Stiff Nipples Volume One

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stiff Nipples Volume One er en samleplate for kvinnelige band og musikere i Norge, utgitt i 1993. Prosjektet sprang ut av AKKS. Utgiver var Stiff Nipples Records, mens distributør var Sonet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Prosjektet ble satt i gang av AKKS i Blitzhuset i Oslo, med Tatiana Penzo og Grete Solløst som de to fremste ildsjelene med Cecilie Huke som hjelper.[1].[2] I tillegg hadde prosjektet en medhjelper som ble drept i mars 1993, Linda Sandvik.[3] Penzo og Solløst deltok også på albumet i bandet Xisters, som var det eneste med bare kvinner. Albumnavnet var et svar på maskulinitets-klisjeer i rocken, men også for å fremme kvinnekroppen i motsetning til det som Solløst beskreiv som «så gammeldags, så typisk rødstrømpe».[4][5] Videre var navnet på engelsk for å prøve å få ut prosjektet internasjonalt.

Stiff Nipples ble beskrevet som Norges og Nordens første samlealbum for kvinner. Det var ikke det første i verden.[4] Flere satte prosjektet i sammenheng med riot grrrl-band som Bikini Kill og alternativrock-band bestående av kvinner i USA, som Hole, L7 og Babes in Toyland, samt prosjektet Rock for Choice (en) i 1992.[6][7]

AKKS fikk 35 000 kroner i likestillingsmidler fra Likestillingsrådet.[6] På forsommeren 1993 fulgte 50 000 kroner fra Solofondet.[8] Videre fikk prosjektet 75 000 kroner i turnéstøtte for å lansere albumet.[1]

Fire band og artister var spesialinvitert: Meduza, Bøyen Beng, Vera Cruise og Mari Boine. Resten ble utvalgt på grunnlag av innsendte demoer.[6] For å unngå at prosjektet ble for internt,[9] var det en jury som valgte ut Bone China, Sunshine Kids, Tanz Fatal, Xisters, The Pineapple Chunks, Titties'n Kane, Marianne Øversveen og Gaya.[10] Albumet ble komplettert med Ingvild Hammer og hennes cover av «Blackbird», som fikk åpne albumet.[1] Egentlig ønsket AKKS seg band med kun kvinner, et krav som ble senket til at gruppene skulle ha «minst to» kvinnelige medlemmer eller at det var kvinner som skreiv musikken eller tekstene.[6] Dermed endte også albumet opp med mannlig vokal på sangen fra Bøyen Beng.[11]

Slippkonserten fant sted på Sentrum Scene 1. oktober 1993. De tre konsertene på slippturnéen var i Trondheim 8. oktober, Bergen 15. oktober og Sogndal 16. oktober.[1]

Som «Volume One» antydet, skulle det komme et album til,[4] og Stiff Nipples Volume 2 fulgte i 1999.

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Bernt Erik Pedersen i Adresseavisen roste «dette svært vellykkede kvinneframstøtet», hvor «svært mye» var «såpass glimrende at man lyrer på hvorfor mange av bandene her ikke har kommet fram i lyset før». Noen av toppene var Titties'n Kane, Xisters, Vera Cruice, Tanz Fatal og Mari Boine.[12] [13] Klassekampen beskreiv Stiff Nipples som «årets beste tittel og konsept». Anmelderen roste mange av bidragene, og oppfordret leserne til å kjøpe «tre ex. med en gang! Så har du allerede fikset julegave til søsteren og bestevenninnen din!»[14] Kvinnejournalen trakk også fram coveret og bookleten i sin ros av prosjektet. «Jeg må si at jeg ikke er lite stolte av både boka og CD`n». Anmelderen sendte sine «hjerteligste gratulasjoner» til utgiverne.[15]

Asbjørn Bakke i Arbeiderbladet ga imidlertid terningkast 3. Titties'n Kane, Marianne Øversveen, Ingvild Hammer og Mari Boine var imponerende, men særlig «Boines sterke særpreg og store talent gjør det klart hvilket nivå en del av deltakerne befinner seg på». Flere av sangene ble ikke «fullendt» eller tok ikke av.[16] Helle Høiness i Beat valgte seg Ingvild Hammer, Mari Boine og Xisters som høydepunktene, mens andre deler av «stoffet tenderer mot Dollie de Luxes pubertetssanger». Konklusjonen ble terningkast 3, og at «Det er noen band som løfter denne samlingen høyt opp, og andre som snart burde innse at det de holder på med er uinteressant».[17]

Puls-redaktør Arild Rønsen slo fast at «resultatet er ikke blitt særlig å skryte av». Noen av sangene hadde produksjon som var «på trynet», og noen var bidrag som «gir flau smak i munnen» eller «aldri skulle vært gitt ut». Rønsen valgte likevel ut høydepunktene Titties'n Kane, Marianne Øversveen og Mari Boine, men at mesterlige Boine «inkluderes i denne samlinga er nærmest noe ufint gjort». Konklusjonen ble at «Som helhet er 'Stiff Nipples – Volume One' svært skuffende. Men 'jenterock' er ikke bedre her i landet, høsten 1993. Dessverre».[18] Ifølge Rønsen føyde det seg inn i plateåret 1993, «Et år artist-Norge og norsk platebransjen gjør lurt i å glemme fortest mulig, der en av de mest spennende 'debutantene' – Stiff Nipples – gikk på trynet så det sang».[19]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. Ingvild – «Blackbird» (1:56)
  2. Bone China – «Mother» (5:30)
  3. Sunshine Kids – «Martha» (2:51)
  4. Tanz Fatal – «Torner» (3:44)
  5. Xisters – «Xenophobic» (3:37)
  6. Meduza – «The Raven» (2:24)
  7. Vera Cruice – «Spøkelse» (2:49)
  8. The Pineapple Chunks – «Society» (3:10)
  9. Titties'n Kane – «Feiende flott» (2:58)
  10. Marianne Øversveen – «Indulged» (3:38)
  11. Bøyen Beng – «Hashiam» (6:43)
  12. Gaya – «Du lengter» (4:12)
  13. Sparrows – «Energy Woman» (2:45)
  14. Mari Boine – «Čuovgi liekkas» (4:11)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Struttende jenterock på CD» av Ane Håbjørg, VG 1. oktober 1993
  2. ^ «'Stiff Nipples' – jenter med baller» av Beate C. Lunde, Arbeiderbladet 1. oktober 1993
  3. ^ «– Linda var ei tøff jente» av Tore Røsvoll, Rana Blad 12. mars 1993
  4. ^ a b c «Rygg unna: Damer med bass!» av Kristine Rødland, Dagbladet 1. oktober 1993
  5. ^ «Stiff Nipples tar form» av Beate C. Lunde, Natt og dag 5/1993
  6. ^ a b c d «Jentene kvesser gitaren» av Anne Hoff, Arbeiderbladet 27. februar 1993
  7. ^ «Jenter med fuzz» av Bernt Erik Pedersen, Adresseavisen 8. oktober 1993
  8. ^ «Solo sponser jenterock» av Beate C. Lunde, Arbeiderbladet 21. juni 1993
  9. ^ «God dag?» av Cathrine Sandnes, Morgenbladet 12. oktober 1993
  10. ^ «Norges første damerockplate», VG 8. mai 1993
  11. ^ Discogs
  12. ^ Albumanmeldelse av Bernt Erik Pedersen, Adresseavisen 6. oktober 1993
  13. ^ Albumanmeldelse av Bibiana Piene,
  14. ^ Albumanmeldelse av Lisbeth Iglum, Klassekampen 4. november 1993
  15. ^ Albumanmeldelse av Kaya-Eileen Winther, Kvinnejournalen 4/1993
  16. ^ Albumanmeldelse av Asbjørn Bakke, Arbeiderbladet 27. oktober 1993
  17. ^ Albumanmeldelse av Helle Høiness, Beat 8/1993
  18. ^ Albumanmeldelse av Arild Rønsen, Puls 11/1993
  19. ^ «På trynet» av Arild Rønsen, Puls 19/1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata