Taterjenta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Taterjenta» er en skillingsvise fra 1840, og har sin opprinnelse fra Romedal i Hedmark. Teksten i visa handler om en jente som var uønsket av familien sin, hvorpå de la henne fra seg ute et sted. Hun ble funnet og oppfostret av tatrene, og visen forteller hvor vondt hun hadde det opp igjennom livet. Andre kjente taterviser er «Tatervise ved bålet» og «Fant-Sonja». Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 3 med Rita Engebretsen

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Jeg er ei taterjente foruten taterblod
    jeg går omkring og vasser i gamle klær og sko,
    jeg selger visper, tvarer og slever lagd av tre,
    og tårene de triller hver gang jeg må avsted.
  2. Ja, jeg ble ofte jaget og kastet på med sten
    og far min huff han griner fordi jeg er for sen.
    Ja, jeg har aldri hatt det, men kaller hun for mor,
    for så en dag jeg reiste, så sa min eldste bror.
  3. Du kjær, kjære Kaisa skal ikke være her,
    i nærhet av en storby din slekt og mamma er.
    Det var en sommeraften vi fant deg på et sted,
    du var nok hjemløs kjære, og så tok vi deg med.
  4. Ja, jeg var uvelkommen til denne svarte jord,
    men jeg skal nok reise dit hen da jeg blir stor.
    Dit hen hvor ingen slår meg og håner meg og ler,
    dit hen hvor ingen kaller meg for Taterjenta mer.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • «Viser på Vandring» av Per Johan Skjærstad, Aschoug 1978
  • Bakgrunnstoff til platen Frem fra Glemselen kap. 3, ved Per Johan Skjærstad, Talent 1976