Svevning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En 110 Hz A-sinusbølgje (magenta; første 2 sekunder), en 104 Hz G#-sinusbølgje (cyan; de neste 2 sekunder summen deres (blå; siste 2 sekunder) og den samsverande modulasjonskurven (rød).

Svevning er et akustisk fenomen som opptrer når to toner med nesten samme frekvens (tonehøyde) klinger samtidig, og høres som en periodisk veksling i lydstyrken. Det utnyttes ved stemming av to strenger til samme tone: Vekslingene blir langsommere og opphører helt når strengene har fått nøyaktig samme frekvens.[1] Svevning kan også demonstreres med to tonegeneratorer[2]. Fenomenet må ikke forveksles med resonans, selv om de to fenomenene kan forekomme sammen. Svevning er en form for interferens (overlagring) og forekommer med alle slags bølger.

Andre former for svevning[rediger | rediger kilde]

På sjøen kan vi oppleve at to sett med nesten jevnstore bølger (to bølgetog) går tilnærmet parallelt og med nesten samme fart, og så ser ut til å slå seg sammen i et tredje bølgetog med større bølger med stor bølgelengde. Bevegelige striper på TV-skjermen skyldes interferens mellom signaler fra to sendere som sender med nesten samme frekvens og er altså en form for svevning[3].

Svevning i praksis[rediger | rediger kilde]

Mange slags lydkilder kan forårsake svevning, vesentlig hvis lydene har en viss rentonekarakter. Den høres ofte som en pulserende lyd. Hvis de to dominerende tonene har frekvenser f.eks. på 920 og 900 Hz, får svevningen en frekvens på 20 Hz. Den kan dermed oppfattes som en svært lavfrekvent buldring (basstone).
     Svevning kan forårsakes av f.eks. to vifter eller kompressorer som står ved siden av hverandre. I støyregelverket bestemmes som regel grenseverdiene for tillatt støy etter antall desibel (dB). I likhet med rentone kan svevning gjøre støyen mer plagsom enn antall dB tyder på[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]