Tegnsetting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Tegnsetting kan handle om både skriftlig tegnsetting, kommuniserende tegnsetting og maskinell tegnsetting.

Kommuniserende tegnsetting[rediger | rediger kilde]

Dyr[rediger | rediger kilde]

Dyr kommuniserer på flere måter og mange nivåer. En av måtene er gjennom tegnsetting, som sammen med duftavsetning kan hevdes å utgjøre det zoologiske begrepet markering. Tegnsettinger kan være skrape- eller kloremerker på grunnen og trær. En annen kan være bitemerker og avføringer på bestemte steder.

Planter[rediger | rediger kilde]

Planter kan på lik linje med dyrene sies å betjene seg av forskjellige former for tegnsetting på en rekke nivåer. I plantenes tegnmarkeringsspekter inngår i så måte, foruten kroneutfoldelse og fruktifikasjon, også selve støvstiftningene.

Prosessuell tegnsetting i datastrømfordeling[rediger | rediger kilde]

I alminnelig elektronisk datastrømbehandling fordeles ofte strømmene fra hverandre idet hvert enkelt strømelement tildeles tilsvarende allokasjonspunkter gjennom fiksering på gitte tegn som danner adgang til tilbakeføring av de sammes koblinger til startkapslene, slik at ikke fast data ved omkobling går tapt, eller selve strømgangen belastes irrasjonelt. Det karakteristiske ved slik tegnsetting er det prosessuelt labile ved koblingenes gjensidige vekselprogresjon, dvs. forholdene mellom de respektive tilbakeføringsratene i seg selv.

Skriftlig tegnsetting[rediger | rediger kilde]

Tegnsetting
.
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
seksjonstegn (paragraf) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

hakeparenteser ( [ ] )
klammeparentes ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Skriftlig tegnsetting eller interpunksjon handler i skriftlig språk om alle andre tegn enn vanlige bokstaver og tall, slik som skilletegn, ordmellomrom og innrykk. I tegnsetting brukes symboler som hverken tilsvarer fonemer (lyder) eller leksemer (ord og fraser), men som bidrar til å avgrense og logisk understrukturere de påhverandrefølgende periodedannelsene i den skriftlige teksten. De hovedsakelige logiske symbolene er i så måte punktum, komma, kolon og semikolon. Under andre utbredte symboler, som kan betegne både utfyllelse, innskytelse og betonelse, finner man for eksempel tankestreken, parentestegnet, anførselstegnet, utropstegnet og spørsmålstegnet.

Se også[rediger | rediger kilde]