Stellersjøløve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stellersjøløve
Nomenklatur
Eumetopias jubatus
Schreber, 1776
Populærnavn
stellersjøløve
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieØreselfamilien
SlektEumetopias
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: marint
Utbredelse: Se kartet

Stellersjøløve er en sel i øreselfamilien. Den forekommer nord i Stillehavet. Den er monotypisk, som eneste art i slekten Eumetopias.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

En hann til høyre, en hunn til venstre, og en unge foran hunnen

Stellersjøløven er lysere i fargen enn de fleste andre sjøløver. Fargen kan variere fra lyst gult til gulbrun, den kan av og til også ha rødlig farge. Ungene blir født nesten helt svarte, og veier rundt 23 kg. De beholder den mørke fargen i flere måneder etter at de har blitt født. Voksne hunner er ca 2,3-2,9 meter lange og veier ca 240-350 kg. Hannene er større enn hunnene, og er ca 2,8-3,25 meter lange. De veier ca 450-1120 kg. Hannenes panne er høyere og bredere enn hunnenes. De har flatere snute og en manke med grovt hår rundt den tykke halsen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Stellersjøløver utenfor Britisk Columbia i Canada
Stellersjøløver i nærheten av Vancouverøya i Canada

Stellersjøløven er utbredt fra Kurilene og Okhotskhavet i Russland, nordover til Beringstredet og Alaskabukta og videre langs kysten av Canada og USA til øya Año Nuevo i California i sør.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Fisk er en viktig næring for stellersjøløver. Fiskearter den ofte spiser er alaskatorsk, atkamakrell, kveiter, sild, lodde, flyndrefisker, stillehavstorsk, uerfisker og Cottoidea, i tillegg spiser den også blekkspruter, og i noen tilfeller andre seler.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Ungene blir som regel født en gang mellom mai og juli. Moren blir sammen med ungen i 1-2 uker før hun drar ut på jakt etter mat. Moren kommer tilbake for å ta vare på ungen en periode, før hun drar ut på havet for å fange mat igjen. Slik fortsetter hun, hvor hun gradvis bruker mer tid på havet enn hos ungen, fram til ungen er stor nok til å klare seg selv.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]