Telttak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Telttak på tårnet til Vår Frue kirke i Trondheim.

Telttak er en arkitektonisk betegnelse på tak som har tre eller flere trekantede takflater, som oftest fire, som danner en spiss øverst oppe.[1] Hvis taket har kvadratisk grunnflate, som er det vanlige for denne typen tak her i landet, blir det ofte kalt pyramidetak i stedet for telttak.[1] Telttak kan være høye eller svært lave.

Telttak på tårnet på Gamle Aker kirke i Oslo.

Den i og for seg misvisende betegnelsen telttak har sitt opphav i de gamle telttypene med én eneste teltstang plassert midt i teltet for å holde duken oppe, men brukes i dag bare for permanente tak på bygninger, ikke tak av duk eller presenning, eller tak på telt.

Telttak er som ofte brukt i kirketårn, som i Norge tradisjonelt har vært bygget med tilnærmet kvadratisk grunnflate. I noen tilfeller finnes telttak på andre bygninger med tilnærmet kvadratisk grunnflate, særlig tårnliknende bygninger. For eksempel er det telttak på det brede, massive tårnet som er en del av bygningen som huser de kulturhistoriske samlingene ved Bergen Museum. Sentraltårnet på VikingskipshusetBygdøy har også et telttak, eller altså et pyramidetak.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Håvard Hagen (14. april 2013). «Pyramidertak». Store norske leksikon. Besøkt 3. desember 2015.