Hopp til innhold

Takke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tradisjonell lefsebakst demonstreres på Norsk Folkemuseum; i grua sees en lefse som stekes på takke over åpen ild.

Takke (av fornsv. takka, trolig fra lavtysk[1]), også kalt steike- / steke- / jerntakke og bakstehelle[2], er en (ofte sirkelformet) stein- (bakstehelle) eller jernplate til å steke mat på. Takka ble tradisjonelt varmet over åpen ild, ofte på et stativ eller stående på egne ben over ilden. Senere ble det mer vanlig å varme mindre takker på en vedfyrt eller (senere) elektrisk komfyr. Takker for bruk på komfyr kunne ha faste «ører» til å løfte den av og på med. Den moderne sjølvarmende elektriske takka er en norsk oppfinnelse.

Baksteheller ble opprinnelig laget av en spesiell skifrig kleberstein. Hellene var typisk omkring 7 mm tykke og inntil 55 cm i diameter. Typen ble trolig vanlige i Norge etter at bekkekvernene dukket opp. Arkeologiske utgravninger i Oslo har avdekt at folk der for alvor må ha begynt å spise flatbrød fra rundt år 1100 og framover. Det er gjort en rekke funn av fragmenter etter baksteheller, der alle ser ut til å ha blitt gjort av kleberstein som stammer fra Ølve i Hardanger.[3]

Ei tradisjonell takke består av en sirkulær jernplate (ofte av støpejern) i varierende størrelse. I Norge har takka typisk en diameter på rundt 35–70 cm, men andre steder i verden kan de anta langt mer anselige størrelser. Takker kan stå på egne ben eller plasseres på et stativ i ei grue eller over åpen ild fra et bål eller lignende. I grua blir takka gjerne fyrt med spesielt tilhogd småved. I Norge brukes takka typisk når det steks flatbrød, sveler, lefser og pannekaker og lignende mat, men andre steder i verden brukes takker til steking av mange typer mat.

Elektrisk takke ble først produsert av oppfinneren Magnus Engmark fra Tverlandet i 1955, og den produseres fremdeles i flere varianter på hans fabrikk Engmark Meteor (stiftet i 1928) i Groruddalen i Oslo.[4] I dag er det imidlertid flere som produserer elektriske takker.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «tacka» (2). Svensk ordbok. Svenska Akademien, 2024. Besøkt 2024-10-13
  2. ^ «bakstehelle». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/4203> (hentet 13.10.2024).
  3. ^ Petter B. Molaug. «Bakstehelle». Arkeologiske funn. Middelalder-Oslo, 2024. Besøkt 2024-10-13
  4. ^ «Steketakken». ENGMARK METEOR. Besøkt 11. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]