Hopp til innhold

Liten spissgjelledøgnflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liten spissgjelledøgnflue
Nomenklatur
Leptophlebia vespertina
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Liten spissgjelledøgnflue
Hører til
spissgjelledøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Økologi
Habitat: ved stille vann og i stilleflytende elver
Utbredelse: i hele Norge,
?

Liten spissgjelledøgnflue (Leptophlebia vespertina) er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer.

Voksne (imago)

[rediger | rediger kilde]

Kroppen er 6-9 millimeter lang. Brun på farge. Framvingene er trekantet, ganske lange. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci).

Nymfer/larver

[rediger | rediger kilde]

Nymfene er mellom 6-9 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er bladformet og utdratt i en enkelt smal trådformet spiss, et filament.

Den er svært lik stor spissgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at overgangen mellom selve bladet i gjellen og filamentet danner en jevn overgang. Undersiden av første (lengst fram) lår (femur) har små oppflikede tapper og ikke enkle tapper med fint hår. Kloen på tredje beinpar er nær like lang som kloen, mer enn en trefjerdedel.

Liten spissgjelledøgnflue finnes mange typer ferskvann, i stille vann og stilleflytende elver. Den tåler ganske lav pH-verdi. Den klekker forholdsvis tidlig på året, vanligvis allerede 14 dager etter at vannet har blitt isfritt om våren.

Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Stor spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter.

Liten spissgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).

De voksne flyr tidlig på sommeren og mange steder er liten spissgjelledøgnflue blant de aller første døgnfluene som klekker. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]