Stemnebøveten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

StemnebøvetenHisarøyna i Gulen kommune er antatt å ha vært en del av et nettverk av veter (viti, ildvarder, vedvarder) for varsling ufred i området som lå inn under Gulatinget. Fra Stemnebøveten er det frisikt til VetefjellKrakhellenipa ytterst i Sognefjorden. Derifra gikk det en varslingslinje innover fjorden til Veten ved Bekken, Veten ved Torvund, Vardeneset på Måren, Veteneset på Sæle, Vetehaugen eller Vokeskorane i Vik, Skriki i Norane, Vetanosi, Skar, Okken og Ulvisnubben i Lærdal, Stogonosi og Hugakollen i Vang. Vetene over Filefjell er usikre, men det er lokalisert mulige steder nær gamle tufter på Filefjell. Disse er plassert slik at det er sikt mellom dem langs med en gammel vegtrase på nordsida av elva. Dette kan være det gamle vetesystemet, men noe definitivt bevis mangler. Vetastuen fra Vetanosi står på Sogn Folkemuseum.

Allerede i Gulatingsloven er veter og vetevakt omtalt. Senere er det kommet til vetestuer for de som skulle holde vakt, men disse er ikke omtalt i Gulatingsloven. Vetesystemet i Gulen hører til systemet som strekker seg innover Sognefjorden. Gulatinget dekte Sognefjorden, og til og med 1125 hørte også deler av Valdres og Hemsedal inn under området.

Veter blir gjerne delt i de som tilhører stamlinjene for rask varsling og de som tilhører nettverk for lokal varsling. De som tilhører stamlinjene har gjerne lange sprang mellom hver vete, avstanden er rundt 15-30 km mellom de enkelte. Dette gjorde det mulig å tenne de i rask rekkefølge og slik sende beskjed om ufred. Disse vetene lå ofte slik til at det ikke var mulig å se de nede i dalene, derfor var det lokale vetesystem som varslet videre. I de lokale vetesystemene var det typisk 4-7 km mellom de enkelte vetane og det måtte tennes langt flere for å sende beskjed over samme avstand som for stamlinjene. Stemnebøveten er antatt å ha tilhørt stamlinjenettet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]