Tannlegevakt
Tannlegevakten er et behandlingstilbud som tilbyr akutt hjelp utenfor tannlegenes ordinære åpningstider. Tannlegevakten kan være både privat og offentlig drevet, og hvilken klinikk man bruker avhenger vanligvis av det geografiske området man tilhører. Tannlegevakten tilbyr omtrentlig de samme tjenestene som tannlegen, og forskjellen ligger i åpningstidene. Tannlegevakten kan sammenlignes med legevakten, og bygger på det samme konseptet med akutt hjelp og lindring. Ved skade i munn og kjeveparti er det særdeles viktig at pasienten oppsøker hjelp innen kort tid.[1] Dette skyldes at skader på tennene og bløtvev i munnen kan være irreversible dersom de ikke tas hånd om umiddelbart. Et eksempel er utslag av tenner. Dersom man slår ut en tann, vil man som hovedregel kun ha 30 minutter på å sette tannen tilbake før den vil dø på grunn av mangel på blodgjennomstrømming. Skulle uhellet inntreffe om natten eller utenfor ordinære åpningstider er det derfor viktig å ha et tannhelsetilbud tigjengelig.
Historie[rediger | rediger kilde]
Tannlegevakten har sitt historiske utspring fra tannhelsetjenesten. De første tannlegene kom fra Mellom-Europa til Norge i løpet av siste del av 1700-tallet. Først i 1830–1840 årene var det blitt økonomisk grunnlag for flere tannleger til å kunne etablere seg i Norge. De som da kom, var de som regnes som de egentlige pionerer. På det tidspunktet var tannlegenes yrkesutøvelse regulert i Kvaksalverforordningen av 1794, som senere ble modernisert i 1871.[2] Tannlegevakten er en utvidelse av tannlegenes tjenestetilbud. I takt med den sosiale utvikling har fokuset på god tannhelse økt de senere årene,[når?] og en direkte konsekvens av dette er opprettelse av tannklinikker som tilbyr akutt hjelp ved skader og andre uhell. Tannlegevakten var tidligere ikke betraktet som en egen enhet, men heller en tilleggstjeneste tilbudt av de ordinære tannlegene.
Tjenestetilbud[rediger | rediger kilde]
Tannlegevakten har vanligvis et noe begrenset tjenestetilbud, og vil for eksempel ikke kunne tilby kompliserte kirurgiske inngrep på umiddelbar forespørsel. For å motta dette må vanligvis spesialister tilkalles og tidspunkt avtales på forhånd. Private tannleger har også egne ordninger hvor de kan møte pasienter utenom åpningstidene. De bestemmer åpningstidene selv, men vil som regel være tilgjengelig døgnet rundt. Den offentlige tannlegevakten driftes av fylkeskommunen, og kommunene vil vanligvis samordne behandlingstilbudet med en felles vaktsentral som dekker et større geografisk område. Private tannleger tilbyr i noen tilfeller også tjenester utenom ordinære åpningstider. Det tilkommer ofte en ekstra kostnad ved behandling utenom ordinære åpningstider.
Finansiering av kostnader[rediger | rediger kilde]
Refusjon ved behandling hos tannlegevakten gis av HELFO. I likhet med andre tannhelsetjenester må pasienten selv betale en betydelig andel av behandlingskostnaden. Det finnes likevel flere diagnoser og lidelser som gir rett til full refusjon fra staten og det har vært en generell liberalisering av lovverket de seneste årene iht. hva man får refundert. Disse kan man lese mer om på ved å klikke seg inn på HELFOs informasjonssider.[3] Jmf. lov om tannhelsebehandling trenger ungdom under 20 år kun å betale 25 % av behandlingskostnad.[4] I Norge behøver man ikke å betale for behandling hos tannlegevakten på forskudd. Som regel vil man få tilsendt en regning i posten etter overstått behandling. Prisene varierer, men man kan bruke Oslo Kommunale tannlegevakts prisliste som en referanse[5]. På deres hjemmesider står det at pris for 30 minutters behandling er 1508,- NOK. Avhengig av alder og medisinsk historie kan pasienter få betydelige deler av regningen dekket av staten. Voldsofre i Norge behøver heller ikke å betale for behandlingen.[6] Helse og Omsorgsdepartementet har også utgitt et informasjonskriv som spesifikt omhandler støtte til behandling hos tannlegevakt. Der heter det at «Den enkelte tannlege er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en bruker har krav på stønad i medhold av folketrygdloven § 5–6. Videre er tannlegen ansvarlig for at behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling».[7] Med andre ord vil tannlegen gjøre en individuell vurdering av hvorvidt pasient har rett til støtte, samt at søknad om refusjon sendes av tannlegen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Østfold Kommune. «Tannskader». Arkivert fra originalen 14. oktober 2014. Besøkt 10. oktober 2014.
- ^ Den Norske Regjering. «Historisk Utvikling Tannhelsetjenesten».
- ^ Offentlig Dokument. «Tannbehandling Refusjon HELFO». Arkivert fra originalen 10. oktober 2014.
- ^ NAV. «Rundskriv til § 5-6 og § 5-6 a - Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom». Arkivert fra originalen 17. oktober 2014.
- ^ Offentlig Oslo kommune (20140910). «Takster Oslo Kommunale Tannlegevakt». Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Kontoret for voldsoffererstatning. «Hva kan erstattes?». Arkivert fra originalen 23. august 2016.
- ^ Helse og omsorgsdepartementet. «Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2012» (PDF).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Tannlegevakt Norge - komplett oversikt over offentlige tannlegevakter i Norge