Stuart Roosa
| Stuart Roosa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. aug. 1933[1][2] Durango | ||
| Død | 12. des. 1994[1][2] (61 år) Falls Church | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, romfarer, flyger, Q10497074 | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1994)[3] | ||
| Utmerkelser | Astronaut Hall of Fame NASA Distinguished Service Medal (1971)[4] International Space Hall of Fame (1983)[5][6] | ||
Stuart Allen Roosa (født 16. august 1933 i Durango i Colorado, død 12. desember 1994 i Falls Church i Virginia) var en NASA-astronaut som var pilot for kommandomodulen til Apollo 14-romferden. Romferden ble utført mellom 31. januar og 9. februar 1971 og var den tredje romferden som landsatte astronauter (Alan Shepard og Edgar Mitchell) på månen. Mens Shepard og Mitchell oppholdt seg to dager på måneoverflaten, utførte Roosa eksperimenter i bane rundt månen fra kommandomodulen «Kitty Hawk». Han var en av til sammen 24 personer som reiste til månen.
Roosa ble født i Durango i Colorado og vokste opp i Claremore i Oklahoma. Han studerte ved Oklahoma State University og University of Arizona.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Roose startet sin karriere som «brannhopper» for U.S. Forest Service tidlig på 1950-tallet. Han gikk inn i U.S. Air Force i 1953, gikk på Gunnery School på Del Rio Air Force Base i Texas og Luke Air Force Base i Arizona, samt var utdannet ved Aviation Cadet Program på Williams Air Force Base i Arizona, hvor han fikk sin flygertrening i U.S. Air Force.
Roosa var fra juli 1962 til august 1964 testpilot i forbindelse med vedlikehold ved Olmsted Air Force Base i Pennsylvania, hvor han fløy F-101. Han var jagerpilot ved Langley Air Force Base i Virginia, hvor han fløy F-84F og F-100. Han ble utdannet ved Aerospace Test Pilots School og var eksperimentell testpilot ved Edwards Air Force Base i California fra 1965 til 1966. I løpet av sin karriere logget Roosa over 5 500 flytimer (5 000 timer i jetfly) og 217 timer i rommet. Han tjenestegjorde også som sjef for service engineering ved Tachikawa Air Base i Japan, i to år etter endt utdannelse fra University of Colorado, som en del av Air Force Institute of Technology Program.
Roosa var en av 19 personer som ble valgt ut til å være med i NASA Astronaut Group 5 (1966) og var medlem av astronautenes støttebesetning for Apollo 9-romferden. Under Apollo 14 oppholdt han seg 33 timer alene i bane rundt månen hvor han utførte en rekke eksperimenter. Hans ferdighet som pilot for kommandomodulen ble satt på prøve da det første forsøket på å koble sammen kommandomodulen og månelanderen feilet, og problemene ble overvunnet ved hjelp av Roosas dyktighet og forsiktige koordinering av besetningen og bakkepersonellet. Han hadde også med seg 3 frø fra et samarbeidsprosjekt mellom U.S. Forest Service og NASA. Frøene spirte etter returen og ble plantet i USA, og har blitt kjent som «Moon Trees» (månetrær).
Etter Apollo 14 var Roosa reservepilot for kommandomodulen for Apollo 16 og Apollo 17. Basert på rotasjonen av mannskapet, ville han trolig ha ledet en av de siste Apollo-romferdene hadde den ikke blitt kansellert. Han var knyttet til romfergeprogrammet inntil han gikk av med pensjon som oberst i U.S. Air Force i 1976. Etter at han forlot NASA og U.S. Air Force, hadde han en rekke posisjoner i internasjonalt og amerikansk forretningsliv, og ble eier og president av Gulf Coast Coors i 1981. Hans datter, Rosemary Blue, ble utnevnt til CEO i Gulf Coast Coors flere år senere.
Priser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Roosas æresbevisninger inkluderer NASA Distinguished Service Medal, Johnson Space Center Superior Achievement Award (1970), Air Force Command Pilot Astronaut Wings, Air Force Distinguished Service Medal, Arnold Air Societys John F. Kennedy Award (1971), City of New York Gold Medal (1971), American Astronautical Societys Flight Achievement Award (1971), Order of Tehad (1973) og Order of the Central African Empire (1973). I tillegg er en barneskole i Claremore i Oklahoma navngitt til hans ære. Roosa fikk en PMD fra Harvard Business School i Cambridge i Massachusetts i 1973 og en æresdoktorgrad i rettsvitenskap fra University of St. Thomas i Houston i 1971.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
Stuart Roosa døde den 12. desember 1994 i Washington D.C. av komplikasjoner fra pankreatitt i en alder av 61 år. Han etterlot seg sin kone Joan, tre sønner og en datter. Han er gravlagt i seksjon 7A på Arlington National Cemetery. Hans kone Joan døde den 30. oktober 2007 i Gulfport i Mississippi. Hun ble gravlagt på Arlington Cemetery med sin mann.
I miniserien fra 1998 From the Earth to the Moon, ble Roosa spilt av George Newbern.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 151794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Stuart Allen Roosa, Find a Grave-ID 1604, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ El Paso Times, «Space Hall Inducts 14 Apollo Program Astronauts», side(r) 18, utgitt 2. oktober 1983[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Stuart Roosa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stuart Roosa på Internet Movie Database
- (en) Arlington Cemetery biography and photos Arkivert 23. august 2018 hos Wayback Machine.
- (en) Joan Barrett Roosa Obituary