Stor spissgjelledøgnflue

From Wikipedia
(Redirected from Stor myrdøgnflue)
Jump to navigation Jump to search
Stor spissgjelledøgnflue
Foto: James K. Lindsey
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leptophlebia marginata
(Linnaeus, 1767)
Norsk(e) navn: Stor spissgjelledøgnflue
stor myrdøgnflue
Hører til: spissgjelledøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Habitat: ved stille vann og i stilleflytende elver
Utbredelse: i hele Norge,
?
Subimago-stadiet er spesielt for døgnfluer, legg merke til at døgnfluen fortsatt har den «gamle nymfe-huden» og at de tre haletrådene mangler.

Stor spissgjelledøgnflue (Leptophlebia marginata) er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer.

Utseende[edit | edit source]

Voksne (imago)[edit | edit source]

Kroppen er 6-12 millimeter lang. Brun på farge, med gule ringer i mellom hvert av leddene på bakkroppen. Framvingene er trekantet, ganske lange. De har en brunlig flekk i framkanten. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci).

Nymfer/larver[edit | edit source]

Nymfene er mellom 7-12 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er bladformet og utdratt i en enkelt smal trådformet spiss, et filament.

Den er svært lik liten spissgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at overgangen mellom selve bladet i gjellen og filamentet danner en brå overgang, ikke en jevn bue. Undersiden av første (lengst fram) lår (femur) har tapper med fine hår og ikke enkle små oppflikede tapper. Kloen på tredje beinpar er kortere som selve kloen, ikke lengre enn en trefjerdedel.

Levevis[edit | edit source]

Stor spissgjelledøgnflue finnes mange typer ferskvann, i stille vann og stilleflytende elver. Den tåler ganske lav pH-verdi. Den klekker forholdsvis tidlig på året, vanligvis allerede 14 dager etter at vannet har blitt isfritt om våren.

Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Stor spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter.

Stor spissgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).

De voksne flyr tidlig på sommeren og mange steder er stor spissgjelledøgnflue den første døgnfluen som klekker. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling[edit | edit source]

Treliste

Litteratur[edit | edit source]

Eksterne lenker[edit | edit source]