Storfyrstedømmet Litauen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det antatte banneret til Storfyrstedømmet Litauen med riksvåpenet, kalt Пагоня på belarusisk, Vytis på litauisk og Pogoń på polsk

Storfyrstedømmet Litauen (litauisk: Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė, belarusisk: Вялі́кае Кня́ства Літо́ўскае (ВКЛ), ukrainsk: Велике Князівство Литовське (ВКЛ), polsk: Wielkie Księstwo Litewskie rutensk: Великое князство Литовъское) var en østeuropeisk stat som eksisterte fra 1200- til 1500-tallet.

Storfyrstedømmet ble grunnlagt av hedenske, baltiske litauere på første halvdel av 1200-tallet, og kom snart til å omfatte det tradisjonelle litauiske området samtidig som det la under seg store områder av det tidligere Kiev-riket. Derved dekket det i dets storhetstid på 1400-tallet det geografiske området til dagens Litauen, Belarus, Ukraina, Transnistria og delvis Polen og Russland. Ved Krevo-unionen i 1386 ble Storfyrstedømmet Litauen tilknyttet Kongedømmet Polen under Vladislav II Jagello ved en personalunion.

Fra Lublin-unionen i 1569 var Storfyrstedømmet Litauen en integrert del av Polen-Litauen (med separate lover, en hær og statskasse) til den siste delingen av denne staten i 1795.

Vojvodskap[rediger | rediger kilde]

De regionale inndelinger har i noen grad variert. I en lang periode var den slik:

Litanuens administrative enheter i 1385.
Storfyrstedømmet Litauens vojvodskap 656

Administrativ struktur i Storfyrstedømmet Litauen (1413–1564).[1]

Vojvodskap (Palatinatus) Etablert
Vilnius 1413
Trakai 1413
Samogitiske oelderskap 1413
Kiev 1471
Polotsk 1504
Naugardukas 1507
Smolensk 1508
Vitebsk 1511
Podlaskie 1514
Brest Litovsk 1566
Minsk 1566
Mstislavl 1569
Volhyn 1564–1566
Bratslav 1564
Hertugdømmet Livonia 1561

Storfyrster av Litauen[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Rowell, S.C. Lithuania Ascending a pagan empire within east-central Europe, 1295-1345. Cambridge: Cambridge University Press, 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]