Den antarktiske kontinentalplaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den antarktiske kontinentalplaten
Den antarktiske kontinentalplaten
Den antarktiske kontinentalplaten
TypeStor plate, kontinentalplate
Omtrentlig areal60 900 000 km² [1]
Høyeste punktVinson Massif
4 892 moh.
Laveste punktBentley Subglacial Trench
2 555 muh.
Bevegelse1Nordvest [2]
Hastighet112-14 mm/år[2]
Viktige strukturerAntarktishalvøya
Den transantarktiske fjellkjede
Rossbarrieren
Ellsworth Mountains
Grenser til
9 oppføringer
Den afrikanske kontinentalplaten, Den somaliske platen, Den australske platen, Stillehavsplaten, Nazcaplaten, Scotiaplaten, Shetlandplaten, Sør-Sandwichplaten, Den søramerikanske kontinentalplaten

Den antarktiske kontinentalplaten er en tektonisk kontinentalplate som omfatter kontinentet Antarktika, og som strekker seg ut under de omkringliggende havområdene.

Etter at Den antarktiske kontinentalplaten ble skilt fra Gondwana (den sørlige delen av superkontinentet Pangea), begynte den å flytte Antarktika sørover til sin nåværende, isolerte plassering, slik at kontinentet utviklet et mye kaldere klima enn før.[3] Den antarktiske kontinentalplaten var tidligere flere plater: Flere mindre plater utgjorde Vest-Antarktis, i tillegg til den større enheten Øst-Antarktis.[3] Disse støtte sammen langs den nåværende Transantarktiske fjellkjeden mellom Weddelhavet og Rosshavet og dannet kontinentalplaten.

Platen er nesten helt omgitt av midthavsrygger. De tilstøtende platene er Nazcaplaten, Den søramerikanske kontinentalplaten, Den afrikanske kontinentalplaten, Den somaliske platen, Den indoaustralske kontinentalplaten, Stillehavsplaten og, via en transformforkastning, Scotiaplaten.

Den antarktiske kontinentalplaten har et areal på ca. 60 900 000 km²,[1] og flytter seg i en nordvestlig retning mot Atlanterhavet ca. 12-14 millimeter i året.[2]

Subduksjon under Sør-Amerika[rediger | rediger kilde]

Antarktisplaten begynte å bli presset ned under Sør-Amerika for 14 millioner år siden i Miocen-epoken. I begynnelsen subdukterte den bare under den sørligste spissen av Patagonia, noe som betyr at Chile trippelpunkt lå nær Magellanstredet. Etter hvert som den sørlige delen av Nazcaplaten og Chileryggen ble konsumert av subduksjon, begynte de nordligere områdene i Antarktisplaten å bli presset under Patagonia, slik at Chile trippelpunkt i dag ligger ved Taitaohalvøya på 46°15'S.[4][5] Subduksjonen av Antarktisplaten under Sør-Amerika har løftet Patagonia, siden den reduserte den tidligere kraftige nedtrekkstrømmen til Jordens mantel forårsaket av subduksjonen av Nazcaplaten under Patagonia. Den dynamiske topografien som er forårsaket av dette løftet har hevet kvartære terrasser og strender ved Atlanterhavskysten av Patagonia.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sizes of tectonic plates ThoughtCo.com
  2. ^ a b c Plate Boundary Model PB2002 Peter Bird, UCLA
  3. ^ a b Paul Fitzgerald (2002). «Tectonics and landscape evolution of the Antarctic plate since the breakup of Gondwana, with an emphasis on the West Antarctic Rift System and the Transantarctic Mountains» (PDF). Royal Society of New Zealand Bulletin (35). s. 453–469. Besøkt 13. januar 2018. 
  4. ^ «Late Cenozoic Tectonics of the Southern Chile Trench». Journal of Geophysical Research-Solid Earth and Planets. 91: 471–496. 1986. 
  5. ^ a b «Uplift of quaternary shorelines in eastern Patagonia: Darwin revisited». Geomorphology. 127: 121–142. 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]