Storgata (Gjøvik)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se pekerside for flere forekomster av Storgata.
Storgata
Storgata i Gjøvik til akevittfestivalen.JPG
Storgata i Gjøvik.
Basisdata
NavnStorgata (135)
BydelNordbyen
KommuneGjøvik
Kommunenr0502
TilstøtendeStrandgata, Hunnsvegen, Bakkegata, Skolebakken, Niels Ødegaards gate, Heimdals gate, Lundsgate, Hans Mustads gate.


Storgata
60°47′36″N 10°41′11″E

Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossveien ved bydelen Brusvea. Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt i 1860 hadde de to handelsmennene Falk og Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondheimsveien. I Storgata 17 etablerte Edvard Olsen Bodding byens første bokhandel. Hans familie ble en kulturinstitusjon i byen, og huset også Johanne Hagen (mor til suttung-bevegelsens stifter, Ingeborg Refling Hagen, Maihaugens opphavsmann, Anders Sandvig - blant annet i hans sykdomsperiode, og Bodding-familien hadde tallrike besøk av den kjente misjonæren Lars Olsen Skrefsrud). Storgata 17 er barndomshjemmet til misjonæren, lingvisten, etnologen og botanikeren Paul Olaf Bodding. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus.

Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder.

Fra 1986 fikk sentrum i Gjøvik, inkludert Storgata, konkurranse fra det nye kjøpesenteret CC Mart'n. Senteret gjorde Storgata rangen stridig som byens sentrum. I 1993 ble midtre del av Storgata gågate, noe som var et svar på utfordringa fra CC Mart'n. At det kunne bli gågate her, ble muliggjort gjennom utbygginga av ny riksvei 4 mot Raufoss og Oslo. Gjennomgangstrafikken ble nå borte fra Storgata.

Se også[rediger | rediger kilde]