Stella Sigcau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stella Sigcau
Født4. januar 1937[1]Rediger på Wikidata
LusikisikiRediger på Wikidata
Død7. mai 2006[2]Rediger på Wikidata (69 år)
DurbanRediger på Wikidata
Far Botha SigcauRediger på Wikidata
Søsken Nkosi Ntsikayezwe SigcauRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti African National CongressRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sør-AfrikaRediger på Wikidata

Stella Margaret Nomzamo Sigcau (født 4. januar 1937 i Lusikisiki i Eastern Cape, død 7. mai 2006 i Durban) var en sørafrikansk politiker. Hun var i tre måneder i 1987 statsminister i bantustanen Transkei. Ved overgangen til flertallsstyre i Sør-Afrika var Sigcau aktiv i African National Congress (ANC) og hun ble minister i Nelson Mandelas og Thabo Mbekis regjeringer fra 1994 og til sin død i 2006.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Botha Sigcau og tilhørte mpondoenes kongelige familie.[3] Faren var overhøvding av Eastern Pondoland. Da Sør-Afrika gjorde bantustanen Transkei nominelt uavhengig i 1976, ble faren den første presidenten.[4] Faren ledet Transkei National Independence Party.

Sigcau gikk på college i Lovedale ved Alice og studerte ved University of Fort Hare, der hun avla bachelorgrad i antropologi og psykologi.[4] Etter studiene arbeidet hun som lærer i Natal.[5]

Mens hun var student ble hun med i African National Congress Youth League.[4]

Politisk virke i Transkei[rediger | rediger kilde]

I 1968 ble hun på farens oppfordring aktiv politisk i Transkei.[4] Hun stilte til valg for Transkei National Independence Party, vant et sete i Transkeis lovgivende forsamling og fikk sin første ministerpost.[4] Hun var deretter aktiv i politikken i Transkei i to tiår. En periode fra 1978 gikk Sigcau i opposisjon med partiet Democratic Progressive Party, som hun selv grunnla, men vendte i 1980 tilbake igjen til Transkei National Independence Party.[4]

Den 5. oktober 1987 ble Sigcau statsminister i Transkei. Imidlertid ble hun 30. desember samme år avsatt i et militærkupp ledet av Bantu Holomisa.[6] Som statsminister overrasket Sigcau med å stille spørsmål ved bantustansystemet og Sør-Afrikas regjering trakk i trådene for å få henne avsatt.[7] Sigcau hevdet at Transkeis «uavhengighet» fra Sør-Afrika kunne omgjøres. Sigcau sørget også for at Transkeis tidligere president Kaiser Matanzima ble arrestert.

Politisk karriere i Sør-Afrika[rediger | rediger kilde]

I 1990 oppløste hun Transkei National Independence Party.[4] [5] Hun engasjerte seg i sørafrikansk rikspolitikk ved overgangen fra apartheid til flerpartistyre. Hun var medlem av eksekutivkomiteen i Congress of Traditional Leaders of South Africa (Contralesa) og ble i 1990 representant i Convention for a Democratic South Africa (Codesa).[4] Sigcau ble i desember 1993 medlem av komiteen for utenrikssaker i Transitional Executive Council. Hun var også aktiv i ANC, der hun i desember 1994 ble hun valgt til medlem av eksekutivkomiten.[4]

Ved det første frie flerpartivalget i april 1994, stilte Sigcau til valg for ANC og ble valgt til Sør-Afrikas parlament. I mai 1994 ble hun minister for offentlige foretak i Nelson Mandelas regjering.[8] Da Thabo Mbeki overtok som president i 1999, ble Sigcau minister for offentlig arbeid.[9] Denne ministerposten hun hadde til sin død i 2006.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The International Who's Who of Women 2006
  2. ^ 1. okt. 2007, https://web.archive.org/web/20071001015915/http://www.mg.co.za/articlePage.aspx?articleid=271046&area=%2Fobituaries%2F, http://www.mg.co.za/articlePage.aspx?articleid=271046&area=/obituaries/
  3. ^ Timothy J. Stapleton: Faku. Rulership and Colonialism in the Mpondo Kingdom (C. 1760 - 1867), Waterloo, Ontario: Wilfrid Laurier University Press, 2001, s. ix.
  4. ^ a b c d e f g h i «Stella Margaret Nomzamo Sigcau», South African History Online. Lest 29. desember 2018.
  5. ^ a b «Stella Sigcau dead at 69», Mail and Guardian, 8. mai 2006. Lest 29. desember 2018.
  6. ^ «Army Coup in South African Homeland», The New York Times, 31. desember 1987. Lest 29. desember 2018.
  7. ^ Stapleton 2001, s. 139–140.
  8. ^ «1994 Cabinet», South African History Online. Lest 29. desember 2018.
  9. ^ «South Africa Cabinet Members 1999 to 2004», South African History Online. Lest 29. desember 2018.
  10. ^ «South Africa Cabinet Members 2004 to 2008», South African History Online. Lest 29. desember 2018.