Tatervise ved bålet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Tatervise ved bålet» er en vise skrevet av Vilhelm Dybwad til et teaterstykke som het Taterblod. Dybwad og hans kolleger var inspirert bl.a. av romanen "Fantegutten" (1862) av Harald Meltzer. (Barthelemy 2012)

Taterblod hadde premiere på Centralteatret i 1909 og på Chat Noir i 1913. Bokken Lasson (Vilhelm Dybwads hustru) sang selv visa. Teaterstykket ble svært populær og ble stadig satt opp på nytt helt fram på 1930-tallet.

Noen kilder oppgir at den franske operasangeren Joseph Victor Amédée Capoul skulle ha komponert melodien, men sannsynligvis er det en russisk folkemelodi. Victor Capoul komponerte imidlertid melodien til en annen vise, som også ble sunget i teaterstykket: Eldris vandrevise, som også var skrevet av Dybwad.

Taterblod inneholdt åtte taterviser med norsk tekst av Dybwad: «Taterens frihet», «Assas i Assaria», «Jeg væter min dolk», «Eldris' vandrevise», «Tatervise ved baalet», «Elias' tatervise», «Raddas spaavise» og «Sorte øine». Av disse er det bare «Tatervise ved baalet» og «Sorte øine» som fremdeles er blitt trykt i sangbøker og som blir sunget.

Det er blitt hevdet at visa skal ha blitt laget allerede rundt 1890, men det finnes ikke kilder som kan bekrefte denne påstanden.

Det har etter hvert kommet for lyset at en romantisk dikter i 1800-tallets Russland, Jakov Petrovitsj Polonskij (1819-1898), skrev noe som han kalte Pesn' Cyganki [Sigøyner sang]. Diktet, utg. 1853, ble kjent som kunst sang, eller romanse, etter at det ble tonesatt av Pjotr Tsjaikovskij. Det begynner med ordene ”Moj koster v tumane svetit...” [Min ild/Mitt bål skinner i tåken...] og teksten er forbausende lik Dybwads Tatervise ved bålet, både i skildring og handling. I dag, i russisk miljø, er sangen "Мой костёр" [Moj koster] viden kjent. Her er teksten til Polonskij sunget til en melodi som sannsynligvis er grunnlaget for visa som Dybwad (og romansesangerinnen Lasson?) gjorde om til Tatervise ved bålet/Se min ild. (Barthelemy 2012)

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Visa er blitt sunget inn av en rekke sangere, blant andre Bokken Lasson, Børt Erik Thoresen og Ingeborg Cook.

Jens Book-Jenssen hadde den på sitt repertoar og hans innspilling er blitt nyutgitt flere ganger, blant annet på Gledens ambassadør på Talent 1995, TVA 1025-2

Rita Engebretsen sang den på Frem fra Glemselen kap. 1

Kilder[rediger | rediger kilde]

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Se min ild i mørket brænder
    og i flugten gnisterne dør
    men en farlig brand de tænder
    der hvor nattens vind dem strør
    Var dig vel for ildens pragt.
    Før du vet, saa er du i dens magt.
    Hold dig væk kom aldrig fantens telt for nær:
    Stakkars den, som engang faar en taterjente kjær.
  2. På mit skjærf du bandt en knute,
    da vi tok på broen farvel.
    Hvem skal løse den derute,
    hvor vi drager hen i kvel.
    Naar det lysner er vi langt herfra.
    Mon du har mig i tankerne endda
    Kanske har du alt en anden på dit fang,
    glemmer mig som sat der før så mangen gang.

Visa ble raskt populær, og i den muntlige tradisjonen er det blitt lagt til en tredje strofe, som ikke er skrevet av Dybwad:

  1. Nei, deg kan jeg aldri glemme
    hvor så hen i verden jeg går
    og du skulle bare kjenne
    hvor mitt hjerte for deg slår
    I mine tanker er du nær
    ja hver kveld om aftenen især
    aldri mere hvisker du ømt farvel
    når vi drar til teltet hen den sene sommerkveld.