Street-Legal (album)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Street-Legal
FormatStudioalbum
Artist, bandBob Dylan
Utgitt15. juni 1978

Street-Legal er det 18. studioalbumet til Bob Dylan, utgitt 15. juni 1978 av Columbia Records. Albumet avviker fra hans tidligere album, for Dylan bruker et stort pop-rockband inkludert kvinnelige bakgrunnsvokalister.

Etter å ha mottatt meget bra anmeldelser på sitt forrige album, Desire, ble Dylan møtt med en mer lunken kritikk for Street-Legal, selv om albumet var kommersielt vellykket og fikk gullplate i USA, platina i Storbritannia og gull i Norge.[1][2][3] Det fikk også en nr. 3 plassering på VG-lista i Norge.[4]

Mange kritikere ga albumet en bedre omtale etter at en remikset og remastret utgave ble utgitt i 1999.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dylan var i 1977 engasjert i skilsmissesaken med sin første kone, Sara. Han redigerte også filmen Renaldo and Clara som var spilt inn høsten 1975. Det er en fire timer lange film som har en improviserende og fabulerende handling spunnet rundt Rolling Thunder Revue- turneen.

Han tok en pause i redigeringen og dro til gården sin i Minnesota for å skrive ny musikk. Arbeidet ble avbrutt 16. august 1977 da nyheten om at Elvis Presley hadde dødd kom. Han har senere uttalt at han ikke snakket med noen på en uke etter dette.[5]

Før han kunne begynne innspillingen måtte han sette sammen et band, og han tok kontakt med flere musikere, inkludert tidligere Rolling Thunder Revue-medlemmer Steve Soles, David Mansfield, Rob Stoner og Howie Wyeth. De dro til Los Angeles i slutten av november sammen med Walter Davis jr. og Otis Smith, men selv om bandet var samlet var ikke Dylan klar til å øve. Dylan var mitt i en skilsmissekamp om barna, og premiere på Renaldo og Clara var nært forestående. Bandet ventet en uke eller to, men Dylan dukket ikke opp, og da han endelig kom var han stresset og distrahert. Han var alltid stum, kjederøyket og var i dårlig humø,r så det fungerte ikke. Renaldo og Clara hadde premiere og fikk noen av de verste anmeldelsene Dylan har fått i sin karriere. Den negative mottagelsen filmen fikk irriterte tydeligvis Dylan, men da filmen endelig var utgitt og juridiske saker avgjort, var Dylan endelig klar til å øve.[6]

Trommeslageren Howie Wyeth trakk seg, og Dylan måtte holde en audition med ti - tolv trommeslagere. Denny Seiwell ble valgt. Han hadde en kort stund spilt med Paul McCartney og Wings.[7][8][9][10]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Side en

Nr.TittelInnspiltLengde
1.«Changing of the Guards»27. april 19787:04
2.«New Pony»1. mai 19784:28
3.«No Time to Think»27. april 19788:19
4.«Baby, Stop Crying»28. april 19785:19

Side to

Nr.TittelInnspiltLengde
1.«Is Your Love in Vain?»28. april 19784:30
2.«Senor (Tales of Yankee Power)»28. april 19785:42
3.«True Love Tends to Forget»27. april 19784:14
4.«We Better Talk This Over»26. april. 19784:04
5.«Where Are You Tonight? (Journey Through Dark Heat)»27. april 19786:16

Medarbeidere[rediger | rediger kilde]

Musikere[rediger | rediger kilde]

  • Bob Dylan – vokal, rytmegitar
  • Steve Douglas - tenorsaksofon, sopransaksofon
  • David Mansfield - fiolin, mandolin
  • Alan Pasqua – keyboard
  • Billy Cross - elektrisk gitar
  • Steven Soles - rytmegitar, bakgrunnsvokal
  • Jerry Scheff – bassgitar
  • Ian Wallace - trommer
  • Bobbye Hall – perkusjon
  • Carolyn Dennis, JoAnn Harris, Helena Springs - bakgrunnsvokal
  • Steve Madaio - trompet på "Is Your Love in Gain?"

Teknisk personell[rediger | rediger kilde]

  • Don DeVito - "Captain in Charge"
  • Biff Dawes - teknikker
  • Stan Kalina - masterteknikker ved CBS Recording Studios i New York City
  • Michael H. Brauer, Ryan Hewitt – remixing engineering (1999-utgaven)
  • Filmways/Heider - innspillingsstudio
  • Mary Alice Artes - "Queen Bee"
  • Larry Kegan - "Champion of All Causes"
  • Ava Megna - "Secretary of Goodwill"
  • Arthur Rosato - "Second in Command"

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The blinding, belated brilliance of Bob Dylan’s Street-Legal | Static and Feedback | Voices». www.staticandfeedback.com. Besøkt 25. oktober 2021. 
  2. ^ Shields, Chris. «Bob Dylan's 'Street-Legal' a lively, satisfying album». St. Cloud Times (engelsk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  3. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  4. ^ «Street-Legal (Remastered)». VG-lista 2021. Besøkt 25. oktober 2021. 
  5. ^ «Revisit: Bob Dylan: Street Legal». Spectrum Culture (engelsk). 23. august 2016. Besøkt 25. oktober 2021. 
  6. ^ «Revisit: Bob Dylan: Street Legal». Spectrum Culture (engelsk). 23. august 2016. Besøkt 25. oktober 2021. 
  7. ^ «Street Legal - Bob Dylan | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  8. ^ «Robert Christgau: CG Book '70s: D». www.robertchristgau.com. Besøkt 25. oktober 2021. 
  9. ^ «Bob Dylan: Album Guide | Rolling Stone Music». web.archive.org. 18. september 2013. Besøkt 25. oktober 2021. 
  10. ^ Inc, Nielsen Business Media (14. juli 1979). Billboard (engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]