Stein-Ivar Gravdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stein-Ivar Gravdal
Født12. mars 1974Rediger på Wikidata
Død7. feb. 2012Rediger på Wikidata (37 år)
NasjonalitetNorge

Stein-Ivar Gravdal (født 12. mars 1974, død 7. februar 2012) var en norsk fjellklatrer. Han omkom sammen med Bjørn-Eivind Årtun i en klatreulykke på fjellet Kjerag i Rogaland.[1][2] Gravdal var en erfaren klatrer, mest kjent for sine førstebestigninger på Kjerag, samt førstebestigningen av Nordveggen på Ulvetanna i Antarktis og første repetisjon av Norskeruta på Great Trango Tower i Karakorum.[3] Gravdal skrev en rekke artikler om sin klatring.

Viktigste bestigninger[rediger | rediger kilde]

  • I 1995 førstebesteg han «Skjoldet» på Kjerag sammen med Gunnar Karlsen, Hjarrand Julsrud og Morten Diesen. Dette var den første klatreruta i hovedveggen i Kjerag-massivet.[4]
  • I januar 1996 førstebesteg han «Fjordcruise» sammen med Morten Diesen. Dette var første vinterbestigning av en klatrerute i Kjerag-massivet.[5]
  • Sommeren 1996 førstebesteg han «Hoka Hey» sammen med Trym Atle Sæland. Denne blir oppfattet som en av de aller flotteste klatrerutene på Kjerag.[6]
  • I 1997 førstebesteg han «Hundreårsbølgen» sammen med Trym Atle Sæland. Dette var den første bestigningen av en klatrerute i Smellveggen i Kjerag-massivet.[7]
  • I 1999 førstebesteg han en 1000-meters storvegg på Biacherahi Tower, Pakistan, sammen med Trym Atle Sæland.
  • I 2005 førstebesteg han «Tsunami» på Kjerag sammen med Trym Atle Sæland, «kanskje den hardeste storveggslinje førstebesteget av nordmenn i Norge»[8]
  • I 2007 førstebesteg han Nordveggen på Ulvetanna (2950 meter) i Dronning Maud Land i Antarktis sammen med Robert Caspersen, Trond Hilde og Ivar Tollefsen.[9][10]
  • I 2008 nådde han toppen på Great Trango Tower i Karakorum sammen med Rolf Bae, Bjarte Bø og Sigurd Felde. De var den andre ekspedisjonen som besteg toppen av det 6286 meter høye fjellet via den såkalte «Norskeruta». De brukte 27 dager på turen opp og 3 dager på returen.[11][12][13]
  • I februar 2009 førstebesteg han «Strandhogg» på Kjerag, en 800 meter høy isformasjon som ble klatret på en lang dag sammen med Bjørn-Eivind Årtun.[14]

Egne artikler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Blackwell, David. Prominent Norwegian Alpinists Die in Accident. Climbing Magazine
  2. ^ Cameron, Gwen. Aartun and Gravdal Die On Norwegian Big Wall. Alpinist, 12. februar 2012. http://www.alpinist.com/doc/web12w/newswire-aartun-gravdal-die
  3. ^ Bore, Geir Arne. Norsk Fjellsport 1983-1997.Tinder og tanker. Norsk Tindeklub 1998. ISBN 82-991002-2-4
  4. ^ Bø, Sindre. Kjerag. Norsk Klatring 17 (Nr 1, 1997). ISSN 0804-1922.
  5. ^ Diesen, Morten. Prisgitt hverandre. Tinder og tanker. Norsk Tindeklub 1998. ISBN 82-991002-2-4
  6. ^ Bore, Geir Arne. Klatring i Rogaland. Tinder og tanker. Norsk Tindeklub 1998. ISBN 82-991002-2-4
  7. ^ Bore, Geir Arne. Ni nye ruter på Kjerag i år. Norsk Klatring 23 (Nr. 1, 1998). ISSN 0904-9122
  8. ^ Norsk fjellsport gjennom 200 år. Andresen & Butenschøn 2007. ISBN 978-82-7981-052-0
  9. ^ Caspersen, Robert. Ulvetannas nordvegg. Klatring 77 (Nr. 1, 2007). ISSN 0804-9122
  10. ^ Caspersen, Robert. Norwegians return for Antarctic firsts. Alpinist, 26. januar 2007.
  11. ^ Rønningen, Sigurd S. Til topps på Trango. Dagens Næringsliv D2, 18. juli 2008. http://www.dn.no/d2/reise/article1447285.ece
  12. ^ Pass, Will. Great Trango Testpiece Finally Climbed Again. Alpinist, 20. juni 20 2008. http://www.alpinist.com/doc/web08x/newswire-great-trango-testpiece
  13. ^ MacDonald, Dougald. Norwegians Repeat Historic Trango Route. Climbing Magazine.
  14. ^ MacDonald, Dougald. Awesome Big-Wall Ice in Norway. Climbing Magazine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]