Talat Xhaferi
| Talat Xhaferi | |||
|---|---|---|---|
_-_53514793843_(cropped).jpg) | |||
| Født | 15. apr. 1962[1] (62 år)Gostivar (kildekvalitet: nær)[2] Forino[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Militærakademiet i Beograd | ||
| Parti | Democratic Union for Integration | ||
| Nasjonalitet | Nord-Makedonia | ||
| Utmerkelser | 2. klasse av Jaroslav den vises orden[3] | ||
| Signatur | |||
.svg) | |||
Talat Xhaferi [a], født 1962, er en nord-makedonsk politiker som var landets statsminister fra 28. januar til 23. juni 2024. Han har tidligere, fra 2017 til 2024, vært president i Nasjonalforsamlingen, og fra 2013 til 2014 var han forsvarsminister. Han er det første etniske albaner som har blitt statsminister siden landets uavhengighet i 1991.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Xhaferi, som er etnisk albaner, ble født 15. april 1962 i landsbyen Forino ved Gostivar i den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. Etter grunnskole tok han videregående utdanning ved den militære høyskolen i Beograd. Han studerte ved landinfanteriets militærakademi i Den jugoslaviske folkehæren i Beograd og Sarajevo. Senere spesialiserte han seg videre ved General Mihailo Apostolski militærakademi i Skopje. I 2013 tok han mastergrad i forsvarsstudier.[4]
Fra 1985 til 1991 var Xhaferi offiser i Den jugoslaviske folkehæren og fra 1992 til 2001 offiser i Nord-Makedonias hær.[5]
Opprøret i 2001
[rediger | rediger kilde]Under opprøret i Makedonia i 2001 hvor etniske albanere angrep sikkerhetsstyrkene var Xhaferi høyere offiser i hæren og var stasjonert i Tetovo som er et senter for den albanske minoriteten i landet. Den 28. april, dagen for massakren i Vejce var han i tjeneste som befal.[6] Noen dager senere deserterte han og sluttet seg til Makedonias nasjonale frigjøringsarme (NLA), en albansk opprørsgruppe som kjempet mot Republikken Makedonia, og han ble øverstkommanderende for den 116. brigade under pseudonymet Komandant Forina etter sin fødeby.[7] Han fikk senere amnesti i henhold til Ohrid-avtalen fra 2001.[5]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Xhaferi ble første gang innvalgt i det makedonske parlamentet i 2002 som representant for partiet Demokratisk union for integrering (Demokratska unija za integracija, DUI) som ble stiftet samme år av medlemmer av den nedlagte nasjonale frigjøringsarmeen NLA. DUI er et sentrum-venstreparti som arbeider for rettigheter for den albanske minoriteten. Fra 2004 til 2006 var Xhaferi viseforsvarsminister i regjeringen til Vlado Butsjkovski.[5] Fra 2008 til 2013 var han parlamentsmedlem for DUI og alliert med det konservative partiet VMRO-DPMNE. I 2012 ble han berømt (eller beryktet) for sine maratoninnlegg som ledd i en filibustertaktikk under debatten om en lov som skulle sikre rettigheter for makedonske krigsveteraner. Han blokkerte debatten totalt ved å lese dikt, sitere fra litteratur, mumle uforståelig eller rett og slett tie stille og ventet på at tiden skulle gå.[5]
I 2013 ble Xhaferi nominert av partiet DUI til forsvarsminister i regjeringen til Nikola Gruevski etter at Fatmir Besimi gikk av. Utnevnelsen førte til protester fra makedonerne.[8] Xhaferi presiserte at hans mål var å gjøre de væpnede styrkene til et symbol på sameksistens, toleranse og respekt for forskjeller.[5]
Den 26. november 2019 ble Albania rammet av jordskjelv. Xhaferi deltok i en delegasjon av etniske albanske politikere fra Nord-Makedonia som besøkte episenteret for jordskjelvet og uttrykte sine kondolanser til Albanias president Ilir Meta.[9]
Parlamentspresident
[rediger | rediger kilde]
I april 2017 ble Xhaferi valgt til parlmentspresident med støtte fra en koalisjon av albanske nasjonalistiske partier og det sosialdemokratiske opposisjonspartiet SDSM, noe som førte til opptøyer i parlamentet.[10] Partiet VMRO-DPMNE betegnet valget som et kupp.[11] Demonstranter trengte seg inn i parlamentsbygningen, banket opp journalister og parlamentsmedlemmer, og måtte fjernes av politiet.[10][12]
Fungerende statsminister
[rediger | rediger kilde]Den 25. januar 2024 gikk Xhaferi av etter at regjeringssjefen Dimitar Kovačevski trakk seg. I henhold til landets bestemmelser ble Xhaferi leder for et forretningsministerium som skulle lede regjeringen fram til et nytt parlamentsvalg er avholdt.[13]
Etter parlamentsvalget 8. mai 2024 fikk Hristijan Mickoski fra det konservative sentrum-høyrepartiet VMRO-DPMNE[b] den 6. juni i oppdrag av president Gordana Siljanovska-Davkova å danne ny regjering. Mickoski tiltrådte 23. juni 2024 og Xhaferi gikk av.[14]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ makedonsk: Талат Џафери
- ^ Den interne makedonske revolusjonære organisasjon – demokratisk parti for makedonsk nasjonal enhet (makedonsk: Внатрешна македонска револуционерна организација – Демократска партија за македонско национално единство (ВМРО-ДПМНЕ), Vnatresjna makedonska revolutsionerna organizatsija – Demokratska partija za makedonsko nacionalno jedinstvo (VMRO–DPMNE))
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Assembly of North Macedonia, www.sobranie.mk, besøkt 30. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Talat Xhaferi: Macedonia’s Controversial Defence Chief», utgitt 22. februar 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Собрание на Република Северна Македонија - Демократска унија за интеграција». www.sobranie.mk.
- ^ a b c d e Dimovski, Sase (22. februar 2013). «Talat Xhaferi: Macedonia's Controversial Defence Chief». Balkan Insight (BIRN). Arkivert fra originalen 1. juni 2017.
- ^ «Ангелов: Талат Џафери да каже зошто по масакрот кај Вејце, дезертирал од АРМ (Talat Xhaferi should explain why after the massacre of Vejce, he left ARM)» (makedonsk). Инфо Здружение на граѓани за одбрана на слободата на говорот и на јавното изразување (Citizens' Association for the Defense of Freedom of Speech and Public Expression). 28. april 2013. Arkivert fra originalen 1. juni 2013.
- ^ «Груевски го предложи Командант Форина од УЧК за прв човек на македонската одбрана (Gruevski proposed Commandant Forrina from UCK as the head of Macedonian defense)» (makedonsk). Кирилица. 18. februar 2013. Arkivert fra originalen 21. februar 2013.
- ^ «Deutsche Welle» (makedonsk).
- ^ «Meta në Durrës me Talat Xhaferrin dhe Ali Ahmetin: Nuk do e harrojmë kurrë ndihmën tuaj». ABC News. 28. november 2019.
- ^ a b Hopkins, Valerie (28. april 2017). «What Happened in Macedonia, and Why utgiver=The Atlantic». Arkivert fra originalen 28. april 2017.
- ^ «V makedonski parlament vdrli protestniki, poslanci vzklikali: To je puč! (Demonstrators protest in the Macedonian Parliament, outcry: It's a coup!)». 24ur.com. Arkivert fra originalen 9. september 2017.
- ^ Testorides, Konstantin (27. april 2017). «Protesters attack Macedonian lawmakers over leadership vote, dozens injured». Chicago Tribune. Arkivert fra originalen 29. april 2017.
- ^ «Талат Џафери: Имаме обврска да обезбедиме фер избори – DW – 25.01.2024» (makedonsk). dw.com.
- ^ «North Macedonia’s center-right leader given official mandate to form government after election win». Associated Press. 6. juni 2024. Arkivert fra originalen 6. juni 2024.