Hopp til innhold

Sturla Brandth Grøvlen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sturla Brandth Grøvlen
Født11. mars 1980[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Trondheim
BeskjeftigelseFilmfotograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen Danske Filmskole (2007–2011; studieretning: filmfotograf)
Den Europæiske Filmhøjskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSølvbjørnen for fremragende kunstnerisk prestasjon (2015)
Amandaprisen for beste foto (2022; for verk: De uskyldige, tema for: Amandaprisen 2022)[2]
Amandaprisen for beste foto (2023; for verk: Krigsseileren, tema for: Amandaprisen 2023)[3]
American Society of Cinematographers Spotlight Award (tema for: 2023 American Society of Cinematographers Awards, for verk: Krigsseileren)[4]
Marburg Camera Award (2024)[5]

Sturla Brandth Grøvlen (født 11. mars 1980 i Trondheim) er en norsk filmfotograf. Frem til 2013 stavet han mellomnavnet sitt Brandt.[6] Han bor og arbeider i København. Ved Filmfestivalen i Berlin (Berlinalen) i 2015 ble han tildelt Sølvbjørnen for fremragende kunstnerisk prestasjon, for filmfoto på spillefilmen En natt i Berlin.[7]

Oppvekst og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Grøvlen vokste opp på Kattem og Lundåsen i Trondheim.[8] Han studerte filmhistorie og filmteori ved Høgskolen i Lillehammer i studieåret 2000–2001. Deretter studerte han ved European Film College i Ebeltoft. Han studerte fotografi ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen fra 2003 til 2006. I årene 2007–2011 studerte han film ved Den Danske Filmskole i København.

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

Ved Filmfestivalen i Berlin (Berlinalen) i 2015 ble han tildelt Sølvbjørnen for fremragende kunstnerisk innsats for fotograferingen i filmen En natt i Berlin (2015), tysk originaltittel Victoria, som ble regissert av Sebastian Schipper. Filmen har 140 minutter med én takning, uten klipp. Victoria var Grøvlens andre langfilm som fotograf.[9] Han var også fotograf på den islandske filmen Hrútar (norsk tittel Stabukker) som hadde premiere i 2015 og vant publikumsprisen på Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2016.[10][11]

I januar 2021 ble han tildelt Liv Ullmann-prisen for sin innsats som toneangivende fotograf både i nordisk og internasjonal film.[12] Han vant Sven Nykvist-prisen under Göteborg filmfestival i 2022 for filmingen til Eskil Vogts film De uskyldige og Amandaprisen 2022 i klassen beste foto for samme film.[13][14] For filmen Krigsseileren fra 2023 fikk han Spotlight Award fra American Society of Cinematographers i 2023 og Amandaprisen 2023 i klassen beste foto.[15][16]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Grøvlen har vært filmfotograf på blant annet følgende kinofilmer og fjernsynsproduksjoner[17]:

  • 2009: The Gentlemen (dokumentar, kortfilm) (som Sturla B. Grøvlen)
  • 2010: Stefan (kortfilm) (som Sturla B. Grøvlen)
  • 2010: Venus (kortfilm)
  • 2011: Karim (kortfilm) (director of photography - som Sturla Brandt Grøvlen)
  • 2011: M for Markus (kortfilm)
  • 2011: Før stormen (kortfilm) (som Sturla B. Grøvlen)
  • 2012: Touch of Magic (kortfilm) (director of photography - som Sturla Brandt Grøvlen)
  • 2012: Ung for evigt (kortfilm) (som Sturla Brandt Grøvlen)
  • 2012: Turbo (kortfilm) (som Sturla Brandt Grøvlen)
  • 2013: Et Dukkehjem (kortfilm)
  • 2014: The Agreement (dokumentar)
  • 2014: Lubich & Davidsen (video, kort)
  • 2014/I I Am Here 2014: Kødkataloget (TV-serie) (5 episoder, 2014) (director of photography - 1 episode, 2014)
    • «Elsk mens du tør det» (2014)
    • «Hello New Mommy» (2014)
    • «#ekskone» (2014)
    • «Jeg vil ikke i det hul» (2014)
    • «Sugar Tits» (2014) ... (director of photography)

Priser og nominasjoner[25]

[rediger | rediger kilde]
PrisKategoriFor verkResultat
Camerimage 2015Silver frogStabukkerVant
Golden frogNominert
Eddaprisen 2016Beste fotoVant
Filmfestivalen i Berlin 2015[7]SølvbjørnenEn natt i BerlinVant
Den tyske filmprisen 2015Beste fotoVant
Manaki Brothers Film Festival 2016Golden Camera 300Nominert
German Film Critics Association Awards 2016Best fotoVant
London Critics Circle Film Awards 2017Technical Achievement of the YearVant
Eddaprisen 2017Beste fotoHjartasteinnVant
Robertprisen 2017Årets fotografShelleyNominert
Robertprisen 2020Årets fotografFør frostenNominert
Liv Ullmann-prisen[12]——Vant
Eddaprisen 2021Beste fotoLast and First MenNominert
Robertprisen 2021Årets fotografEt glass tilNominert
Ravenheart internasjonale Filmfestival 2021Beste fotoDe uskyldigeVant
Göteborg filmfestival 2022[13]Sven Nykvist-prisenVant
Amandaprisen 2022[14]Beste fotoVant
Nordisk Film Prisen 2022[26]——Vant
Eddaprisen 2023Beste fotoBeautiful BeingsNominert
Camerimage 2022Golden FrogKrigsseilerenNominert
American Society of Cinematographers 2023[15]Spotlight AwardVant
Amandaprisen 2023[16]Beste fotoVant
Gullruten 2024[27]Beste foto dramaNominert

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ filmportal.de, Filmportal-ID dc2ee2cc1100451b8bf182eeaee5cab9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ «Her er årets Amandavinnere», besøkt 21. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Montages, «Her er årets Amanda-priser»[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ theasc.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Die Zeit, «Marburger Kamerapreis an Sturla Brandth Grøvlen verliehen», utgitt 4. mai 2024, besøkt 30. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Sturla Brandth Grøvlen». IMDb. International Movie Database. Besøkt 6. juni 2018.
  7. 1 2 «En natt i Berlin». NRK P3 (på norsk). 2. september 2015. Besøkt 8. oktober 2020. «En natt i Berlin ble innspilt tre ganger. Tanken var å redigere den som en vanlig film om det ikke fungerte, men den tredje tagningen var en suksess. Den norske fotografen Sturla Brandt Grøvlen har mye av æren, og vant en Sølvbjørn i Berlin for jobben. Gjennom hele tagningen er han våkent med, og jeg registrerte ikke et eneste øyeblikk der kameraet ikke hang med eller mistet fokus på figurene.»
  8. ↑ Adresseavisen, 16. februar 2015, side 25
  9. ↑ Adresseavisen, 16. februar 2015, side 29
  10. ↑ «Publikumsprisen». Tromsø International Film Festival. 31. oktober 2011. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 6. juni 2018.
  11. ↑ «Rams». International Movie Database. 28. mai 2015. Besøkt 6. juni 2018.
  12. 1 2 «Liv Ullmann-prisen til Sturla Brandth Grøvlen». Rushprint. 11. januar 2021. Besøkt 15. januar 2021. «Liv Ullmann-prisen på 100 000 kroner er Adresseavisens kulturpris og tildeles trøndere som har utmerket seg innen kulturfeltet (må ikke forveksles med Liv Ullmanns ærepris som Den norske filmfestivalen iblant deler ut). Og få trøndere har utmerket seg like sterkt internasjonalt siste året som den norske fotografen, som vokste opp på Heimdal.»
  13. 1 2 «Prisdryss til nordmenn i Gøteborg og København». rushprint.no. 6. februar 2022. Besøkt 6. februar 2022.
  14. 1 2 «Dette er vinnerne av Amandaprisen 2022». nrk.no. 20. august 2022. Besøkt 21. august 2022.
  15. 1 2 «Den norske fotografen Sturla Brandth Grøvlen vant ASCs Spotlight Award for Krigsseileren». montages.no. 6. mars 2023. Besøkt 11. juli 2023.
  16. 1 2 «Dette er vinnerne av Amandaprisen 2023». nrk.no. 19. august 2023. Besøkt 19. august 2023.
  17. ↑ «Sturla Brandth Grøvlen». IMDb. Besøkt 8. oktober 2020.
  18. ↑ «Shirley». NRK P3 (på norsk). 7. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020. «Sturla Brandth Grøvlen («En natt i Berlin» og «Stabukker») viser i «Shirley» at han er en av de mest spennende filmfotografene om dagen.»
  19. ↑ «Wendy». International Movie Database - imdb.com. 28. februar 2020. Besøkt 15. januar 2021.
  20. ↑ Mikkelsen, Mads; Larsen, Thomas Bo; Ranthe, Lars; Millang, Magnus (24. september 2020). «Et glass til (original title: Druk)». Zentropa Entertainments, Film i Väst, Topkapi Films. Besøkt 8. oktober 2020.
  21. ↑ «Et glass til». NRK P3 (på norsk). 22. oktober 2020. Besøkt 22. oktober 2020. «Referansene til Skårderud og Bonnevies fine birolle er for øvrig ikke filmens eneste norske innslag. Den er også fortreffelig filmet av Sturla Brandt Grøvlen.»
  22. ↑ Redaksjonen (12. juli 2021). «Sterk åpning for «De uskyldige» i Cannes». Rushprint. Besøkt 13. juli 2021.
  23. ↑ Kaleem Aftab (11. juli 2021). «Critique : The Innocents». Cineuropa - le meilleur du cinéma européen (på fransk). Besøkt 13. juli 2021. «There are so many elements that make this world so rich. The camera follows the kids into their own homes, which gives a window into Norwegian society, a world of rich and poor, and haves and have nots. The inclusive casting adds to the movie's ambiguity and flavour – indeed, it's interesting to see a Norwegian film where characters from all backgrounds come together. With the action taking place in mid-summer, cinematographer Sturla Brandth Grøvlen uses the sunlight to create ominous feelings thanks to the way it streams through windows, bounces off trees and lights up the figures.»
  24. ↑ Vestmo, Birger (6. mai 2025). ««Et livsfilosofisk pustehull»». NRK. Besøkt 21. mars 2026. «Sorg, savn og sommeridyll smelter sammen i denne vakre filmen, basert på «Mummi»-forfatter Tove Janssons lille roman fra 1972. [---] «Sommerboken» er praktfullt filmet på 16 mm av trønderen Sturla Brandth Grøvlen (og co-produsert av norske Eye Eye Pictures) og spekulerer nærmest i vakre solnedganger og naturskjønne tablåer med organiske teksturer i den finske skjærgården. [---] Med sommeren kommer også bestemor (Glenn Close), barnebarnet Sophia (Emily Matthews) og faren (Anders Danielsen Lie) til hytta.»
  25. ↑ «Sturla Brandth Grøvlen Awards». imdb.com. Besøkt 11. juli 2023.
  26. ↑ «Sturla Brandth Grøvlen er tildelt Nordisk Film-prisen». rushprint.no. 3. mars 2022. Besøkt 11. juli 2023.
  27. ↑ «Gullruten 2024: De nominerte til fagprisene.». rushprint.no. 26. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sturla_Brandth_Grøvlen&oldid=25703402»