Sturla Eik-Nes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sturla Eik-Nes
Født15. november 1945Rediger på Wikidata (75 år)
Beskjeftigelse ProfessorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norges Tekniske VitenskapsakademiRediger på Wikidata

Sturla Hall Eik-Nes (født 15. november 1945 i Sauda) er norsk gynekolog og fødselslege med ultralyddiagnostikk og fostermedisin som spesialområde. Han regnes som en autoritet innen ultralyddiagnostikk og fostermedisiner. Han er professor emeritus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU.

Eik-Nes tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Münster, Tyskland. Han arbeidet ved Fylkessjukehuset i Ålesund 1976-1984, tok doktorgraden ved Universitetet i Lund i 1980 og var post doc på Stanford University, California i 1982-1983. Eik-Nes ble professor ved Universitetet i Trondheim i 1985, senere NTNU, og grunnla Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) i 1990 som introduserte fagområdet fostermedisin samt videreutdanning av jordmødre i bruk av ultralyd i Norge. Han var seksjonsoverlege ved NSFM 1990–2013. Fra desember 2015 er han professor emeritus ved NTNU.

Hans pionerarbeid i Trondheim i 1979-80 inkluderer utvikling av en metode for å måle blodsirkulasjon med Doppler ultralyd der en for første gang kunne kvantitere blodstrøm hos menneskefoster. Han utførte i samme tid de såkalte Ålesund- og Trondheimsundersøkelsene. I førstnevnte studie ble det vitenskapelige grunnlag lagt for å tilby alle gravide i Norge ultralydundersøkelse fra 1986. Eik-Nes er også sentral i arbeidet med å datere svangerskapet med metodene Snurra (1984) og eSnurra (2007). Helsedirektoratet anbefalte i 2014 eSnurra til å bli brukt som eneste dateringsmetode i svangerskapet.

Som president i Europeisk forening for ultralyddiagnostikk 1993–1996 startet Eik-Nes omfattende undervisningsprogrammer rettet mot land og områder i Øst-Europa. I samarbeid med WHO startet han også globale programmer i Asia og Sør-Afrika. Fra 2001 viet Eik-Nes Sør-Afrika spesiell interesse som følge av at Nelson Mandelas tidligere helsedirektører ønsket undervisningsprogram rettet mot sørafrikanske jordmødre som arbeidet i de ressursfattige områder som tidligere hadde vært neglisjert av apartheid-regjeringen. I tiden etter har NSFM hatt omfattende aktivitet i Sør-Afrika.

NSFM har i Eik-Nes' tid som leder vært internasjonalt sentral i oppbygging og organisering av fostermedisin og i oppbygging av undervisning for jordmødre knyttet til ultralydundersøkelser. Senteret hadde ved utgangen av 2015 produsert 23 doktorgrader. Totalt arbeider 39 personer ved senteret.

Eik-Nes ble i 2006 utnevnt til kommandør av St. Olavs orden for sin innsats for fostermedisin. I beslutningen ble det videre lagt vekt på at ”Eik-Nes gjennom sitt arbeide hadde profilert norsk medisin internasjonalt på en meget fordelaktig måte”. Han er Honorary Professor ved Nelsom Mandela Medical School i Durban, Sør-Afrika [1] og er også æresmedlem ved en rekke andre utenlandske universiteter og institusjoner.

Sturla H. Eik-Nes er gift med Nancy Lea (1969). De har barn, Torbjørn 1971, Norgils 1973 og Vegard Rune 1976.

Utmerkelser, æresbevisninger og verv[rediger | rediger kilde]

Æresmedlem/Honorary Fellow i vitenskapelig selskap[rediger | rediger kilde]

  • Yugoslavian Association of Ultrasound, 1981
  • Spanish Society of Prenatal Medicine, 1989
  • German Society of Ultrasound, 1993
  • Italian Society of Obstetrics and Gynecology, 1994
  • Philippine Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, 1997
  • French Society of Ultrasound, 1998
  • American Society of Ultrasound in Medicine, 2000
  • Norsk perinatalmedisinsk forening, (NPF) 2001
  • Norsk forening for ultralyd-diagnostikk, (NFUD) 2008
  • International Society for Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, (ISUOG) 2009

Valgt medlem av vitenskapelig selskap[rediger | rediger kilde]

Verv i vitenskapelig medisinsk selskap[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Ian Donald Gold Medal - for outstanding contribution to the development of ultrasound, Edinburgh, 1998
  • Stuart Campbell Award for Teaching and Training, Vancouver, 2005
  • Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, 2005
  • Haackert Stiftung Gold Medal for Outstanding Achievements in Perinatal Medicine, Düsseldorf, 2007

Internasjonal akademisk stilling[rediger | rediger kilde]

  • Foreign Adjunct Professor, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden 1998 – 2004
  • Foreign Adjunct Professor, University of the Philippines, Manila, 1998 – present

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 75 års omtale i Aftenposten 15. november 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]