Storsirkel
En storsirkel er en sirkel på overflaten av en kule som har samme omkrets som kulen. Storsirkelen deler kulen i to like halvkuler. Med andre ord: en storsirkel på en kule er en sirkel på kulens overflate som har samme senterpunkt som kulen selv. En storsirkel er den største sirkelen som kan tegnes på en gitt kule.
En småsirkel er en sirkel på kuleoverflaten med en radius mindre enn storsirkelens. En slik sirkel kan dannes ved at et plan skjærer kuleflaten uten å gå gjennom sentrum i kulen.
Storsirkler er i sfærisk geometri (kulegeometri) analogien til «rette linjer» i euklidsk geometri (plangeometri). Se også sfærisk trigonometri.
Storsirkelen på kuleoverflaten er den kurven som har den minste krumningen. Den korteste veien mellom to punkter på overflaten finner en ved å følge storsirkelen gjennom de to punktene. Avstanden mellom to vilkårlige punkter på en kule er kjent som storsirkelavstanden. Selv om dette er den korteste avstanden mellom to punkter er det vanskelig manuelt å navigere fra det ene punktet til det andre, ettersom kursen forandrer seg hele tiden, bortsett fra når kursen er rett nord, rett syd eller langs ekvator. Derfor blir ruter langs en storsirkel ofte delt inn i en serie av kortere linjer som gjør det mulig å bruke en fast kurs mellom veipunkter langs storsirkelen. Ved å bruke en GPS-mottaker som hele tiden kan vise avviket fra en rute, er det er blitt betydelig enklere å følge en storsirkel-rute.
Når interkontinentale flyruter tegnes på et flatt kart (som f.eks. bruker Mercator-projeksjon), ser kurvene ofte krumme ut. Dette er fordi rutene ligger langs storsirkler. En rute som ville sett ut som en rett linje på kartet, ville i realiteten vært lengre.
Ekvator er en storsirkel. De andre breddegradene er småsirkler, fordi de har mindre radius enn ekvator; deres senterpunkt ligger ikke i jordens sentrum. Lengdegradene er på grunn av Jordens flattrykning ikke storsirkler, men tilnærmede ellipser. Den korteste vei mellom to punkter på Jorden kalles en geodetisk linje. Denne ligner på storsirkelen, men er litt kortere. Som eksempel på dette kan man tenke seg en reise ved ekvator så langt som mulig fra vest til øst. Da vil den korteste veien gå over en av polene og ikke langs ekvator. Avstanden over en pol er ca. 20003,9 km, mens avstanden rundt ved ekvator er ca. 20037,5 km.
Skip og fly følger ruter langs en storsirkel når strøm og vind ikke spiller noen stor rolle. For fly som flyr vestover mellom kontinentene på den nordlige halvkule, vil disse rutene strekke seg nordover inn i det arktiske området, mens fly som flyr østover normalt flyr lenger sør enn storsirkelen for å dra fordel av jetstrømmene som går østover.