Stout Pullman
| Stout 2-AT Air Pullman | |||
|---|---|---|---|
 Stout 2AT-2 Pullman | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | stout Metal Airplane Co. | ||
| Designet av | William B. Stout | ||
| Første flyvning | 1924 | ||
| Introdusert | 1925 | ||
| Utfaset | 1928 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Stout Air Services Florida Airways | ||
| Antall produsert | 11 | ||
| Enhetspris | $25 000 | ||
| Utviklet fra | Stout 1-AS Air Sedan | ||
Stout 2-AT «Pullman» eller «Air Pullman» var en enmotors, helmetall endekker som ble brukt i tidlige ruteflyvninger og til flypost i USA.
Utvikling[rediger | rediger kilde]
William Bushnell Stout startet sin luftfartskarriere hos Packard hvor han arbeidet med libertymotorer under Første verdenskrig. Han utviklet nyskapende konstruksjoner, basert på arbeider av den tyske luftfartsingeniør Hugo Junkers i 1915, for eksempel selvbærende vingekonstruksjon, uten støttestag, og han var en pioner i bygging av hel-metall-fly i Amerika ved hjelp av konsepter utviklet av Junkers. 2-AV hvor han også tok i bruk den kjente og kraftige Libertymotoren.
Den først bruk av kallenavnet «Tin Goose» ble brukt om dette flyet av media. Navnet ble senere knyttet til Ford Trimotor.[1]
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
2-AT var en høyvinget konvensjonell endekker. Den opprinnelige konstruksjonen hadde en åpen førerkabin for piloter og en lukket kabin med vinduer som kunne åpnes. Flyet hadde polstrede seter og et toalett.[2] Det var det første hel-metall fly sertifisert i Amerika. Det ble til slutt endret med tre motorer, kalt Stout 3-AV Trimotor, og igjen endret til det mer kjente Ford Trimotor.[3]. Flyet var under utvikling som et Stout fly da Ford kjøpte alle kontrollerende interesser, dannet Stout Metall Airplane Divisjon av Ford Motor Company. Flyets utvikling ble fremskyndet med tilførsel av kapital fra Ford.[3]
Stouts sjefsingeniør George H. Prudden ble kreditert for vingekonstrulsjon ved hjelp av prinsipper fra Stout's tidligere «tykkevingede fly».[4] Alle 2-AT ble drevet av en Liberty-motor, et eksemplar ble testet med en Pratt and Whitney Wasp stjernemotor.[5]
Operativ historie[rediger | rediger kilde]
Den første flyvning ble utført av Walter Lees i Selfridge Field. Frontruten blåste ut og låste kontrollene og tvang frem nødlanding på en frossen innsjø. I 1925 ble 2-AT demonstrert under Ford Reliability National Air Tour av E. G. Hamilton. Mens bare det å fullføre løpet ville ha vunnet en pris, men 2-AT fullførte med et perfekt resultat.[3][6] Under Air Tour ble det første salget kunngjort. Det ble solgt til John Wanamaker & Co. for å frakte passasjerer og gods mellom Philadelphia og New York. Wanamaker som kjøpte Fords produkter ble i sin tur ble den første forhandler av Ford flyet og viste flyet i sitt New York showroom.[7] Det ble oppført i deres katalog og priset til 25 000 dollars.[8]
United States Postal Office bestilte et for transport av flypost. Flyet ble utstyrt med en 500 Packard Hk motor.
Flyet ble satt inn i tjeneste for den nyopprettede Ford Air Transport i 1925. De første 2-I ble bygget på Stouts fabrikk i Dearborn og kalt «Maiden Detroit». Flyet var utstyrt med en nikkel-belagt Liberty motor hentet fra Marmons monteringsanlegg.[9] Den andre fly i flåten ble også 2-er, som fikk navnet «Maiden Dearborn». I utgangspunktet var flyet for Ford-selskapets bruk. Den første planlagte kommersielle flygninger i Amerika var begynt da «Maiden Detroit» fløy 1 000 kg frakt mellom fabrikker i Detroit og Chicago den 14. april 1925.[10] Ford Air Transport betjente ruter mellom Chicago, Detroit og Cleveland.[11]
«Maiden Detroit» fikk kontrakt på Air Mail 15. februar 1926. Flyet fløy fra Detroit til Cleveland med den første kommersielle transport av luftpost.[12][13] rutene ble kjent som CAM-6 (Detroit til Cleveland), og CAM-7 (Detroit til Chicago).
Fire fly ble solgt til Florida Airways. De tre første ble gitt i bytte mot en eierandel i selskapet av Henry Ford.[14] En ble brukt på CAM-10 (Atlanta til Jacksonville).
Den 18. mai 1926 ved Argo, Illinois ble en Ford Air Transport 2-AV «Maiden Deaborn I» involvert i den første dødsulykken for et kommersielt amerikansk fly. da en Air Mail pilot havarerte og ble drept på grunn av flyging i dårlig vær.[15]
I 1928 erklærte det amerikanske handelsdepartementet at vingene ikke var stødige og trygge. Alle de gjenværende 2-AV ble vraket.[5]
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data[16] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 13,92 m |
| Vingespenn | 17,79 m |
| Vingeareal | 55,82 m² |
| Vekt (uten last) | 1 652 kg |
| Vekt (maksimalt) | 2 730 kg |
| Motor | 1 × Liberty 12 (1 × 330 kW) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 186 km/t |
| Marsjfart | 152 km/t |
| Rekkevidde | 744 km |
| Marsjhøyde | 3 050 m |
| Passasjerer | 6-8 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.aerofiles.com/_ford.html
- ^ «Stout Air Services» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. 2 Feb 2011.
- ^ a b c Joseph P. Juptner.
- ^ Joe Christy, LeRoy Cook.
- ^ a b Robert F. Pauley.
- ^ Flight - The Aircraft Engineer and Airships, «The Ford Reliability Tour» November 26, 1925
- ^ David L. Lewis.
- ^ «Wanamaker Takes Ford's First Plane».
- ^ So Away I Went. p. 178.
- ^ «AIR EXPRESS LINE OPENS Success Scored by Ford Plane Regular Service Connecting Chicago and Detroit is Inaugurated Half-Ton of Freight Carried Between Cities in Less Than Three Hours».
- ^ Robert M. Kane.
- ^ Owen Bombard.
- ^ Russ Banham.
- ^ Roger D. Launius.
- ^ American Aviation Historical Society.
- ^ Němeček, Václav. Atlas letadel 8. Stout 2-AT Air Pullman. 1990, NADAS, Praha, s. 151, ISBN 80-7030-106-6.