]r. Dette inkluderer blant annet pastor [[T.D. Jakes]] sitt [[Potter’s House]] og pastor [[Jack Grahams]] sin [[Prestonwood Baptist]]. [[Houston]] er hjem til [[USA]]- og verdens største [[kirke]], [[Lakewood Church]] som styres av pastor [[Joel Osteen]]. [[Lubbock County]] i det nordvestlige Texas, har [[USA|USAs]] fleste [[kirke]]r i forhold til innbyggertallet. 

De [[kirke]]ne med flest medlemmer i år [[2000]] var [[Den katolske kirke i USA|Catholic Church]] med 4&nbsp;368&nbsp;969 medlemmer, [[Southern Baptist Convention]] med 3&nbsp;519&nbsp;459 medlemmer og [[United Methodist Church]] med 1&nbsp;022&nbsp;342 medlemmer. [[Protestantisme|Evangelisk kristendom]] har en sterk påvirkning på både de sosiale, kulturelle og politiske forholdene i staten. Delstatshovedstaden [[Austin]] med området rundt, regnes av mange som betydelig mer sekulært enn resten av Texas. 

I tillegg til de store antall [[Kristendom|kristne]], finnes det også en rekke andre trossamfunn i Texas. Blant annet har staten en rekke [[Jødedom|jøder]] med en unik Texas-historie. Over 120&nbsp;000 [[Jødedom|jøder]] er bosatt i [[Dallas]] og [[Houston]]. Til sammen finnes det også over 400&nbsp;000 [[muslim]]er i staten, som hovedsakelig har innvandret i nyere tid. Texas har den laveste andelen [[Ateisme|ateister]] i [[USA]]. 

I år [[2000]] var religionsoppdelingen i Texas slik:

* [[Protestantisme|Evangelisk kristne protestanter]] – 24,4 %
* Andre [[Protestantisme|kristne protestanter]] – 8,1 %
* [[Ortodoks kristendom|Ortodokse kristne]] – 0,1 %
* [[Romersk katolsk kirke|Romersk katolske kristne]] – 21,0 %
* [[Hinduisme|Hinduer]], [[Sikhisme|sikher]], [[Buddhisme|buddhister]] og [[Islam|muslimer]] – 2,0 %
* Andre – 11,5 %

== Kultur ==
Kulturen i Texas har lenge vært en blanding mellom [[Dixie]]- og [[Mexico|meksikansk]] kultur. Et bokstavelig resultat av denne blandingen er [[Tex-Mex-mat|Texmex-mat]], som etter hvert har blitt et kjennetegn for [[delstat]]en. Moderne [[Nord-Amerika|nordamerikansk]] popkultur har et betydelig større preg i storbyene enn i de mindre byene rundt om. Kulturen ellers er mye preget av den store andelen [[Mexico|meksikanere]] og andre [[Latin-Amerika|latinamerikanere]] som påvirker deres kultur med [[Sørstatene|sørstatskulturen]]. 

Ellers har Texas, spesielt områdene langs [[Gulfkysten]], blitt betydelig internasjonale i kulturen. Dette er for det meste et resultat av mange utenlandske arbeidere i den etter hvert store [[olje]]industrien. Kulturen har også blitt påvirket i stor grad fra [[Midtvesten]] som følge av en omfattende [[hjerneflukt]] til Texas. Titusener har flyttet fra [[Kansas]], [[Oklahoma]], [[Missouri]], [[Nebraska]] og [[Nord-Dakota|Nord-]] og [[Sør Dakota]], som følge av [[oljeindustri]]en, utdannelsesmuligheter og ledig arbeidsplasser. 

Delstatshovedstaden har flere livekonserter enn noen annen [[USA|amerikansk]] by, i forhold til antall innbyggere i byen. Dette har gitt byen det mye brukte kallenavnet ”The Live Music Capital of the World”. Kulturen ellers i hovedstadsområdet er preget av nattklubbkultur på [[6th Street]], filmmusikk og den årlige multimediafestivalen [[South by Southwest]]. Det mest sendte konsert TV-programmet i [[USA|amerikansk]] historie, [[Austin City Limits]], er også spilt inn på [[University of Texas at Austin]] i hovedstaden. [[Austin City Limites]] og [[Waterloo Records]] driver også den årlige musikkfestivalen [[Austin City Limits Music Festival]] i [[Zilker Park]]. Denne festivalen har i gjennomsnitt 65&nbsp;000 besøkende hver dag den er i gang, og har ofte over 130 opptredener per gang. 

===Musikkliv, teater og konserter===
[[Houston Theater District]] – et område med 17 høyblokker i hjertet av [[Downtown Houston]] – har det område i [[USA]] med nest flest teater (etter [[New York City]]). Området har 12.948 sitteplasser.  Det kulturelle [[Houston]] er blant annet også kjent for [[Houston Grand Opera]], [[Houston Symphony Orchestra]], [[Houston Ballet]] og [[Alley Theatre]]. 

[[Dallas]] og [[Fort Worth]] er hjem til Nord-Texas’ fleste museum. [[The Modern]] (tidligere kjent som ''Modern Art Museum of Fort Worth'') er det eldste museum i Texas, bygget i [[1892]]. [[Fort Worth]] er også hjem til [[Kimbell Art Museum]], [[Amon Carter Museum]], [[National Cowgirl Museum and Hall of Fame]], [[Will Rogers Memorial Center]] og [[Bass Performance Hall]]. [[Art District]] i [[Dallas]] er hjem til en rekke kulturelle severdigheter. Blant annet [[Dallas Museum of Art]], [[Morton H. Meyerson Symphony Center]], [[The Trammel & Margaret Crow Collection of Asian Art]] og [[Nasher Sculpture Center]]. 


Texas har lenge vært et verdenssenter for musikkinnovasjon. En rekke musikksjangre har sitt opphav i Texas. Det inkluderer blant annet [[tex-mex-musikk]], [[punk rock]], [[mariachi]], [[countrymusikk]] og [[blues]]. Noen av verdens mest kjente musikere er ifra [[delstat]]en. Det inkluderer blant annet [[Waylon Jennings]], [[Willie Nelson]], [[Buck Owens]], [[Buddy Holly]], [[Roy Orbison]], [[Hank Thompson]], [[Ray Price]], [[Stevie Ray Vaughan]], [[Pantera]], [[Selena Quintanilla]] og [[ZZ Top]]. De fleste av dem er countryartister.

===Idrett===
[[Fil:Cowboys Stadium field.jpg|thumb|left|Texas har flere high school- og collegelag i [[amerikansk fotball]] enn noen annen [[delstat]]. Her fra [[Cowboys Stadium]], hjemmearenaen til [[Dallas Cowboys]].]]
Texas er godt kjent på nasjonalt nivå for sin lidenskap for [[amerikansk fotball]]. Texas har flere high school og college fotballag enn noen annen [[delstat]]. Skoledistriktene blir ofte kritisert for det beløpet de bruker på sportsprogram og [[Amerikansk fotball|fotball]]. Staten er også hjem til to [[National Football League]] fotballag, [[Dallas Cowboys]] og [[Houston Texans]]. [[Baseball]] er den nest mest populære sporten (etter [[amerikansk fotball]]). I [[Major League Baseball]], er blant annet [[Texas Rangers (baseball)|Texas Rangers]] og [[Houston Astros]] populære baseballag. Mens innbyggerne i Vest-Texas og [[Texas Panhandle|Panhandle]] som regel er fan av Texas Rangers, er Sentral-Texas, Sør-Texas og det sørøstlige Texas dominert av Houston Astros-fans. En rekke mindre baseballag finnes også. 

Andre populære idretter inkluderer [[golf]] (som spilles året rundt på grunn av det milde klimaet), [[basketball]] (statens tre [[National Basketball Association]] lag: [[Houston Rockets]], [[San Antonio Spurs]] og [[Dallas Mavericks]]), fiske og racing. [[Lacrosse]], [[fotball]] og [[ishockey]] er mindre idretter som også er populære i staten. Ishockey fikk sitt gjennombrudd etter [[Minnesota North Stars]] ble [[Dallas Stars]] i [[1993]]. Mindre ishockeylag har også blitt populært den siste tiden. Texas er hjem til åtte av de sytten [[Central Hockey League]] (CHL) hockeylagene. Texas er også hjem til blant annet [[Houston Aeros]] og [[San Antonio Rampage]] i [[American Hockey League]] og [[Texas Wildcatters]] i [[East Coast Hockey League]] (ECHL).

===Filmer===
Mange kjente filmer er spilt inn i [[delstat]]en. Det inkluderer blant annet [[Forhekset]], [[Dr. T og kvinnene]], [[Any Given Sunday]], [[Volver]], [[Friday Night Lights]] og [[Arlington Road]]. TV-serier som [[Animal Cops: Houston]], [[Reba]], [[COPS]] og [[The Benefactor]] er også innspilt i staten. En mengde sanger finner sted i staten, deriblant ”El Paso City” ([[Marty Robbins]]), ”Is Anybody Goin’ To San Antone” ([[Charley Pride]]), ”Houston” ([[Dean Martin]]), ”All My Ex’s Live In Texas” ([[George Strait]]), ”I’ve Got Texas In My Heart” ([[Loretta Lynn]]), ”God Blessed Texas” ([[Little Texas]]), ”Northeast Texas Women” ([[Alan Jackson]]), ”Beautiful Texas” ([[Willie Nelson]]) og ”You Can’t Get The Hell Out Of Texas” ([[George Jones]]).

== Utdannelse ==
[[Fil:UTHSCSAmain.jpg|thumb|[[Texas A&M University]] i [[San Antonio]].]]
[[Fil:Ezekiel W. Cullen building 3.jpg|thumb|[[University of Houston]]]]

Texas har høyere gjennomsnittlige karakterer enn andre [[delstat]]er i fag som [[matematikk]], men lavere i leseforståelse. [[Texas Education Agency]] (TEA) administrerer samtlige offentlige skolesystemer i staten. Texas har over tusen skoledistrikter – alle av dem, med unntak av [[Stafford Municipal School District]], er uavhengig av fylkesstyret og drives på tvers av flere forskjellige by- og [[Fylke (USA)|fylkesgrenser]]. Ved flere av de offentlige skolene koster det penger å utdanne seg. [[Texas Education Agency]] har ingen autoritet over den store andelen private skoler eller [[hjemmeskole]]utdannelse. 

Studenter i Texas tar en rekke tester i løpet av utdannelsen. Det inkluderer blant annet standardtester for hele [[USA]] og [[Texas Assessment of Knowledge and Skills]] (TAKS). Disse tas både på barne- og ungdomsskolen og tester elevenes kunnskaper i lesing, skriving, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Flere av testene er lovbestemt av [[George W. Bush]] ([[Det republikanske parti (USA)|R]]) etter [[No Child Left Behind Act]]. 

Det finnes 181 college, universiteter og et dusin av andre skoleinstitusjoner i Texas. De fleste av skolene er medlem i de fem største skolesystemene: [[University of Houston]], [[University of North Texas]], [[University of Texas]], [[Texas A&M University]] og [[Texas State University]]. [[Texas Tech University]], [[The University of Texas at Austin]], [[Texas A&M University]], [[University of Hoston]] og [[University of North Texas]] er Texas' største skoler ved doktorgradsutdannelser, med et årlig antall beståtte på hele 165&nbsp;000 elever. 

Staten har også en rekke private universiteter. [[Rice University]] – en av [[USA|USAs]] ledende skoler innen forskning – ble ranket som den 17. beste skolen i [[USA]] av [[U.S. News & World Report]]. Det eldste universitetet i de sørlige delene av [[USA]], [[Southwestern University]], ble bygget mens Texas var en selvstendig [[republikk]]. 

Texas er den [[delstat]]en med minst restriksjoner av [[hjemmeskole]]r. Hverken det lokale skoledistriktet, myndighetene eller [[Texas Education Agency]] har autoriteten til å regulere [[hjemmeskole]]aktiviteter. Det finnes heller ikke noe minimum antall timer eller dager eleven må ha, eller noe reglement som tilsier hvilke aktiviteter som skal finne sted. [[USA]] er landet i verden med flest [[hjemmeskole]]utdannete, over en million mennesker, og Texas har [[delstat]]en med flest. Den liberale holdningen er hovedsakelig et resultat av delstatspolitikken som styres av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]]. 

Den andre presidenten i [[Republikken Texas]], [[Mirabeau B. Lamar]], kalles ofte for ”the Father of Texas Education”. I [[Mirabeau B. Lamar|Lamars]] presidentperiode ble det satt til side 50 landområder for bygging av offentlige skoler. Denne politikken førte etter hvert til dagens vidstrakte offentlige skolesystem i Texas. De største universitetssystemene, [[University of Texas]] og [[Texas A&M University System]], har i stor grad hatt en sterk vekst som følge av [[olje]]funnet og enkelte viktige mineralfunn. Ifølge [[Texas House Bill 588]] får de 10 % beste elevene i hver klasse ved videregående skoler, gratis tilgang til offentlige universiteter innenfor [[delstat]]en. Denne loven er svært kontroversiell og mange politikere, spesielt fra det mindre [[Det demokratiske parti|demokratiske partiet]], har forsøkt å få fjernet denne loven. Dette har ikke lykkes, og et flertall av befolkningen støtter loven som følge av gode skoleresultater. [[Rice University]] i [[Houston]], [[Texas Christian University]] i [[Fort Worth]], [[Southern Methodist University]] i [[University Park (Texas)|University Park]] og [[Trinity University]] i [[San Antonio]] er de eldste skolene i staten. 

Texas har tre presidentbiblioteker: [[George Bush Presidental Library]] på [[Texas A&M University]], [[Lyndon Baines Johnson Library and Museum]] på [[University of Texas]] og [[George W. Bush Presidental Library]] på [[Southern Methodist University]] i [[Dallas County (Texas)|Dallas County]].

== Justis ==
Texas er den delstaten som benytter seg mest av [[dødsstraff]] i USA i antall henrettelser (dog ikke i henrettelser per innbygger). Dødsstraff har vært i bruk siden 1819, og {{formatnum:1153}} mennesker har{{når}} sonet dødsstraff siden den gang. Tidligere ble dødsstraff idømt ved ekstrem vold, landssvik, [[desertering]] og voldtekt. I dag brukes straffen hovedsakelig ved drap og seksuelt misbruk av barn. En undersøkelse foretatt av ''[[Houston Chronicle]]'' i 2002 viste at 70 % av innbyggerne støttet fortsatt bruk av dødsstraff. Dette er en betydelig nedgang siden 1998, da 86 % støttet fortsatt bruk av dødsstraff.

I norsk media, - er deriblant henrettelsen den 21. april 2022, da Carl Buntion ble gitt en giftsprøyte omtalt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Texas henrettet sin eldste dødsdømte|avis=tv2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/texas-henrettet-sin-eldste-dodsdomte/14737550/|dato=22. april 2022}}</ref>

Den siste kjente henrettelsen ble utført 28. februar 2024, da Ivan Cantu (50) ble henrettet,

- Også han med giftsprøyte.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dobbeltdrapsdømt henrettet i Texas|avis=VG.nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jl6dan/dobbeltdrapsdoemt-henrettet-i-texas|dato=29.02.2024}}</ref>

== Kjente personer fra Texas ==
* [[Stevie Ray Vaughan]], bluesmusiker
* [[Jimmie Vaughan]], musiker (gitarist og sanger, blues)
* [[Red Adair]], brannslukker 
* [[Gene Autry]], [[country]]musikk, [[cowboy]][[musikk]], cowboy-[[skuespiller]]
* [[Buck Owens]], musiker
* [[Lance Armstrong]], syklist, 
* [[Clyde Barrow]], bankraner, ([[Bonnie & Clyde]])
* [[Frank Beard]], musiker, [[ZZ Top]]
* [[Gary Busey]], skuespiller
* [[George H.W. Bush]], [[USA]]s 41. president
* [[George W. Bush]], [[USA]]s 43. president
* [[Michael Dell]], forretningsmann 
* [[Freddy Fender]], [[Tex-mex-musikk|tex-mex-musiker]]
* [[George Foreman]], profesjonell bokser og pastor
* [[Billy Gibbons]], musiker, [[ZZ Top]]
* [[Dusty Hill]], musiker, [[ZZ Top]]
* [[Buddy Holly]], rockeartist og musiker
* [[Howard Hughes]], milliardær, filmprodusent og fly-pionér
* [[Waylon Jennings]], countrymusiker
* [[George Jones]], countrymusiker
* [[Jack Johnson (1878–1946)]], bokser
* [[Lyndon B. Johnson]], [[USA]]s 36. president
* [[Michael Johnson (friidrettsutøver)|Michael Johnson]], sprinter
* [[Tommy Lee Jones]], skuespiller
* [[Janis Joplin]], sanger
* [[Beyoncé Knowles]], sanger, ''[[Destiny's Child]]''
* [[Kris Kristofferson]], sanger, låtskriver, skuespiller
* [[Phil McGraw]], ''Dr. Phil'', doktor, programleder, psykiater
* [[Steve Martin]], skuespiller, komiker 
* [[Meat Loaf]] (Michael Lee Aday), rockeartist
* [[Willie Nelson]], countrymusiker, sanger, låtskriver
* [[Roy Orbison]], rock- og popartist
* [[Lee Harvey Oswald]], presidentmorder 
* [[Bonnie Parker]], bankraner, ([[Bonnie & Clyde]])
* [[Selena|Selena Quintanilla Pérez]] sangerinne 
* [[Jim Reeves]], countryartist
* [[Debbie Reynolds]], skuespiller
* [[Ann Richards]], [[guvernør]] i Texas [[1991]]&ndash;[[1995]], [[delstat]]ens første kvinnelige guvernør
* [[Jessica Simpson]], skuespiller og sanger
* [[Anna Nicole Smith]], nakenmodell og TV-personlighet
* [[Sissy Spacek]], skuespiller
* [[Tanya Tucker]], countryartist
* [[Barry White]], soul- og disco-sanger
* [[Townes Van Zandt]], musiker og låtskriver
* [[Benjamin McKenzie]], skuespiller
* [[Ashlee Simpson]], sanger og skuespiller
* [[Chamillionaire]], rapper
* [[Selena Gomez]], sanger og skuespiller
* [[Steve Austin]], wrestler
*[[Jensen Ackles]], Skuespiller

== Se også ==
* [[Liste over byer i Texas]]
* [[The Norwegian Society of Texas]]

== Referanser ==
<references/>

{{Geografisk plassering
 | Nordvest = {{flagg|Colorado|lenke}}
 | Nord = {{flagg|Oklahoma|lenke}}
 | Nordøst = {{flagg|Arkansas|lenke}}
 | Vest = {{flagg|New Mexico|lenke}}
 | Senter = '' Texas''
 | Øst = {{flagg|Louisiana|lenke}}
 | Sørvest = [[Chihuahua (delstat)|Chihuahua]]
 | Sør = [[Coahuila]]  •  [[Nuevo León]]  •  [[Tamaulipas]]<br />{{flagg|Mexico|lenke}}
 | Sørøst = [[Mexicogulfen]]
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|USA}}
{{Texas}}
{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Texas| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1845]]