Hopp til innhold

T-banetog i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

T-banetog i Oslo eies av Oslo Vognselskap. Sporveien T-banen har hatt en gammel vognpark der de eldste vognene er fra 1960-tallet. Imidlertid er det nå kun MX3000-tog i bruk. Mens T-banen i øst har hatt en svært homogen vognpark, de opprinnelige vognene var enerådende fra åpningen av og frem til 1990-tallet, har det i vest vært brukt mange ulike vogntyper. Eksempelvis var teakvogner fra 50-tallet mye brukt på Holmenkollbanen[1] frem til 1995.

De vestlige forstadsbanene

[rediger | rediger kilde]
På Nationaltheatret stasjon

Fra starten i 1898 hadde forstadsbanene mye forskjellig materiell. Bl.a:

«1000-serien» T1-T4

[rediger | rediger kilde]
T1-2 1007 på Mortensrud stasjon

Utdypende artikkel: T1000-serien

1000-seriens 1001–1105 (T1-2, T1-1 og T2) er de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106–1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136–1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Vognenene var den klart vanligste i trafikk, frem til MX3000 overtok denne statusen i 2008. 19. juni 2009 ankom togtypen for siste gang Ellingsrudåsen stasjon i ordinær trafikk. Det er planlagt at man tar vare på 6 vogner. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kunne derfor ikke brukes på Holmenkollbanen.

«1300-serien» T5-T8

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: T1300-serien

T7 1336 krysser veien ved Vinderen stasjon

1300-seriens 1301–1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra 1000-seriens 1147–1162 (T4) til 1334–1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skiller seg fra 1000-serien blant annet ved at de er utstyrt med både strømavtaker for luftledning og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kan dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skiller også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene har for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Grunnet forholdsvis få vogner av denne typen, ble de brukt nesten bare på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner ble brukt på Ringbanen siden T5-T7 har automatiske skiltkasser som gjør det enkelt å skilte mellom linje 4 og 6). 1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer. Før de østlige og vestlige banene ble koblet sammen i 1993 gikk 1300-vognene utelukkende på de vestlige baner, mens vogner i 1000-serien kun gikk på de østlige banene.

T2000 på Ryen.

Utdypende artikkel: T2000

T2000 bestod av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene. Togene var plaget av barnesykdommer i starten, men etter hvert har de begynt å fungere greit. T 2000 var den første vogntypen på T-banen der passasjerene kunne spasere mellom vognene. Mange var også svært fornøyd med seteløsningen i vognsettene, da disse ikke var organisert som sittegrupper, men som rader med 3 x 2 seter, enten mot eller med kjøreretningen. T 2000 var utstyrt med strømavtakere på taket, men var ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kunne kjøres i trevognstog. Derfor ble vogntypen normalt brukt kun på linje 1.

T2000-togsettene ble hugget opp og solgt som skrapmetall for gjenvinning i 2011, med unntak av to av vognene som ble bevart til museumsbruk.[2]

MX3000

Utdypende artikkel: MX3000

Vinteren 2005/2006 testet Oslo T-banedrift nye t-banevogner fra Siemens AG som har erstattet hele den tidligere vognparken. De nye vognene har et nytt utseende og er av typen MX 3000. De første vognene av denne typen ble satt i trafikk september 2006 og trafikkerer i dag alle t-banelinjer.

Den 16. februar 2022 besluttet bystyret i Oslo at Sporveien skal kjøpe inn 20 nye T-banetog som skal leveres til åpningen av Fornebubanen i 2027/28. M4000 vil på mange måter ligne på dagens vognsett, MX3000. Det vil også legges opp til bedre løsninger for av- og påstigning og informasjon til passasjerer, samt at det vil være økt fokus på sikkerhet og bærekraft.[3]

Tekniske data, sammenligning

[rediger | rediger kilde]
MX3000 3301 og T1-1 1073 på Ryen
Serie Nummer Byggeår Leverandør Høyeste
hastighet
Vekt Sitte- og
ståplasser
Noter
T1-2 1001–1005
1007
1009–1012
1014–1026
1028–1030
1964–1966 Strømmens Værksted,
AEG/EGA, NEBB, Høka
70 km/t 27 400 kg 60/117 Har førerrom i begge ender
T1-1
T2
1006, 1008
1013, 1027
1031–1105
1964–1967 Strømmens Værksted,
AEG/EGA, NEBB, Høka
70 km/t 27 400 kg 63/117 1006, 1008, 1013 og 1027
er ombygd fra T1-2 ved
at ett førerrom er fjernet
T3 1106–1135 1969–1972 Strømmens Værksted,
AEG/EGA, NEBB
70 km/t 27 400 kg 63/117 1135 er delvis ombygd til T4
T4 1136–1146 1975–1976 Strømmens Værksted,
AEG/EGA, NEBB
70 km/t 27 400 kg 60/117
T5 1301–1318 1978 Strømmens Værksted,
AEG/EGA, NEBB
70 km/t 27 400 kg 70/110
T6 1319–1333 1980–1981 Strømmens Værksted,
AEG/NE, NEBB
70 km/t 27 400 kg 64/106 Har førerrom i begge ender
T7 1334–1343 1976–1977 Strømmens Værksted,
AEG/EGA, NEBB
70 km/t 27 400 kg 60/117 Ombygd fra T4 1150–1159
fra 1985 til 1987
T8 1344–1349 1976–1977 Strømmens Værksted,
AEG/EGA, NEBB
70 km/t 27 400 kg 57/117 Ombygd fra T4 1147–1149
og 1160–1162 i 1989
Lettere ombygd enn T7
Gikk som regel som midtvogner
T2000 2001–2012 1994 EB Strømmens Verksted,
AEG, MAN
100 km/t 31 000 kg 50/125
MX3000 3001-30115 2005–2015 Siemens AG 70 km/t
(80 km/t)
97 083 kg 138/493 Går fastkoblet i trevognssett da
vognene deler vitale komponenter:
3101–3201-3301 (Modul 3001) osv.
M4000 4001- 2026-

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/sporveiene/hkb.asp
  2. ^ 1994: Kjøpt for 240 millioner 2011: Solgt for én million kroner. Aftenposten.no 19. oktober 2011. Besøkt 18. januar 2013.
  3. ^ «Nyheter og pressemeldinger - Sporveien». sporveien.com. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]