Diskusjon:Aud Farstad

"Fjordmann" Peder Are Nøstvold Jensen - hennes sønn

Aud Farstad er mor til 4 barn, hvor den ene sønnen er den kjente bloggeren "Fjordmann/Fjordman" Peder Are Nøstvold Jensen. Siden vi har en meget kort artikkel om henne som et profesjonelt menneske som lever, synes jeg det blir galt å fokusere artikkelen for mye på dette barnet.

Jeg foreslår at han nevnes kun i malen hennes som "barn". Det er forøvrig nok artikler vi kan bruke hvor foreldrene har stått frem.

Fjordmann sin far mener jeg ikke kvalifiserer til egen artikkel, og derfor ser jeg ingen grunn for å nevne ham på "Fjordmann" sin side - Lokal musikker, tidligere kommunepolitikker i Ålesund, og festivalarrangør.

Kan noen gå inn på malen i artikkelen til Peder Are Nøstvold Jensen og legge en lenk over til moren sin side.

Jeg er åpen for en diskusjon rundt dette, da jeg personlig mener denne bloggeren er et minefelt vi skal trå forsiktig i. Brrr (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 13:47 (CEST)

@Brrr: Hei. Det er allerede opprettet element for Aud Farstad på Wikidata, jeg la til artikkelen her nå. Når du (eller en annen) legger til infoboks biografi, vil navnene lenkes av seg selv.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 15:13 (CEST)

Hei! Det var dette elementet jeg selv ikke greide å legge inn, da jeg åpnet artikkelen på moren Aud Farstad. Takk for at du gjorde dette. Jeg er ikke spesielt flink på slike tekniske finesser. Jeg foreslår at Aud Farstad får en mal på høyresiden, og her kan vi legge inn P. A. N. Jensen med link som sønn.

Hold gjerne et lite øye på det jeg skriver, slik at vi får rettet opp alt de tekniske finessene jeg ikke er så flink på. Det kommer senere i dag en artikkel om en norgesmester for over 100 år siden. Brrr (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 15:32 (CEST)

@Brrr: Den er grei! Lagt inn nå. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 15:41 (CEST)

Takk. Vi kan eventuelt også legge inn forfatter bak historikker, siden boken Amanda er mer å regne som en biografi enn historisk Brrr (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 15:47 (CEST)

Legg inn denne linken fra Sunnmørsposten i malen på begge to, slik at vi har kilde på slektskapet. [1] Den linken til Adresseavisen bak morens navn som står på Fjordmann sin side fungerer ikke lengre Brrr (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 15:56 (CEST)

Jeg har lagt den inn på begge to, men det er bare i artikkelen om han du kan se det her på Wikipedia.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 18:09 (CEST)

Er du her nå. så du kan hjelpe meg med finpuss bilder inker m.m. i annen artikkel Brrr (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 18:13 (CEST)

Kan hun også ha et annet yrke/utdannelse

Hun fylte 44 år det året hun tok hovedfag i historie. Siden dette er lovlig sent, så kan det tyde på at hun har annen utdanning og eller yrkeserfaring fra tidligere. Vi vet heller ikke hvilke andre fag hun ellers har fra universitetet (normalt krevdes det minst 2 andre fag, før hun tok hovedfaget i historie). Skulle hun ha utdanning og/eller lang yrkeserfaring innen helsefag og/eller arkitektur så bør dette nevnes, siden dette er temaet i de fleste av hennes bøker og artikler.

Jeg har valgt å ikke legge ut alle hennes artikler Brrr (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 15:07 (CEST)

@Erik den yngre Ja det var vanlig for hennes generasjon å vente litt med utdanningen, og spesielt de som var godt gift med barn i Ålesund, slik hun var. Hun har trolig tatt grunnfaget sitt i historie ved Distriktshøyskolen i Volda. Jeg tok mitt grunnfag på omtrent samme tid (1983/84) ved Distriktshøyskolen i Opland (Lillehammer) og dengang var det kun bestått eller ikke bestått. Med grunnfageksamen i historiefagene fra en distriktshøyskole kunne en komme rett inn for videre historiestudier ved kun ett studiested, nemlig Universitetet i Bergen. Mellomfaget kunne en også ta som privatist uten forelesninger (flere av mine studievenner gjorde det i 84-86 - en er sågar professor i Bergen i dag i et annet fag enn historie). Helt perfekt for ei småbarnsmor fra Ålesund. Brrr (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 18:18 (CEST)

Hun har jo en rekke barn. For kvinner fra hennes generasjon, fra Møre og Romsdal, er det ikke så oppsiktsvekkende at hun ikke startet rett på studier.

Tillegg: Har slått opp i Sunnmørsposten, der hun er nevnt noen ganger ganger som omviser på Ålesund Museum fra slutten av 70-tallet til hvertfall 1993. Dette var trolig en deltidsstilling eller liknende. Ellers er hun nevnt i forbindelse med at hun får barn, pluss litt foreningsliv. Hun har også skrevet en del leserinnlegg i lokalavisa der hun er titulert uten noen yrkestittel, men i stedet som firebarnsmor. Hun omtales som lokalhistoriker i Sunnmørsposten allerede i 1993 (før hun tok hovedfag), så hun har vel syslet med lokalhistorie før hun fikk en formell utdanning i historie, bl.a. gjennom arbeidet på museet. Jeg finner ingen ting som tyder på noen helsefaglig eller arkitekturbakgrunn, så dette er vel bare temaer hun har begynt å arbeide med som lokalhistoriker.

Tillegg 2: Sætre (s. 54) nevner at hun var utdannet på lokalhistorisk linje på distriktshøgskolen på 80-tallet, før hun tok utdanning ved UiB. --Bergit69 (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 19:55 (CEST)

Hennes engasjement i mot transsaken

Er det rett å gi dette engasjementet mot transfolket såpass stor andel av artikkelens totale lengde, og spesielt siden dette ikke er innenfor hennes fagfelt, og derfor å oppfattes som en engasjert dame også på sin fritid..

Om vi utfyller artikkelen til en større total lengde er jeg på ingen måte uenig, Men ut ifra artikkelens korte lengde i dag bør den i så fall utbygges ytterligere om denne en lille kampsaken i hennes lange liv som skribent og debattant skal vies så mye plass - også fordi dette er et "skeivt tema" som er oppe i samtiden og hun har en holdning som kan såre dette miljøet. Det ligger også litt på yttersiden av hennes virke som historikker, så derfor bør artikkelen utfylles før dette skal bli stående Vi kan her lett utfylle artikkelen med hennes mange artikler og interesser som i dag ikke er nevnt eller lite vektlagt. Så som kampen for å bevare deler av arkitekturen i Ålesund by, masse artikler knyttet til arkitektur, og helsehistorie i Møre og Romsdal. Utvider vi artikkelen med godt over 1500 tegn så kan dette bli stående Brrr (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 18:34 (CEST)

@Bergit69 Kan du først av alt signere dine bidrag her i diskusjonen, slik at det er mulig å svare deg

Du har videre utfyllet informasjon om en av hennes bøker i selve kilden, og ikke i artikkelen. Beskrivelse av denne boken bør inn i selve artikkelen, og det du har skrevet her er helt greit utenom ett lite punkt.. Anbefaling av boken faller inn under litteraturkritikk, og dette er et oppslagsverk og ikke en litteraturkritikk. Men om du har en kilde til en kritikker - om det så er deg selv som har skrevet i "Sumpen" (Sunnmørsposten) så kan det lettere passere.

Som du ser ovenfor så bør vi ved utfylling ikke skrive stort mer om Fjordmann uten at han bør forklares/presanteres, og jeg mener at på en levende person som hun er så står hun på egne ben som samfunnsengasjert historikker og forfatter (en bok er i mine øyne mer en god biografi enn historie) og hun er historikeren og ikke så mye moren til Fjordmann. Brrr (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 19:08 (CEST)

Dekningen av henne i nasjonale kilder, som media og Sætres bok som går inn på henne relativt detaljert, er jo uløselig knyttet til sønnen Peder, så det er svært vanskelig å bruke de mest aktuelle kildene uten å hvertfall nevne sønnen kort, ellers vil det knapt gi mening hvorfor vi f.eks. siterer fra Sætres bok (som omtaler hennes utdanning, virke, politiske engasjement osv.). Slik det er gjort nå, hvor det ikke gjøres et stort poeng ut av men nevnes kort, bør være greit. Artikkelen er jo også snart tidoblet siden temaet ble diskutert over, så det virker ikke alt for dominerende. Dette med anmeldelsen av den ene boken hennes ble lagt inn av en annen person, jeg har ingen sterke meninger om den setningen. --Bergit69 (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 19:52 (CEST)

De siste to årene har dette temaet stått helt sentralt i hennes virke i offentligheten, som man kan se av hennes mange (ofte lange) artikler og disputter om det i Sunnmørsposten, Subjekt osv. osv., og hun skriver selv at hun ser på temaet som svært viktig. Hun har også ekplisitt knyttet det til sitt tidligere engasjement og arbeid med kvinnehistorie, og ser ikke på noen måte på det som et perifert tema, hverken i et samfunnsperspektiv eller for eget vedkommende, tvert imot skriver hun at hun ser det som sin oppgave å få folk til å "våkne opp" og skjønne hvor viktig temaet er. Det ville derfor være veldig rart å ikke nevne temaet i omtalen av hennes politiske/offentlige engasjement. Artikkelen var svært kort og jeg har derfor jobbet med å utvide om hennes arbeid om lokalhistorie, slik at en setning om dette temaet ikke blir alt for dominerende. Artikkelen kan gjerne utvides mer om hennes lokalhistoriske og øvrige virke. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bergit69 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Denne biografien er relevant på grunn av hennes arbeid som historiker med flere utgivelser, og artikkelen bør fokusere på det. Politisk engasjement i form av leserinnlegg er helt underordnet. At hun er mor til "Fjordman" er en OK opplysning, men mest en tilfeldig opplysning fordi det ikke ville blitt laget biografi på det grunnlaget. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. aug. 2022 kl. 20:04 (CEST)

Og artikkelen fokuserer også på hennes arbeid som lokalhistoriker i Ålesund. Men det ville være dypt uredelig å ikke nevne hennes høyprofilerte (særlig i landsdelen) engasjement om transpersoner, mot Pride, "woke", likestillingsminister Trettebergstuen, Amnesty, HEF og tilstøtende tematikk de siste årene. Dette er bare noen eksempler: [2], [3], [4], [5], [6], [7], [8], [9], [10], [11], [12], [13], [14], [15], [16], [17] (intervju Klassekampen). Her et tilsvar til henne publisert i dag: [18]. (selv om noen artiklene i nettutgaven er merket "leserinnlegg" er flere av dem kronikker og lengre artikler som det fremgår av papirutgaven) Fant masse annet om samme tematikk på nb.no som ikke var på det åpne nettet. Dette er bare det jeg fant på et par-tre minutter. Dette er ikke bare noen få leserinnlegg, men et omfattende offentlig engasjement i saken, hun er jo nærmest "daglig" i media om saken i regionavisene. --Bergit69 (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 20:17 (CEST)

Jeg betviler ikke at det er hennes kampsak for tiden. For 40-50 år siden var hennes kampsak arkitekturen, og spesielt i Ålesund. Det var forøvrig under en husokkupasjon for bevaring av et eldrehus som ble revet for nytt rådhus, at hun traff sin tidligere ektemann. Så ble neste fanesak helsehistorien på Sunnmøre. Hun er produktiv for det hun kjemper for. Derfor er det viktig at artikkelen blir lang nok, slik at historikeren får hovedmengden. Det er viktig at vi dekker hele spekteret rundt denne omfangsrike damen og ikke bare nåværende kampsak. For det å kjempe for en slik kampsak kan minne litt for mye om hennes sønn, og det blir litt galt i mine øyne om det trekkes et likhetstegn mellom mor og sønns kampsaker mot spesielle markante grupperinger de er uenige i (enten det er transpersoner, eller for sønnens del sosialdemokrater og etniske). Denne saken hennes må med, men la oss utfylle dette med masse mer stoff om henne, slik at vi ikke ender opp med 2 generasjoner som rir kampsaker imot minoiteter ut ifra en sterk overbevisning. Brrr (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 20:50 (CEST)

Ja, vil være fint med utvidelse om engasjement rundt arkitektur og andre ting også. --Bergit69 (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 21:06 (CEST)

Vi trenger minst 1500-3000 tegn til. Og det er mye å gripe tak i også i historie, som hennes hovedfagsoppgave. Jeg vil som som historiestudent ved UiB omtrent på samme tid som henne si at jeg er ganske sikker på at dette helserelaterte temaet ikke var et typisk hovedfagsemne alle de eldste professorene i Bergen likte. Jeg ble selv rådet bort ifra et emne knyttet til Hønefoss og dets skoler påvirkning av byens vekst. Brrr (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 21:25 (CEST)

Det er i selve artikkelen at vi trenger mer stoff. Ikke kun små artikler gjemt blant kildene. Kan du også flytte dette opp i selve artikkelen, eventuelt sortert under nytt/nye avsnitt - det er opp til deg Brrr (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 21:45 (CEST)

Det at en amatørfotograf er dyktig betviler jeg ikke, men det bør underbygges for å ikke bli en tom påstand - som at du linker til en bokkritikk fra en eller annen avis hvor dette nevnes Brrr (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 21:48 (CEST)

Dette er lagt til av noen andre. --Bergit69 (diskusjon) 24. aug. 2022 kl. 21:49 (CEST)

Fjernet tekst

Jeg fjernet dette:

«glødende engasjert, en ildsjel av den typen som kunne tenne for fullt for en sak og moderere seg, halvveis, neste dag. Hun var en rødstrømpe. Det politiske engasjementet tok hun med seg til det som ble hennes virke, historiefaget»

og satte inn noe i kortform i stedet. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. aug. 2022 kl. 21:55 (CEST)

Detaljer om ekteskap:

Blant demonstrantene møtte hun sin senere ektemann Steinar Nøstvold Jensen, som var aktiv i radikale politiske miljøer i Ålesund og medlem av SUF (ml).

Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 11:12 (CEST)

Min mening er at dette

«Som tenåring var hun med på okkupasjonen av Rønnebergvillaen, i protest mot rivningen og sprengningen av Fuglefjellet og oppføring av Ålesund rådhus på tomten. Ungdomsgruppa hun tilhørte engasjerte seg også mot Vietnamkrigen, NATO, atomvåpen og EEC.

Hun har vært engasjert i foreningslivet i Ålesund og ble omtalt som en kjent feminist i byen. I Simen Sætres bok om sønnen Peder Are Nøstvold Jensen omtales hun som tidligere rødstrømpe med glødende engasjement.»

ikke er relevant. Farstad er etter relevant for sitt forfatterskap i kvinnehistoriske og dermed i vid forstand kvinnepolitiske bøker. I tilknytning til det er det relevant hva hun mener om kjønnsidentitet. Hva Farstad som er født i 1955 gjorde i tenårene, er ikke interessant eller relevant. Det samme gjelder i utgangspunktet heller ikke hennes sosiale eller politiske posisjon i Ålesund. Rønnebergvillaen var eller er sikkert viktig, men hennes meninger om denne er ikke viktige for den brede allmenhet. Man får ikke biografier på Wikipedia for å mene at rivning av Y-blokken var feil. Men denne setningen:

«Farstad har skrevet flere kronikker om transpersoner, der hun uttaler at «transideologien» har «øydeleggande konsekvensar i samfunnet», og at hun støtter Women’s Declaration International.» forteller noe om hennes syn på det kjønn som hun drøfter i en sosialpolitisk sammenheng. Det er relevant, utfyllende stoff.--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 13:01 (CEST)

Kan godt koke ned enda mer. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. aug. 2022 kl. 13:36 (CEST)

24 ord tåler vi vel? Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 14:09 (CEST)

Mellom linjene kan det indikere at hun rir fanesaker og kan delta aktivt i debatter, og derfor kan dette stå. Uten at vi skriver det, så kan folk tenke sitt om at hun også har en sønn som med sin penn har ridd fanesaker mot minoriteter. Den gamle historien om eplet og stammen? Brrr (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 15:32 (CEST)

Jeg forstår ikke helt hva du mener, men våger meg på en teori: skal vi ta med materiale som ellers ville vært irrelevant for å renvaske henne fra mistanken om at hun likner sin sønn - eller motsatt? Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 16:07 (CEST)

Rønnebergvillaen har en egen kort artikkel. Det som vedrører dette tidligere bygget bør hovedsakelig inn her. Brrr (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 15:39 (CEST)

Notabilitet

Hva er det som gjør denne personen notabel som artikkelobjekt på Wikipedia? Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 08:29 (CEST)

@Trygve W Nodeland Hun er ei historikker med hovedfag, som har forsket og publisert en god del innen faget de siste 30-40 årene. Har sine spesialfelt og fordypninger innen historiefaget hvor hun har forsket og skrevet mange bøker og artikler. Dette gir henne retten til en artikkel

Hva hun som privatperson mener om transer, og debattanter i lokalpressen gir sett alene sett ingen rett til artikkel, og derfor mener jeg slike kampsaker må nedtones langt mer enn i nåværende artikkel.

At Fjordman er hennes sønn gitr dette alene ingen rett til artikkel, Jeg personlig mener dette slektskapet må ikke vies stor plass, da foreldre til en blogger er ikke nok til en artikkel. Det er som historikker hun får retten til en artikkel, ikke at en av hennes 4 barn sine tanker som blogger har inspirert en massemorder..

Om ser vi på hennes tidligere ektemann som er musikker, lokal konsertarrangør og sittet i kommunestyret i Ålesund så er han ikke verdt en artikkel, selv om han er far til Fjordman. Derfor er det ikke laget en artikkel om faren

Det er som historikker og de historiske bøkene at hun helt klart er verdt en artikkel. Hun har også skrevet en biografi, og forfatterskapet gir henne under tvil alene sett retten til en artikkel. Det er flere lite lokale journalister som stort sett har skrevet kun en biografi og kommet inn her - til eksempel Odd Helge Brugrand som skrev en biografi om en av de siste gjenlevende frontkjemperne.--Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 10:55 (CEST)

Ikke opplagt notabel. Utslagsgivende for en vurdering vil etter de vanlige kriteriene er boken utgitt på Samlaget. De øvrige utgivelsene er egenpublisert eller utgitt på oppdrag. I resten av biografien er det ikke noe som skaper relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 11:22 (CEST)

Konklusjon Historikeren Farstad gir henne fult ut retten til en artikkel, og under sterk tvil biografiforfatteren Farstad. Når hun først er kvalifisert til en artikkel vil det bli galt å skjule hvem som er hennes sønn. Men han alene gir henne ingen rett til en artikkel. Hennes nåværende engasjement i utallige debatter om et emne som ligger langt unna historiefaget gir henne ingen grunn til artikkel og personlig mener jeg det må nedtones. --Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 10:55 (CEST)

I dag utgjør over halve artikkelen stoff om et politisk engasjement som debattant og politisk engasjert ungdom på 1970 tallet, og moren til Fjordmann. Dette blir totalt galt, og er i mine øyne en total radbrekking av den artikkelen jeg opprinnelig skrev. Det eneste som gir henne rett til en artikkel er historikkeren. Mye av det som jeg skrev om henne som historikker er sågar fjernet, og den artikkel som nå står der nå må bygges om eller fjernes. Historikeren Farstad må få hoveddelen av artikkelen.

Slik artikkelen nå fremstår er det !/3 irrelevant engasjement om sin ungdom som inledning, en alt for kort hoveddel om historikkeren på midten, og til slutt delvis irrelevant 1/3 avslutning om at mammaen til Fjordman er debattant i Sunnmørsposten om stoff som ikke vedrører hennes fagfelt

70-80% av artikkelen bør dreie seg om historikeren Farstad. Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 11:13 (CEST)

Delene om politisk engasjement kan godt slankes enda mer. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 11:16 (CEST)

Og en del av hennes mange historiske artikler og annet historisk arbeide kan legges til. Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 11:23 (CEST)

Takk for alle kommentarene, som strøymer på! Etter min oppfatning er boken På liv og død – Distriktsjordmødrenes historie er det eneste som uten videre kan gi notabilitet, av det jeg kan lese meg til av artikkelen. Den er utgitt på et nasjonalt forlag, og har da formentlig nasjonalt nedslagsfelt, som vil være en viktig del av min vurderingen. For øvrig gjør hun seg sterkt gjeldende i sin region. Bredden av et regionalt engasjement kan være slik at det gir plass i et nasjonalt leksikon, men er vel ikke helt sikkert. Dersom hun som historiker interesserer seg for kvinnekjønnets historie, er det min oppfatning at hennes alminnelige syn på kjønn er relevant å referere. Historieskriving er ikke eksakt vitenskap og det vil være nyttig å se hele hennes produksjon i sammenheng. Dersom man gjemmer bort en historikers politiske utsagn ved siden av det vitenskapelige, gir man et mangelfullt bilde av hvem hen er. Dersom man gjemmer bort synspunkter fordi man mener at hun ikke burde ha kommet med dem, eller av andre grunner ikke liker dem, driver man med sensur. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 11:27 (CEST)

@Trygve W Nodeland Jeg støtter deg i det du sier om å unngå sensur. Jeg mener også at noe av det hun har skrevet i artikler er av god historisk kvalitet (spesielt lokalhistorisk og samtidshistorisk), og den delen må vi få med mye mer av. Det underbygger at hun er en historikker, og ikke bare en person med historie hovedfag som skriver bestillingsverk. Vi skal ikke sensurere noe, men vi kan la hoveddelen av artikkelen dreie seg om historikeren. Vi kan samtidig ikke skrive alt om et menneske, da blir det en bok og ikke en artikkel. Men sensur blir galt. Derfor må vi ha inn ca 1500 tegn til om historikeren, så vi får en "vettug likevekt" med mer tyngde på historikeren. Og eneste sted vi kan utvide hennes historiedel er i hennes artikler og prosjekter, hennes relativt få historiske debatter mot andre fagpersoner, og selvfølgelig hennes hovedfagsoppgave. En hovedfagsoppgave som delvis er blitt oppbrukt (les resirkulert) i den boken du fremhever.

Det å skrive verker hvor en er understøttet økonomisk av en bidragsyter er det mange historikere som har gjort. Ikke mist stoff knyttet til arbeiderbevegelsen eller politikk er noe mange historikere har skrevet på denne måten. Det er i seg selv er ikke noe galt, så lenge en kan stå inne for det arbeidet en leverer, og en står fritt og ikke ledes av oppdragsgiver. Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 11:56 (CEST)

Mht notabilitet vil utgivelser på uavhengige forlag veie tyngst. Det er ikke noe galt med betalte forfatteroppdrag, det er veldig vanlig at historikere, endog professorer, skriver lokal- og bedrifshistorie mot betaling. Men slik betalte utgivelser skaper ikke relevans på samme måte som selvstendige utgivelser på forlag. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 16:24 (CEST)

Jeg er enig med deg i de fleste tilfeller av bestillingsoppdrag. Men i visse tilfeller verdsetter jeg slike oppdrag virkelig høyt. Det er når oppdragsgiver selv besitter et eget arkiv eller materiale som så langt ikke har vært offentlig. Og når dette materiale skal ut i offentligheten så velger de først å gi oppdraget til en eller flere historikere som de mener vil behandle materialet på en seriøs måte før det åpnes for andre (som til eksempel pressen). La oss si dette er et spennende arkiv knyttet til deler av arbeiderbevegelsen, en privat brevsamling knyttet til NS, eller sensitivt materiale knyttet til Skeivt arkiv. Slik unik førstehåndstilgang gitt til en respektert historikker som faglig kan behandle denne type materiale ser jeg på som seriøst. Ofte er ikke avlønning i penger så viktig for at disse historikkerne tar slike oppdrag, men førstehånds tilgang til unikt "nytt" materiale. Jeg har så langt ikke sett at Svarstad sine oppdrag er av en slik verdifull karakter jeg her beskriver. En historikker som har fått noen slike oppdrag er som eksempel Tore Pryser. Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 18:42 (CEST)

Dette er ikke en generell diskusjon om verdien av betalte utgivelser, det er bare en utdyping av hvordan Wikipedias relevanskriterier fungerer. En forskningsrapport som feks TØI utfører på oppdrag av Statens vegvesen holder høy kvalitet, men slike rapporter er en form for egenpublisering og gjør ikke i seg selv forfatteren relevant som forfatter eller som akademiker. Tilsvarende dersom en historiker skriver en rapport på oppdrag av Fortidsminneforeningen. Vi har derfor trukket en strek i sanden: Det er som hovedregel publikasjoner på forlag uavhengig av forfatteren som skaper relevans for biografien. Men når vi nå en gang har en biografi om vedkommende er selvsagt aktuelt å liste opp andre publikasjoner. PS: Tore Pryser er automatisk relevant fordi han er professor. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 19:15 (CEST)

Jeg brukte Pryser som et eksempel fordi han er kjent og av de fleste høyt respektert - Ikke for å vurdere om han har en plass i dette oppslagsverket (derom hersker ingen tvil), men som eksempel på at enkelte bestillingsoppdrag kan ha en høy kvalitet og interesse. Så alle bestillingsoppdrag er ikke dritt.

Når det gjelder Svarstad sine bestillingsoppdrag så vil jeg dele dem i 2 grupper.

Lokalhistoriske oppdrag hvor en foretrekker ei lokal historikker, og det er ikke direkte flust av skrivende sunnmørske historikere med lokalhistorisk interesse.

Oppdrag som har liten interesse for andre enn oppdragsgiver sitt miljø. Om dette er gjort i mangel av et bedre bedre jobbtilbud vet vi ikke. Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 20:38 (CEST)

Et nasjonalt forlag er i seg selv ikke en sikker målestokk på om verket holder en høy kvalitet/interesse eller ikke. Som eksempel kan jeg nevne lille Pax forlag som på 1970-80 tallet hadde mange bra forfattere og verk. Brrr (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 20:50 (CEST)

Storhaug

Farstad har aldri vært ansatt i Sunnmørsposten. Det vanlige er at bokanmeldelser skrives av eksterne, i regionavisene er det normalt innsendere som selv sender inn på eget initiativ, på samme måte som med kronikker, leserinnlegg og andre eksterne bidrag/tekster som er uttrykk for innsenderens meninger. Hvis ikke annet fremgår er en slik tekst å regne som en meningsytring på linje med f.eks. en kronikk. Grunnen til at jeg la inn dette poenget om Storhaug er at Sindre Bangstad mente det var et poeng som burde være med, fordi hennes anbefaling av Storhaug og boken hennes faktisk fikk, relativt sett, mye oppmerksomhet, flere år før sønnen ble kjent. Den ble brukt av HRS i markedsføringen av boken også internasjonalt, altså som en "endorsement" eller blurb-tekst av Aud Farstad. Hun skriver der at Storhaug er en uredd intellektuell og skriver at hun har rett i at "norske feminister [har] sviktet sine medsøstre" når det gjelder "islam og [...] den voksende islamistiske bevegelsen i Europa og konsekvensene av den", og omtaler Sverige som preget av "lammende og katastrofal politisk korrekthet" i spørsmålet. Hennes meninger fremgår altså tydelig av teksten. Nå går det likevel an å diskutere om hun har skrevet nok om dette spørsmålet til at det er verdt å nevne her, jeg la det primært inn fordi jeg fikk et råd om det, men er åpen for motforestillinger. --Bergit69 (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 15:36 (CEST)

Dette fremstår som nokså marginalt i en biografi. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 19:16 (CEST)

Hvilke kilder skal nevnes?

Erik, den eneste grunnen til at bare de to artiklene i Sunnmørsposten er sitert i artikkelen, er at de er representative eksempler på hva hun mener. Men som du kan se lenger opp her på diskusjonssiden der det er lenket til et tyvetall artikler hun har publisert om temaet har hun også skrevet om temaet andre steder, som Vårt Land og Subjekt. Sunnmørsposten er jo den ledende regionavisen i hennes landsdel, så det er naturlig for henne å skrive der, slik det er naturlig for folk fra Stavanger å skrive i Stavanger Aftenblad. Jeg la ikke inn flere kilder for å unngå å overlesse artikkelen og referanselisten om dette. Å legge til at de er publisert i Sunnmørsposten bidrar bare til å gjøre setningen lengre, uten å tilføre noen ny informasjon; det står jo allerede i referansene hvor de siterte kildene er publisert. Jeg har prøvd å holde setningen konsis slik at dette temaet ikke opptar "halve artikkelen", men en mer proporsjonal del av den sett i sammenheng med hennes andre aktiviteter. --Bergit69 (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 16:31 (CEST)

Opplysninger i teksten (brødteksten) skal ha belegg i oppgitte kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. aug. 2022 kl. 16:42 (CEST)

Alle opplysningene har belegg i oppgitte kilder. Men det innebærer ikke at det er nødvendig å oppgi i selve artikkelteksten hvor kilder er publisert, noe som allerede står i referansene. Dette tilfører artikkelen ingen nye opplysninger og gjør bare setningen lengre og mer kronglete enn nødvendig. I dette tilfellet ble det også feil når du la det til, fordi det ble til en formulering om at hun bare har publisert i akkurat den avisen, og det er ikke tilfelle. Da er det bedre å ikke si noe om dette helt trivielle poenget om hvilke aviser hun har ytret seg i. --Bergit69 (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 16:47 (CEST)

Av kildehenvisning fremgår det bare at hun har skrevet kronikk i Sunnmørsposten og da er det riktig nevne det i brødteksten. Det er altså ikke kronikker i Aftenposten eller New York Times det er snakk om. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. aug. 2022 kl. 16:50 (CEST)

Hun har skrevet kronikker i aviser som Vårt Land og Sunnmørsposten, den ledende regionavisen i hennes landsdel. Hun er fra Norge og Sunnmøre, ikke New York. At det ikke er New York Times er et helt irrelevant "poeng". Det kunne jo brukes mot nærmest alt som sies i den norske offentligheten. Konteksten er Norge og norsk offentlighet, ikke New York og amerikansk offentlighet. Aftenposten er en avis i Oslo med Oslo som ståsted. Folk fra Oslo ser kanskje på Aftenposten som viktigere enn andre aviser, men i andre landsdeler et stykke fra Oslo er regionaviser som Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, og ja, Sunnmørsposten, de ledende meningsbærende avisene der. --Bergit69 (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 16:54 (CEST)

Det skader aldri å være konkret. Uansett sier kilden bare at hun har skrevet kronikk i Sunnmørsposten. Kilden sier ikke noe annet. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. aug. 2022 kl. 16:57 (CEST)

Poenget her at du bare gjør setningen lengre uten å tilføre noen ny informasjon, samtidig som enkelte har sutret og klaget over at denne setningen tok opp "halve artikkelen", noe jeg har prøvd å avhjelpe ved å gjøre den setningen kortere og utvide andre deler av artikkelen. --Bergit69 (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 16:59 (CEST)

For min del er det ikke å sutre, men å holde seg mest innenfor tema "historiker". Det er som historikker at hun kvalifiserer til en egen artikkel. En del av det øvrige stoffet hører mer naturlig hjemme i andre artikler så som Rønnebergvillaen.

Sunnmørsposten er en avis med hovedsakelig nedslagsfelt på Sunnmøre og et opplag på 26800 i 2021https://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/190 Personlig har jeg derfor litt problemer med din likestilling med Stavanger Aftenblad (64000) og Adresseavisen (76800) som har et nedslagsfelt utenfor eget fylke). Nå er det ikke opplagstall alene som tilsier om en avis er regionalavis eller en lokalavis - men også andre faktorer som nedslagsfeltet. Det var pr 2021 14 lokal og regionalaviser i Norge (medregner ikke riksdekkende aviser i denne størrelse for et segment av befolkningen, som Klassekampen, Finansavisen og Vårt Land) med ett opplagstall mellom 20000 og 35000, og det er kun et fåtall av disse som jeg vil kalle regionalaviser - som Nordlys. Sunnmørsposten dekker ikke engang hele eget fylke (les Kristiansund) eller naboregionen Nordfjord, derfor blir de i mine øyne mer å regne som en lokalavis med stort nedslagsfelt, som Romerikes Blad og Telemarksavisa. Brrr (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 18:34 (CEST)

Sunnmørsposten er jo en avis som folk i Norge typisk har hørt om, selv om de er fra Oslo eller andre steder, og kjernenedslagsfeltet er per definisjon Sunnmøre, et område med 13 kommuner. Uansett om man ser på dem som regionavis eller "stor lokalavis" er det en godt etablert, velkjent og forholdsvis stor avis (sammenlignet med de fleste typiske lokalaviser) som er den ledende avisen i Ålesundregionen, der hun bor, og derfor helt naturlig at hun velger å publisere mange av sine tekster der. --Bergit69 (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 19:26 (CEST)

Det er 15 aviser utenfor hovedstaden som har mellom 20 og 38000 lesere (den største er regionalavisen Fædrelandsvennen), og de fleste av disse er minst like kjente som Sunnmørsposten. Jeg er enig med deg i at Sunnmørsposten er den ledende avisen for Ålesundsregionen, og jeg vil tillegge at de er den største avisen i M&R (selv om selv "Adressa" har flere lesere nord i fylket).

Vil du verdsette likt debattantene i avisene Gudbrandsdølen Dagningen, Nordlys, Romerikes Blad, Bergensavisen og Dagsavisen? Dette er alle aviser på størrelse med "Sumpen" Brrr (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 23:30 (CEST)

Den som det er vanskeligst å få inn et leserinnlegg i er nok hovedstadsavisen Dagsavisen, selv om Romerikes Blad har 10 000 flere lesere. Hovedstadsaviser teller ofte i respekt. Brrr (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 23:41 (CEST)

Alle disse er hvertfall veletablerte, godt kjente aviser med opplag langt over vanlig lokalavisnivå som folk gjerne har hørt om i hele landet. I motsetning til typiske lokalaviser som Drangedalsposten, Bygdebladet, Bremanger Budstikke, Driva (avis), Bømlo-nytt osv., eller for den del en relativt stor lokalavis i et folkerikt område som Akershus Amtstidende. I Osloområdet var det heller "ingen" (dvs. bare journalister og veldig spesielt interesserte) som leste Adresseavisen, Fædrelandsvennen eller Stavanger Aftenblad før internett, dette var aviser som folk i østlandsområdet bare hadde hørt at eksisterte og som man gjerne måtte til spesielt velutstyrte aviskiosker for å faktisk få tak i (som fortsatt gjelder for papiravisen), i vanlige butikker fant man stort sett bare Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen, og nærmest ingen i Oslo abonnerte på aviser som Fædrelandsvennen, Aftenbladet eller Adressa. At de er større enn Sunnmørsposten henger jo også noe sammen med at selve fylkene de har tilhørighet i er større. Hvilke aviser som er viktig er i høy grad avhengig av geografi, og at Adresseavisen er kongen i Trondheim betyr ikke at avisen er stor i Oslo. Uansett ser jeg ikke poenget i å fortsette en diskusjon om hva slags avis Sunnmørsposten er her, poenget var at det ikke tilfører artikkelen noe å fylle på med ekstra ord for å fortelle det en gang til (i tillegg til selve referansen) hvor tekster er publisert, når avisen er det naturlige valget for en som bor på Sunnmøre. --Bergit69 (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 00:16 (CEST)

Adresseavisen har de siste årene vært i et økonomisk uføre etter at omsetning av aviser i papirformat mye har gått over til nettaviser. Antall journalister har gått ned, og tidligere hadde de også eget distriktskontor på Nordmøre. I tidligere tider gikk avisene i papirutgave, og da var det på grunn av transport vanskelig å få en avis ut til leserne samme dag. Dengang var det 4 av hovedstadsavisene som ble distribuert på landsbasis samme dag, delvis med fly, tog og , og 5 regionale aviser ble solgt til hovedstaden og sin landsdel. I Oslo hadde de fleste Narvesenkioskene over hele byen de 5 store regionale avisene fra senest lunsjtid, Og ville du lese en større lokalavis som Sunnmørsposten eller Trønder-Avisa så var de til salgs neste dag for en høyere pris i rundt 10-15 kiosker som Klingenberg, Oslo S, Nationalteateret, Fornebu, osv. Det sier seg selv at det var kun de sunnmøringene med sterke bånd til regionen som leste avisen i Oslo, da var det gjerne folk som hadde sære interesser som lokalpolitikk og sport. Ofte kom den store landsdelsavisen som Adressa eller Stavanger Aftenblad frem til en by lenge før hovedstadsavisene, og det økte deres leserkrets.. På 1970 tallet ankom Adresseavisen om morgenen til Kristiansund, mens VG og Dagbladet først var der ved lunsjtider. Dette gjorde at de 9 avisene kom i en særstilling og deler av denne leserkretsen og kunnskap om storregionen henger fortsatt igjen. Skulle en sunnmøring på Sunnmøre lese mye riks eller utenriksstoff så leste du heller hovedstadsavisene, Adressa eller Bergens Tidende enn Sumpen. En lokalavis hadde ikke opplag til å ansette en egen økonomisk journalist på fulltid, en sportsjournalist på deltid i Oslo. Og de hadde ikke ubegrenset med penger til å kjøpe dette stoffet ifra andre aviser og utenriksstoff ville ikke nå frem i tide. Skulle jeg for så sent som for 25 år siden sende over en reportasje på 2000 tegn med 1 bilde på 4000 pixel så tok det med 2 telefonlinjer seriekoblet både hos avsender (meg) og mottaker (redaksjonen) minst 15-20 minutter. Det sier seg selv at dette satt de store avisene i en særstilling, fremfor de 15-20 mellomstore avisene som Sunnmørsposten, De 5 store regionale avisene ble store og sterke, og en god grunn til Adressa var en av de som måtte si opp flest journalister da nettet overtok. Men de har fortsatt trofaste lesere langt utenfor egen region. I dag så er avisene bygd opp på en helt annen måte. Nå går datanettet raskere, alle kan lese hverandres aviser, og mange journalister sitter på desken å gjør direkte oversettelser uten alltid fortelle at dette er nesten ordrett oversatt fra til eksempel Ekstrabladet i København.

Jeg deler avisene i Norge i 5 grupper.

De 3-4 store hovedstadsavisene over 100 000 (er litt i tvil om #4 Dagens Næringsliv hører hjemme her, siden deres stoff er stort sett kun økonomi og politikk, og til eksempel lite sport og kulturstoff. Men de har ett opplag på 100 000) .

De 3 store regionalavisen med over 60000 lesere + landsdelaavisen Nordlys,.

De 15 mellomstore regionale lokalavisene med mellom 20 og 38000. Her er Sunnmørsposten med. Jeg kan her være tilbøyelig til å ta med noen av de viktigste av de med opplag på 15-20 000 i denne gruppen,

De små og knøttsmå avisene Jeg bryr meg svært lite om disse knøttsmå du ramset opp, selv om jeg faktisk debuterte som 17 åring i 1978 som freelance journalist i en av de du nevnte.

De gjerne hovedstadsplasserte mellomstore avisene med en selektiv leserkrets, som Klassekampen og Vårt Land.

Det er feil når du hevder at folk i Oslo ikke hadde hørt om Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen i Oslo før dataen kom. Alle Narvesenkioskene i Oslo (som alle T-banestadsjonene langs T-banenettet hadde noen eksemplarer av hver avis, og gårsdagens utgave av de store utenlandske avisene. Det var faktisk lettere for 20 år siden å finne gårsdagens utgave av engelske aviser som Daily Mirror og The Sun i Oslo sentrum enn Sunnmørsposten eller Gudbrandsdølen. En abonerte ikke på Fedrelandsvennen eller Adresseavisen i Oslo - for de kom da passe lurvete i posten etter 1-2 virkedager. Hvem vil lese fredagsutgaven på mandag eller tirsdag? En kjøpte dem istedet i kiosken på hjørnet samme dag. Jeg ser heller ingen grunn til å fortsette diskusjonen. Brrr (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 01:32 (CEST)

Jeg har ikke hevdet at "folk i Oslo ikke hadde hørt om Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen". Jeg skrev det stikk motsatte, at dette var aviser som folk hadde hørt om, men som få i østlandsområdet selv leste. --Bergit69 (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 20:09 (CEST)

Det er mange tilflyttere i Oslo, og de 4 store regionalavisene + Nordlys var tidligere til salgs i Narvesenkioskene rundt Oslo samme dag. Folk abonnerte ikke på disse papirutgavene, for da ble de sendt med posten for en høyere pris.

For de som var tilflyttere fra andre områder (som Sunnmøre) abonnerte de ikke på en lokalavisen som kom frem i posten etter 1-2 virkedager. , Da var det bedre å lese fersk tekst-TV fra NRK i M&R, eller ringe hjem for nyheter. Jeg selv tilhørte et miljø i Oslo med mange bergensere, og vi leste mye dagsfersk Bergens Tidende. Personlig tror jeg at jeg leste avisen 4 dager i uken mens jeg bodde i Osloområdet. Brrr (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 21:25 (CEST)