Stillehavsplaten
Stillehavsplaten | |||
---|---|---|---|
Stillehavsplaten med tilgrensende plater. | |||
Type | Stor plate, havbunnsplate | ||
Omtrentlig areal | 103 300 000 km² [1] | ||
Høyeste punkt | Mauna Kea 4 207 moh. | ||
Laveste punkt | Challengerdypet ca. 10 900 muh. | ||
Bevegelse1 | Nordvest [2] | ||
Hastighet1 | 56-102 mm/år[2] | ||
Viktige strukturer | Stillehavet | ||
Grenser til | 21 oppføringer
Den nordamerikanske kontinentalplaten, Juan de Fuca-platen, Riveraplaten, Cocosplaten, Nazcaplaten, Påskeøyplaten, Juan Fernández-platen, Den antarktiske kontinentalplaten, Den australske platen, Kermadecplaten, Tongaplaten, Niuafo'ou-platen, Futunaplaten, Balmoral Reef-platen, Ny-Hebriderplaten, Woodlarkplaten, Nord-Bismarckplaten, Karolinerplaten, Filippinerplaten, Marianerplaten, Okhotskplaten
![]() |
||
1 I forhold til Den afrikanske kontinentalplaten. |

Stillehavsplaten er en tektonisk plate som dekker det meste av Stillehavet. Det er den største av platene i litosfæren.[3] Stillehavsplaten beveger seg i nordvestlig retning med en hastighet på mellom 5,6 og 10,2 cm i året.[2]
Stillehavsplaten består utelukkende av tunge bergarter og er derfor dekket av hav.[3] Platen presses ned under kontinentalplatene omkring. Subduksjonen medfører at havbunnen bøyes ned, og dyphavsgropene som dannes i Stillehavet er de dypeste på Jorden. Plategrensene i vest er fragmentert; her er det blitt dannet en mengde små tektoniske plater (mikroplater). Stillehavsplatens grenser er ofte områder med stor vulkansk aktivitet og forekomst av jordskjelv (se ildringen i Stillehavet). Stillehavsplaten har flere indre varmepunkter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sizes of tectonic plates ThoughtCo.com
- ^ a b c Plate Boundary Model PB2002 Peter Bird, UCLA
- ^ a b Sæther, Egil: Jordskjelv, vulkaner og eruptive bergarter, Oslo: Universitetsforlaget, 1987, s. 92.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pacific tectonic plate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Stillehavsplaten i Store norske leksikon