Talmai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Talmai (hebraisk תלמי) er et navn i Bibelen som viser til antall i dens kontekst mindre betydningsfulle folk. Dets arameiske versjonen er knyttet til greske Ptolemaios (Πτολεμαῖος, «krigslik»), kjent fra Ptolemeerdynastiet, som ga den engelske skrivemåten Ptolemy, og senere til italienske Bartolomeo, engelske Bartholomew etc.

Talmai og hans brødre, nefilimene[rediger | rediger kilde]

Talmai, Ahiman og Sheshai var nefilimer, tre kjempesønner av Anak som Kaleb og hans spioner så på Hebronfjellet, i henhold til Fjerde Mosebok 13:22,[1] da de dro for å undersøke landet. De ble etterpå drevet vekk og drept.[2]

Talmai, far av Maacah[rediger | rediger kilde]

Talmai, konge av Gesjur, hadde en datter ved navn Ma’aka (hebraisk מַעֲכָה) som ble hustru av kong David av Israel, mor til Tamar og Absalom.[3] Gesjur synes å ha vært et mer eller mindre uavhengig kongedømme i den nordlige delen av Basan, øst for Jordanelven.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 13:22 Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Nettbibelen: Josvas bok 15:14; Dommernes bok 1:10
  3. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 3:3