Storgata 1 (Moss)
| Storgata 1 (Moss) | |||
|---|---|---|---|
[[fil: Storgata 1, tatt fra Nordre Jernbaneovergang
Fotograf: Cecilia Kvammen, Dato: 09.10.23 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Storgata 1 | ||
| Land | Norge | ||
| Sted | Moss | ||
| Formål | Utskjenkingsted/bolig | ||
| Kart | |||
 Storgata 1 59°26′03″N 10°39′20″Ø | |||
Posisjonskart | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | https://www.facebook.com/spor3moss/ | ||
Storgata representerer en av de mest historiske gatene i byen, Moss. Den strekker seg fra Nordre Jernbaneovergang nordøstover til Henrich Gerners gate. Som navnet antyder, var det i lang tid byens hovedgate som bant sammen møllene med havnen. [1]
Nåtiden[rediger | rediger kilde]
I dag er Storgata 1 et sentralt sted for sosialt samvær og underholdning. Huset har alltid vært et populært utested, og er i dag kjent som «Spor 3» eller «Kråka Bar». En fast favoritt blant lokalbefolkningen og besøkende. Gjennom årene har puben beholdt sin viktige rolle som et knutepunkt for fellesskapet og har en langvarig historie med å bringe mennesker sammen. Huset er også et av de eldste husene i gaten da det overlevde bybrannen. Dette er grunnen til at det i dag er bygget av tre og ikke mur.
I tillegg til puben, er det også noen privatpersoner som bor i en leilighet i andre etasje.
(Huset har en rik historie som spenner fra sin opprinnelse i empirestilen på 1800-tallet til dagens rolle som en pub- og boligkompels. Dette er et eksempel på hvordan historiske bygninger i Moss blir ivaretatt og tilpasset for å møte dagens behov og fortsette å spille en viktig rolle i samfunnet.)
Byggestil[rediger | rediger kilde]
Storgata 1 ble oppført i 1827 av snekker Truls Larsen og var et godt eksempel på empirestil. Empirestilen, som var populær på den tiden, kjennetegnes av enkelthet og naturlighet, med rolige stramme former. Huset har en klassisk empirefasade med rette linjer og proporsjoner. Fasaden kan beskrives som symmetrisk med et karakteristiske inngangsparti, som ble kalt «dump til helvete» og vinduer på begge sider av inngangen. I 1970 ble fasaden til huset bygget om i en mer sveiserstil. Huset mistet da sitt karakteristiske inngangsparti, og mye av empriepreget ble borte. [2]
Innredningen[rediger | rediger kilde]
I Storgata 1 var det to separerte leiligheter. Rundt 1910 ble den første leiligheten, som lå i første etasje hadde seks rom og ble leid ut for 600 kroner årlig. Antallet beboere varierte mellom 3 og 5 personer. Leilighet nummer to strakte seg over to etasjer og ble leid ut for 420 kr årlig. I kjelleren var det butikk. Leiligheten hadde fire rom og det var plass til rundt 2 personer. Empirestilen preget innredningen i begge leilighetene, med møbler og dekor.
Øvrige fakta[rediger | rediger kilde]
Mellom 1920 og 1923 kan man se et prishopp i takst og brannforsikring på bygget. Dette være grunnet en periode vi kaller jappetiden i norge. I perioden 1890 til 1899 økte nemmelig boligprisene i landet med 160 prosent. [5]
Historie[rediger | rediger kilde]
Boligen har gjennom tiden hatt flere navn. Den het Bostedgården etter Bosted-familien som bodde der fra 1840-tallet og het til sen på 1890-tallet. Etter at Næsje flyttet inn, ble den kaldt Næsjegården. Men den har også hatt langt mindre "sjarmerende" navn. Storgata 1 var et naturlig knutepunkt for arbeiderne som jobbet på Moss Verft og på Glassverket. Fra siste del av 1800-tallet og frem til slutten av 1900-tallet var disse svært viktige arbeidsplasser for mossinger. Arbeiderene fikk i gamle dager lønningene sin i en papirpose, og da de gikk hjem fra jobb pleide de til sine familiers fortvilelse å bruke opp alle pengene sine på puben som lå i kjelleren. Dette førte til at bygget fikk kallenavnet “Banken /Sparebanken”. Flere kalte også det karakteristiske inngangspartiet “dump til helvete”. I nyere tider har huset forblitt et serveringsted, og det har hatt flere ulike eiere. Samtidig som det har vært servering, har det også bodd mennesker i huset. Blant annet Halvar Næsje som var en sentral figur i byen som kemner. Han mottok også kongens fortjenestemedalje; en pris som deles ut som belønning for innsats av særlig samfunnsgagnlig natur. [6]
Beboere[rediger | rediger kilde]
Mellom 1827 og ca. 1933 var Storgata 1 hjemmet til tre ulike familier. Den første familien, Bostedt, bosatte seg i Storgata 1 mellom 1837 og 1897, hvor av William Bostedt arbeidet som snekker. Deretter kom familien Ødegaard, som inkluderte Petter Karlsen Ødegaard, en politioverkonstabel, og hans kone Johanne Dorothea, som drev en delikatesseforretning. Den tredje familie som bodde i Storgata 1 mellom 1827 og ca. 1933 var familien Næsje. Den besto av Kæmner Næsje og hans familie. Samlet sett var beboerne i Storgata 1 huse folk med solid økonomisk bakgrunn og varierte yrker som bidro til gatens prestisje.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Storgata – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 27. oktober 2023.
- ^ «Faktaark». dx.doi.org. 21. juni 2010. Besøkt 27. oktober 2023.
- ^ Karagül, Dilara (23. august 2019). «Turkuaz Kart Uygulaması». Public and Private International Law Bulletin. ISSN 2651-5377. doi:10.26650/ppil.2019.39.2.0012. Besøkt 27. oktober 2023.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 27. oktober 2023.
- ^ «Kristiania-krakket: Da boligboblen sprakk». e24.no. 18. juni 2016. Besøkt 27. oktober 2023.
- ^ «Storgata – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 27. oktober 2023.