Syrisk kristendom

Syriske kristne kan brukes som en betegnelse på to ulike kirkelige retninger som begge har sitt utspring i det gamle Syria, et område som var av større utstrekning en den moderne staten av samme navn.

Den syriske kirke

Den assyriske kirke i øst, også kalt Den syriske kirke eller Den østsyriske kirke, stammer fra apostolisk tid, på 100-tallet. Området Syria lå da dels i Romerriket, dels i det persiske riket. Fra begynnelsen lå den syriske kirken undet patriarken i Antiokia, men ble en selvstendig nasjonalkirke på 400-tallet.

På konsilet i Efesos i 431 ble Nestorius ekskommunisert, Biskopene i den syriske kirke mente dette skjedde på sviktende grunnlag, og kirken har derfor vært kalt Den nestorianske kirke , til tross for at verken Nestorius selv eller den Assyriske kirke har hatt de teologiske synspunkter nestorianerne ble tillagt.

Muhammed fikk sin kunnskap om kristendommen fra denne kirken, noe som gjør at den kristne påvirkningen til tidlig Islam har vært assyrisk.

Den vest-syriske kirke

Den vest-syriske kirke ble grunnlagt rundt år 500 av munken Jakob Baradi. Kirken kalles derfor ofte også Den jakobinske kirke. Dette er en monofysittisk kirke som ble opprettet i protest mot Kalkedonbekjennelsen

Se også

• Den syriske ortodokse kirke
• Den ortodokse kirke i Antiokia
• Vestsyrisk ritus
• Østsyrisk ritus

Litteratur

• Baumer Christoph (2016) "The Church of the East - An illustrated History of Assyrian Christianity". I. B. Tauris, London ISBN 9781784536831
• Haraldsø, Brynjar (2001): Kirke og misjon gjennom 2000 år, Lunde forlag, Oslo. ISBN 82-520-4450-6. s.88