Diskusjon:Reinhard Heydrich

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anbefalt artikkel Reinhard Heydrich er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2023 kl. 22:43 (CEST)[svar]

Heydrichs angivelige jødiske bakgrunn[rediger kilde]

Har fjernet påstanden om at Heydrich var av jødisk opphav. --Stiangutten 11. jun 2008 kl. 00:34 (CEST)

Ja. Det er likevel verdt å merke seg at det hadde dannet seg en allmenn oppfattelse av familien som jødisk alt lenge før Heydrich ble en offentlig person - i en slik grad at hans bror ble nektet medlemskap i en fekteklubb... Denne mistanken kan vel ha vært medvirkende til at Heydrich ble den han ble? Verdt å nevne, synes jeg. Vennlig hilsen LisbethKvent 26. sep 2008 kl. 17:47 (CEST)

Vedrørende noe forvirring rundt Aksjon Reinhardt: Aksjonen var IKKE oppkalt etter Heydrich, som jo het Reinhard til fornavn - ikke Reinhardt. Belzec, Treblinka og Sobibór var IKKE «de første utryddelsesleirene», slik det stod. Chelmno var den første, og operativ fra 1941. De tre ovennevnte var altså de tre siste, men det stemmer IKKE at de kom i drift etter Heydrichs død. De var operative fra tidlig på våren 1942, altså før hans død - noe det også skulle vært meget enkelt å sjekke. Med hilsen Kvent 27. sep 2008 kl. 15:07 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Reinhard Heydrich. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. jul. 2017 kl. 12:14 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Reinhard Heydrich. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 24. jul. 2017 kl. 16:57 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Reinhard Heydrich. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 9. apr. 2019 kl. 19:00 (CEST)[svar]

Skuddsår?[rediger kilde]

Her står at Heudrich døde av skuddsår og sepsis. Skuddsår? Så vidt vites ble det ikke løsnet skudd mot Heydrich. Påstanden bør slettes eller underbygges med kilde.

Offiser i flyvåpenet[rediger kilde]

@Nordfra: Takk for at du bidrar på denne viktige artikkelen! Det står at Heydrich var offiser i flyvåpenet, det er kanskje riktig, men Luftwaffe var navn på flyvåpenet under nazistene fra 1935. Marinen hadde sitt eget flyvåpen, men uklart om han var knyttet til dette? Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jan. 2023 kl. 16:55 (CET)[svar]

Nytt for meg! Han ble omtalt som reserveflyger i Luftwaffe. Men marinen hadde jo også fly. Mvh --Nordfra (diskusjon) 26. jan. 2023 kl. 17:10 (CET)[svar]
Kan være at kilden blander sammen? Kan godt hende han var reserveflyger etter 1935, men høres litt rart ut i og med at han hadde steget såpass i gradene i sikkerhetsapparatet? Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jan. 2023 kl. 17:11 (CET)[svar]
Det er jo flere kilder, og de har mest fokus på hans ledende rolle i SS. Skulle han følge opp der, måtte han nok stå på sidelinjen som flyger... selv om han fikk permisjon for å delta i Norge våren 1940. Mvh Nordfra (diskusjon) 26. jan. 2023 kl. 17:43 (CET)[svar]
Ifølge Joachim Fest medvirket han som flyver på østfronten (mot Hitlers ønske), og ble dekorert for dette. Altså i Luftwaffe etter 1935. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jan. 2023 kl. 22:55 (CET)[svar]

15.000 drept?[rediger kilde]

Dette er ikke belegge for:

Det ble rapportert at over 15 000 tsjekkere ble drept i represaliene.

Hitler gikk med på en mer begrenset gjengjeldlse. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2023 kl. 22:22 (CET)[svar]

Ekteskap[rediger kilde]

Avsnitt om ektefelle og barn var duplisert, samlet det under "Bakgrunn". Hilsen Erik d.y. 26. jun. 2023 kl. 20:30 (CEST)[svar]

Kortere ingress[rediger kilde]

Viktig artikkel, men ingressen bør det arbeides mer med, den bør være kortere. Ulflarsen (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 19:46 (CEST)[svar]

Takk for tilbakemelding @Ulflarsen. Enig, det er på agendaen. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 19:53 (CEST)[svar]

En generell refleksjon om skrivestiler og tekstlengde[rediger kilde]

Det er et avsnitt i denne artikkelen som fikk meg til å tenke på hva som gjør artiklene våre lange, og hvordan de kan gjøres kortere.

Artikkelen har en seksjon om Madagaskarplanen. Avsnittet er skrevet slik at det fungerer godt som en lesetekst for den som har printet ut artikkelen og leser den på papir: man får tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å forstå hva planen innebar, og hva som hadde vært alternativene til Madagaskar, uten å klikke seg videre til andre artikler. Alternativet kunne vært en langt mer summarisk omtale av hva planen innebar, og lagt større vekt på Heydrichs rolle, f.eks. slik:

Heydrich ble i 1940 involert i arbeidet med Madagaskarplanen, nazistenes plan om å deportere flere millioner europeiske jøder. Hans stab utredet en konkret gjennomføring ...

Vi har en lignende, fortellende skrivestil i ESC-artiklene, hvor det systematisk legges inn mer-informasjon om arrangementslokalene. Som her i 1967. Mitt ideal ville vært det kortfattede

Den østerrikske kringkasteren ORF la konkurransen til den store festsalen i Hofburg-palasset i hovedstaden Wien. – så kunne de nysgjerrige følge lenken til Hofburg.

Men i den artikkelserien er det også konsekvent en slags merinfo som ser ut til å glemme at vi befinner oss i et hypertekstunivers: Hofburg var vinterresidensen i Habsburg-dynastiet som styrte Østerrike-Ungarn. I dag brukes Hofburg som offisiell presidentresidens.

Det er ikke sikkert at dette grepet alene er nok til å gjøre artiklene våre kortere og mer små-skjerm-vennlige. Men det er verdt å tenke på. Og en endring i skrivestil må gjøres med måte; det er fremdeles en forskjell mellom å barbere seg og å skjære av seg haka. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:55 (CEST)[svar]

Takk for gode refleksjoner. Jeg er inne i en fase med kritiske gjennomgang, blant annet strammet ingressen og tatt ut detaljer om attentatet (mer skal ut etterhvert!) til underartikkel. Sidespor som Madagaskarplanen bør strammes og fokuseres tilsvarende. Ambisjonen er å lage kortere og mer poengterte avsnitt og seksjoner, blant annet mer skjermvennlige. Hilsen Erik d.y. 4. jul. 2023 kl. 13:26 (CEST)[svar]
Min tanke her, er at f.eks Madagaskarplanen bør man simpelthen lenke til når man skriver en artikkel som er om Reinhard Heydrichs fulle liv og karriere, mens hvis man skriver i en artikkel om svinet og hans sammenheng med "jødekapittelet" i det tredje rike, kan det være relevant å gi en kort beskrivelse av hva den (teoretiske) planen var for noe... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 4. jul. 2023 kl. 13:35 (CEST)[svar]
Planen er å koke ned seksjonen om Madagasker planen og fokuserer på Heydrichs rolle. Hilsen Erik d.y. 4. jul. 2023 kl. 16:17 (CEST)[svar]
Skal også koke ned Wannsee-konferansen etter samme prinsipp Hilsen Erik d.y. 5. jul. 2023 kl. 15:11 (CEST)[svar]
@Orland Nå har mekket en del på Madagaskar-planen. Funker bedre slik? Hilsen Erik d.y. 5. jul. 2023 kl. 15:10 (CEST)[svar]
Ja, noe sånt ja, @Erik den yngre. Bedre og strammere nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2023 kl. 21:40 (CEST)[svar]

De frustrerte bosettingsplanleggerne[rediger kilde]

En pussig formulering og litt eufemistisk, ja, og den kom litt ut av kontekst. Poenget er at i nazistenes skrudde verdensbilde var det et problem at de ikke hadde noe sted å gjøre av jødene, opprinnelig var dette bosettingsplanleggere som var frustrert fordi de ikke klarte å løse dette "problemet" - inntil Madagaskar kom på bordet. Etter invasjonen av Sovjetunionen ble "bosetting" (fordrivelse) radikalisert til massedrap. Hilsen Erik d.y. 5. jul. 2023 kl. 22:13 (CEST)[svar]

Storbritannia[rediger kilde]

"Heydrich stolte ikke på Abwehr under ledelse av admiral Canaris og..." - denne var ute av kontekst og flyttet hit til ettertanke. Hilsen Erik d.y. 13. jul. 2023 kl. 18:54 (CEST)[svar]

Fjernet tekst[rediger kilde]

Fjernet noen detaljer blant annet

I 1941 patruljerte han langs de Frisiske øyer i en Messerschmitt 109 med SS-insignia.

Ute av kontekst, "strøopplysning"

Samtidig som Rudolf Hess fløy til Storbritannia, var Heydrich på vingene i det samme området.

Hilsen Erik d.y. 1. aug. 2023 kl. 14:03 (CEST)[svar]

Svakt belegg, setter hit til senere fundering

Himmler skal ha diskutert saken med Hitler, og angivelig ble de enige om at hans frykt for å stemples som jøde var så stor at han ville være et evig takknemlig og nyttig verktøy for dem om de lot ham beholde sin posisjon i partiet.[1][2] Himmlers finske massør Felix Kersten er den eneste som hevder at denne samtalen fant sted.

Hilsen Erik d.y. 1. aug. 2023 kl. 23:09 (CEST)[svar]

Dårlig kildebelagt og ikke trivielt:

Toppsjef i SS Heinrich Himmler skal stadig ha følt seg underlegen overfor Heydrich og fryktet den kalde og kontrollerte Heydrich. 

Hilsen Erik d.y. 1. aug. 2023 kl. 23:31 (CEST)[svar]

Fjernet detaljer om barn, minimal informasjonsverdi

Paret fikk sønnene Klaus og Heider og døtrene Silke (født 1939) og Marte, født 23. juli 1942, etter sin fars død.[3] Klaus (1933–1943) døde 24. oktober 1943 etter å ha blitt påkjørt av en lastebil ved residensen i Praha. Lastebilsjåføren Karel kunne ikke lastes for ulykken.[4][5] Allan Hall: «Son of detested Nazi leader sparks outrage» Daily Mail 28. mars 2011</ref> Datteren Marte Beyer har drevet en motebutikk i Burg på Fehmarn.[6]

Hilsen Erik d.y. 6. aug. 2023 kl. 19:13 (CEST)[svar]

"Hjernen var Heydrich"[rediger kilde]

@Frankemann. Takk for at du leser grundig og fikser! Joachim Fest siterer bare Göring: "Hjernen var Heydrich" uten nærmere konkretisering. Men nedenfor på samme side fremhever Himmler som visjonær men upraktisk (langtflyvende og urealisitiske planer) og Heydrich som usentimental, logisk og kritisk analyserende. Gerwarth poengterer også at Heydrich, til forskjell fra Hitler og Himmler, ikke var en mann av ideer og visjoner. Hilsen Erik d.y. 5. aug. 2023 kl. 21:39 (CEST)[svar]

Walter König-Beyer[rediger kilde]

Bryant siterer: "König-Beyer, ‘Denkschrift über die rassenpolitschen Verhältnis der Böhmisch-Mährischen Raumes und dessen Neugestaltung,’ SÚA, ÚŘP dodatky II Rassenamt 3/3 (RuSHA), box 56." Se også Chad Bryant, Prague in black, 2007, s. 126: "Drawing on information from interwar conscription records, Dr. Walter König-Beyer wrote a forty-two-page report for Heydrich and top protectorate officials, affirming Frank and Neurath's claims that over half the Czech population could be assimilated. [...] König-Beyer, in fact, contended that the Czechs possessed more 'German blood' than did their Sudeten German rivals [...]" 130.243.158.148 26. okt. 2023 kl. 18:16 (CEST)[svar]

Ser den, men i brødteksten skriver Bryant:
In a report Heydrich commissioned in 1940, SS anthropologist Hans Joachim Beyer consulted interwar Czechoslovak conscription records determine that half the Czech population could become Germans. By looking at head size, eye and hair color, height, and physical char teristics, however, Beyer offered a surprising conclusion - on average the local Czechs had more "German" characteristics than local ethnic Germans.
Hilsen Erik d.y. 26. okt. 2023 kl. 18:36 (CEST)[svar]
Jeg har brukt Bryant (2002) og når den etter alt å dømme inneholder en feil er det greit å opplyse om det. Hilsen Erik d.y. 26. okt. 2023 kl. 19:15 (CEST)[svar]
Artikkelen er nå korrigert basert på merknadene og kan stå slik. Hilsen Erik d.y. 26. okt. 2023 kl. 19:28 (CEST)[svar]
Bryant korrigerer sin fejl i Prague in black, 2007. I. Heinemann, Rasse, Siedlung, deutsches Blut, Das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas, 2013, s. 176f., skriver utførligt om Walter König-Beyers rapport. Hvorfor insisterer du på å inkludere H. J. Beyer i fotnoten? Han har ingenting med Walter König-Beyers rapport å gjøre. 130.243.158.148 26. okt. 2023 kl. 19:36 (CEST)[svar]
Fordi det etter alt å dømme er en feil i Bryant (2002) som er mye brukt. Hilsen Erik d.y. 26. okt. 2023 kl. 19:39 (CEST)[svar]
Veldig bra at du oppdaget feilen, og da er det fint å opplyse om det i en fotnote. Hilsen Erik d.y. 26. okt. 2023 kl. 19:42 (CEST)[svar]

Referanser[rediger kilde]

  1. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews
  2. ^ Fest 1972, s. 134.
  3. ^ Knut Kristofersen: Den musikalske bøddel (s. 213)
  4. ^ Knut Kristofersen: Den musikalske bøddel
  5. ^ Gerwarth 2011, s. 289.
  6. ^ Lina von Osten Heydrich Manninen