Stavanger domkirkes pulpiturer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Stavanger domkirkes pulpiturer var en slags losjer i domkirkens skip beregnet på geistligheten og høytstående personer innen menigheten. De første pulpiturene ble trolig laget i første halvdel av 1600-tallet, og de siste på slutten av 1700-tallet. De ble revet i august 1866.

Pulpiturer var vanlig i kirker tilknyttet den norske kirke etter reformasjonen, og var en viktig inntektskilde for kirkene.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I 1734 ble det opplyst at ett av pulpiturene ble opprettet for hundre år siden.[1] Vi vet ikke hvor nøyaktig tidsangivelsen var, men pulpiturene omtales første gang i 1658.[2] Noen rester av pulpiturene er bevart på Stavanger museum. Portalfeltene er malt av Gottfried Hendtzschel. Han kom til Stavanger i 1629, og forsvant derfra omkring 1648.[3] De er malt i kasettornamentikk med framstilling av apostler.[4] Samlet er en datering av de eldste til 1630-tallet ikke urimelig. Fra Domkirken er det også bevart pulpiturfelt med hjertesymbolikk fra andre halvdel av 1600-tallet.[5]

Noen av pulpiturene ble bygd for kirkens regning, og andre av private. Det ble betalte førstegangsavgift ved skifte av eier, og en årlig avgift. Pulpiturene hadde flere seter. Etter hvert fikk hvert sete sin eier. Setene kunne kjøpes og selges hver for seg. Med tiden var det en lang rekke eiere, som gjør det vanskelig å følge eierne. De kunne også eie seter i flere pulpiturer, som ble brukt av forskjellige familiemedlemmer.

Noen av pulpiturene var i to høyder, mens andre bare var i høyden. De var enten inntil korbueveggen i øst, eller søylene i midtrommet i kirkeskipet. Det var trapper knyttet til dem. For pulpiturene ved korbueveggen var det inngang fra koret, gjennom sidedørene i veggen og inn i pulpiturets andre høyde.

Domkirken har seks arkadebuer både på nordsiden og sørsiden. I midten er tverrgangen ut til de to sidedørene i skipet. Her ville de neppe satt opp noe pulpitur. I tillegg tok prekestolen opp plassen i den andre buen fra øst. Så det var pulpiturer i de øvrige arkadebuene på begge sider av skipet. På nordsiden var det i 1799 to pulpiturer i en av buene.

Pulpiturene ble revet i august 1866.[6].

Mannssiden (sørsiden av skipet)[rediger | rediger kilde]

På mannssiden av skipet var pulpiturene fra øst mot vest:[7]

  • Arkadebue 1 fra øst: Biskopens pulpitur var ved korbueveggen. Det er omtalt fra 1673 og framover. Etter at biskopen ble flyttet fra Stavanger til Kristiansand i 1682, overlot biskop Christopher Nyrop stolen til verdslige, deriblant sin søster. I 1733 hevdet prosten at stolen tilhørte geistligheten. Pulpituret fortsatt likevel i verdslig eie til det ble revet. I 1721 ble pulpituret reparerte og festet i korbuemuren med nagler og jern på kirkens regning. Det var i to etasjer. Pulpituret skimtes i et maleri av Vincent Stoltenberg Lerche fra 1863.[8]
  • Arkadebue 2 fra øst: Lauritz Smiths pulpitur som ble bygd omkring 1733 for kirkens regning. Det fortsatte i hans etterkommeres eie. Under denne ble det i 2021 funnet et fundament mellom søylene.[9] Det kan være fundamentet til pulpituret.
  • Arkadebue 3 fra øst: Magister Ole Schjeldrups pulpitur er omtalt fra 1713 og framover.[10] Han døde i 1722, men pulpituret hadde hans navn i mange år etterpå.
  • Arkadebue 4 fra øst: Her var tverrgangen uten pulpiturer.
  • Arkadebue 5 fra øst: I 1670 hadde Godske Godzen arvet et sete i dette pulpituret. Det er trolig det som toller Joakim Ebbel overtok i i 1724. Det omtales da som det gamle pulpituret mellom orgelverket og avdøde magister Ole Schielderup. Det ble reparert like før 1733 på kirkens regning, og fikk tak over. Pulpituret var senere eid av amtmann Bendix Christian de Fine. En dør herfra er bevart på Ledaal.[11]
  • Arkadebue 6 fra øst: I 1783 fikk lagmann Hans Knoph bygd et pulpitur nederst ved orgelverket. Det førte til en stor strid. Her hang et epitafium og en lysekrone som ble skjult, og det var et familiegravsted der. Orgelet sto over portalen inn til skipet.[12]

Kvinnesiden (nordsiden av skipet)[rediger | rediger kilde]

På kvinnesiden av skipet var pulpiturene fra øst mot vest:[13]

  • Arkadebue 1 fra øst: Skolens pulpitur var ved korbueveggen, og var det østligste pulpituret. Det var trolig bygd til skolemesteren. Det er omtalt fra 1718 og framover. Det var i to etasjer. Omkring 1740 solgte skolen det til private. Det kan skimtes i to bilder tatt i månedsskiftet juni-juli 1866 av fotograf Hans P. Thykier.[14][15] Her var det malte bilder av apostler og profeter.[16]
  • Arkadebue 2 fra øst: Her sto prekestolen fram til 1860-tallet.
  • Arkadebue 3 fra øst: "Det nye pulpituret" ble bygd i 1735 og kostet 20 riksdaler på kirkens kostnad. Blant annet fikk sokneprestens hustru plass her. Det var bare i høyden og hadde seks stoler. En kan se pulpituret på to bildet tatt i månedsskiftet juni-juli 1866 av fotograf Hans P. Thykier.[17][18]
  • Arkadebue 4 fra øst: I 1678 bygde stiftsskriver Peder Søfrensen og hans hustru Mette Pedersdatter Leth et pulpitur. For å ha pulpituret og sitt familiegravsted der betalte de 50 riksdaler. Det var bare i høyden. Under gikk tverrgangen fra døråpningen i nord. En kan se deler av pulpituret på et bilde tatt i månedsskiftet juni-juli 1866 av fotograf Hans P. Thykier.[19]
  • Arkadebue 5 fra øst: I 1799 var det et pulpitur her eid av John H. Dahl og Ole O. Cordsen.
  • Arkadebue 6 fra øst: I 1799 var det et pulpitur her eid av byfogden og kirkevergen med flere andre. Under denne ble det i 2021 funnet et fundament mellom søylene.[20] Det kan være fundamentet til pulpituret.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stavanger Byarkiv, PA 267 Axel Kielland, boks 4, pakke V, legg 1 – Kirkevergen og legg 2 Kirkeregnskap, side 43 - hentet fra Arne Kvitrud: Kilder til pulpiturer i Stavanger domkirke - http://kvitrud.no/2021%20Pulpiturer%20i%20Domkirken.pdf.
  2. ^ Kielland, Thor Bendz, Oluf Kolsrud, Doretea Platou: 'Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.
  3. ^ Tine Frøysaker: Gottfried Hendtzschel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2.9.2021 fra https://nbl.snl.no/Gottfried_Hendtzschel.
  4. ^ Robert Kloster: Stavangerrenessansen i Rogalands kirker, Stavanger museum, 1935, side 22.
  5. ^ Anders Bugge: Dogmatikk og kunst, Fortidsforeningens årbok 1928, side 20f - https://www.nb.no/items/17238a53cec3f16fafad34cc90c5fc42?page=33&searchText=%22stavanger%20domkirke%22%20kjeller%20d%C3%B8r
  6. ^ Stavangeren 22.8.1866.
  7. ^ Stavanger Byarkiv, PA 267 Axel Kielland, boks 4, pakke V, legg 1 – Kirkevergen og legg 2 Kirkeregnskap.
  8. ^ Ingvar Molaug: Den gamle katedral (Stavanger domkirke), Stavanger, 1952, side 136.
  9. ^ Atle Christophersen: Sluttrapport for geoteknisk bistand, Domkirken 2025, Multiconsult, 25.8.2021, side 5.
  10. ^ Kielland, Thor Bendz, Oluf Kolsrud, Doretea Platou: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.
  11. ^ Kielland, Thor Bendz, Oluf Kolsrud, Doretea Platou: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.
  12. ^ Bendix Christian de Fine: Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse, fra 1745. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 64.
  13. ^ Stavanger Byarkiv, PA 267 Axel Kielland, boks 4, pakke V, legg 1 – Kirkevergen og legg 2 Kirkeregnskap.
  14. ^ Digitalmuseet.no bilde nummer BySt1984_2_0965 – ”Interiør fra Stavanger Domkirke”. Interiør fra Stavanger Domkirke - Stavanger byarkiv / DigitaltMuseum
  15. ^ https://www.nb.no/items/2b423374d0145866b06b69fa6ae8bbfb?page=101&searchText=Bendix%20Bendixen%20%22stavanger%20domkirke%22
  16. ^ Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid, Stavanger, 1906, side 15.
  17. ^ Digitalmuseet.no bilde nummer BySt1984_2_0965 – ”Interiør fra Stavanger Domkirke”. Interiør fra Stavanger Domkirke - Stavanger byarkiv / DigitaltMuseum
  18. ^ https://www.nb.no/items/2b423374d0145866b06b69fa6ae8bbfb?page=101&searchText=Bendix%20Bendixen%20%22stavanger%20domkirke%22
  19. ^ Digitalmuseet.no bilde nummer BySt1984_2_0965 – ”Interiør fra Stavanger Domkirke”. Interiør fra Stavanger Domkirke - Stavanger byarkiv / DigitaltMuseum
  20. ^ Atle Christophersen: Sluttrapport for geoteknisk bistand, Domkirken 2025, Multiconsult, 25.8.2021, side 5.