Steinerne Brücke
| Steinerne Brücke | |||
|---|---|---|---|
 Broen sett fra Donaus høyre bredd | |||
| Type | Buebro | ||
| Sted | Regensburg | ||
| Åpnet | 1135 - 1145 | ||
| Lengde | 336 m | ||
| Høyde | 15 m | ||
| Bredde | 8 m | ||
| Krysser | Donau | ||
| Materiale | Stein | ||
 Steinerne Brücke 49°01′18″N 12°05′50″Ø | |||
| Regensburg (Gamlebyen med Stadtamhof) | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 30. sesjon i 2006 som det 1155. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1155 | ||
Steinerne Brücke (norsk: steinbroen) er en bro over Donau i byen Regensburg i Bayern, Tyskland. Broen er ved siden av Regensburg domkirke det viktigste vartegn for byen Regensburg og regnes som et mesterverk fra middelalderens byggekunst. Steinerne Brücke forbinder gamlebyen i Regensburg og bydelen Stadtamhof og er dermed en del av det område som fra 2006 er oppført på UNESCOs liste over verdensarven.
Byggingen av broen
[rediger | rediger kilde]
Steinerne Brücke ble oppført i løpet av elleve år, antakelig fra 1135 til 1146. Den ble brukt av Ludvig VII av Frankrikes korsfarerhær for kryssingen av Donau. Broen var i mer enn 800 år den eneste bro over Donau i Regensburg. Steinerne Brücke var forbilde for en rekke senere broer oppført i det 12. og det 13. århundret, bl.a. over Elben i Dresden, Vltava i Praha (Judithbroen som var forløperen for dagens Karlsbroen), over Themsen i London og Rhône i Avignon.
Brokonstruksjon og endringer
[rediger | rediger kilde]
Steinerne Brücke er en buebro i stein med 14 buer. Den første buen og den første pilaren på sørsiden ble fullstendig innebygget i forbindelse med oppføringen av saltlageret (Salzstadel) i 1616-20, men er i behold ved utkjøringen til broen. Opprinnelig fantes det en liten havn ved bredden. Bropilarene hviler på eikesviller på bunnen av Donau. For å beskytte disse mot underspyling er de omkranset av kunstige pilformete øyer, såkalte pilarøyer, som forøvrig ble utvidet i 1687. Da elveløpet smalner mellom øyene oppstår det en høydeforskjell mellom oversiden og nedsiden av elven på ca 0,5 meter. Den sterke strømmen som oppstår kalles Regensburger Donaustrudel (Regensburg Donaustrøm).
Broen var opprinnelig forsynt med tre tårn, men bare ett av disse er bevart på sørsiden. Det sørlige og midtre tårnet brant under beleiringen i 1648 og ble først gjenreist etter krigen. I 1784 ble det midtre tårnet revet ned, etter at det praktisk talt var ødelagt av isen. Det nordlige tårnet ble revet ned i 1810 etter den bayerske og franske gjenerobring av byen fra østerrikerne året før.
Under tredveårskrigen i 1633 ble det fjerde (det tredje synlige) brobuen sprengt under svenskenes fremrykking. Senere ble luken erstattet med en trekkbro i tre. Luken ble lukket først i 1790/91. Den store portbuen som sees sør for det sørlige brotårnet og utvidelsen av broen i forbindelse med fremføringen av trikkesporet, ble påbegynt i det 20. århundret. Den andre og ellevte pilar ble sprengt 23. april 1945 av tyske tropper for å forsinke amerikanernes fremmarsj. Disse skadene ble endelig reparert i 1967.
I 1732 ble veien over Steinerne Brücke utvidet og den opprinnelige, tykke sidebrystningen ble erstattet med tynnere sandsteinsplater. 1877 ble disse platene erstattet med granittplater fra Flossenbürg. Samtidig ble forbindelsesrampen i tre fra 1499 til Oberen Wöhrd erstattet med en jernkonstruksjon. 1950 fikk broen brystning av betongplater.
Den nordlige enden av broen utgjorde tidligere statsgrensen mellom hertugdømmet (senere kurfystedømmet) Bayern og den frie riksstaden Regensburg.
På brosiden finnes Bruckmandl eller Brückenmännchen (den lille bromannen) som symboliserte byens frihetsrett og frigjøring fra biskopens formynderskap. Denne figuren stammet oppinnelig fra 1446 og den nåværende utførelse ble oppført 23. april 1854. En tidligere versjon befinner seg i historisk museum i Regensburg.
Myten om broen
[rediger | rediger kilde]Ifølge myten om broens oppføring skal brobyggemesteren og kirkebyggemesteren ha inngått et veddemål om hvem som fikk sitt byggverk først ferdig. Da arbeidene med domen gikk langt raskere enn med broen, inngikk brobyggemesteren en pakt med djevelen. Hvis djevelen fikk de første tre sjeler som passerte over broen skulle han stå på brobyggemesterens side. Fra da av gikk brobyggingen langt raskere enn byggingen av kirken og broen ble først ferdig. Djevelen krevde nå sin lønn, og brobyggemesteren sendte som de første over broen en hane, en høne og en hund. Djevelen ble rasende og forsøkte å ødelegge broen, men klarte det ikke. Men djevelens forsøk førte til at broen fikk en kul. I virkeligheten hadde broen vært ferdig i mange år da byggingen av kirken begynte i 1273.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Juliane Korelski: Regensburger Sagen und Legenden (Hörbuch), John Media 2009, ISBN 978-3-9811250-9-2. Fortellingen om Brückenmännchen.
- Karl Bauer: Regensburg. Regensburg 1988, ISBN 3-921114-00-4, S. 192ff.
- Edith Feistner (Hrsg.): Die Steinerne Brücke in Regensburg (= Forum Mittelalter, Band 1), Schnell & Steiner, Regensburg 2005, ISBN 3-7954-1699-X
- Helmut-Eberhard Paulus: Steinerne Brücke mit Regensburger und Amberger Salzstadel und einem Ausflug zur Historischen Wurstküche (= Regensburger Taschenbücher, Band 2), Buchverlag der Mittelbayerischen Zeitung, Regensburg 1993, ISBN 3-927529-61-3
