Ildringen i Stillehavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ildringen i Stillehavet. Her finnes over 75 % av alle kjente vulkaner (aktive og sovende), og ca. 90 % av alle registrerte jordskjelv forekommer her.

Ildringen i Stillehavet (engelsk: Pacific Ring of Fire) er navnet på et 40 000 kilometer langt, hesteskoformet belte av dyphavsgroper, vulkanbelter og plategrenser som ligger langs randen av Stillehavet i Asia, Amerika og Oseania.

Vulkaner og jordskjelv[rediger | rediger kilde]

Langs Ildringen ligger 452 vulkaner, vesentlig i subduksjonssoner. Over 75 % av verdens aktive og sovende vulkaner ligger i Ildringen.[1]. Andelen av de kraftigste utbruddene er enda høyere, med 17 av de 18 kjente vulkanutbruddene med vulkaneksplosivitetsindeks (VEI) 5 eller mer siden 1800.[2] Til dem hører Tambora 1815[3], Krakatau 1883[4] og Pinatubo 1991. Også de to siste supervulkanutbruddene har skjedd i Ildringen. Særlig utsatt for kraftige utbrudd (VEI 4 og mer) er Indonesia, Kamtsjakta-halvøya i Russland, Filippinene og Japan.[5] Også ca. 90 % av alle registrerte jordskjelv[6] og ca. 81 % av de største jordskjelvene[7] har funnet sted i Ildringen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Maps of the Pacific Ring of Fire – bilder, video eller lyd