Stefan III av Moldavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ștefan cel Mare
Stefancelmare.jpg
Stefan den store
Født1437
Borzești
Død2. juli 1504
Suceava
Ektefelle Maria of Mangup, Doamna Maria Voichiţa, Evdochia of Kiev
Far Bogdan II av Moldova
Mor Q20431281
Barn Peter IV Rareș, Elena, Bogdan III the One-Eyed
Yrke Overhode
NasjonalitetMoldavia

Stefan III av Moldavia (rumensk: Ștefan cel Mare, «Stefan den store»; født 1437 i Borzești, død 2. juli 1504 i Suceava) var fyrste av Moldavia fra 1457 til 1504. Det historiske fyrstedømmet Moldavia omfattet både den nåværende region Moldova i det nåværende Romania, og territoriet som etter andre verdenskrig ble avstått til Sovjetunionen og nå utgjør republikken Moldova. Til tross for at han var omgitt av fiender på alle kanter, representert ved Ungarn, Polen og Det osmanske riket, klarte Stefan lenge å forsvare landets uavhengighet mot overmektige fiender, før han til slutt i 1503 ble tvunget til å slutte fred med sultan Beyazid II og anerkjenne tyrkisk overhøyhet. Landet beholdt indre selvstyre, men måtte betale en årlig tributt til sultanen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stefan den store tilhørte dynastiet Mușat. Hans far, Bogdan II, hadde hersket over Moldavia i to år (1449 – 1451) og ble drept i et slag mot Stefans onkel Petru Aron. Mellom 1451 og 1457 ble Moldavia kastet inn i en borgerkrig mellom Petru Aron og Alexăndrel – en nevø av Alexandru cel Bun.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Stefan ledet sitt folk i mer enn 40 kriger og tapte bare fire av dem – områder som han senere vant tilbake. En av hans mest berømte seire var i krigen mot sultan Mehmet II i 1457. Slaget fant sted nær Podul Înalt, der Stefan nedkjempet en armé på 120 000 mann med sine 40 000 soldater.

Karakterbeskrivelse[rediger | rediger kilde]

  • Den russiske historiker N. Karamasin beskriver Stefan slik: «Han var fryktløs i møte med fare, sterk i ledelse, han forundret konger og riker og oppnådde store resultater med små ressurser.»[trenger referanse]
  • Krønikeforfatteren Grigore Ureche maler videre: Han var som en løve klar til angrep, ingen kunne temme ham og han betraktet andre menneskers hvile som årsak til skadeverk.[trenger referanse]

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Etter at pave Sixtus IV hadde hørt om hans seire over tyrkerne, gav han Stefan den store tilnavnet «Kristendommens bekytter». Etter sin død ble Stefan av mange betraktet som hellig. Den rumensk-ortodokse kirke kanoniserte ham under navnet: «Den rettroende voivod Stefan den store og hellige».
I dag feires Stefan som Moldavias store helt og forbilde. I Sovjet-tiden ble de fleste hovedgatene i Moldavias byer oppkalt etter Lenin eller andre kommunistiske koryfeer. Etter revolusjonen i 1989 ble ble gatene omdøpt til «Ștefan cel Mare-gaten».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]