Stavanger-dialekt
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Stavanger-dialekt er talemålet som brukes i Stavanger.
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]Substantiv
[rediger | rediger kilde]På stavangersk har substantiva enten hankjønn, hunkjønn, eller intetkjønn. Grammatisk kjønn er hovedsakelig fordelt som i nynorsk skriftspråk. Mens ord som har et biologisk kjønn også har dette kjønnet i grammatisk forstand, brukes ofte hankjønn (felleskjønn) for ting som ikke har noe biologisk kjønn: skål er egentlig hunkjønn, men kan like gjerne ha felleskjønn, det samme med ord som flaske, skjei, avhandling, bro/bru.
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Hankjønn | ein pinne | pinnen | pinnår | pinnane |
| Alternativt | ein pinne | pinnå | pinnår | pinnene |
| hunkjønn | ei dør | dørå | dørår/dører | dørene |
| intetkjønn | et egg | egge | egg | eggå |
Substantiv i hankjønn, kan enten ta endelsen -ar, -ane i flertall, eller -år, -ene, som er hunkjønnsendelsene.
Verb
[rediger | rediger kilde]Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».
Svake verb
[rediger | rediger kilde]| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lyfta | eg lyfte | eg lyfta | eg har lyfta | lyft! |
| å pusta | eg puste | eg pusta | eg har pusta | pust! |
E-verb:
Å spela – spele – spelte – har spelt
Å prøva – prøve – prøvde/-te – har prøvd-/t
Nå-verb:
Å nå – når – nådde – har nådd
Å spy – spyr – spydde – har spydd
Sterke verb
[rediger | rediger kilde]Å slida – slide – sleid – har slede
Å kryba – krybe – krøyb – har krøbe
Pronomen
[rediger | rediger kilde]Personlige pronomen
[rediger | rediger kilde]Subjektsformer:
Ental: Eg, du, han, hu, det
Flertal: Me, dåkkår, di
Objektsformer:
Ental: Meg, deg, (h)an, henna/na, det
Flertal: Oss, dåkkår, di
Eiendomspronomen
[rediger | rediger kilde]Entall:
Hankjønn: Min, din, (h)ans, hennas/nas/hus
Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, hennas/nas/hus
Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, hennas/nas/(h)us
Flertall:
Vår/Vårs/Vårt/Våre/Våres/Våras, dåkkårs, dis
Spørreord
[rediger | rediger kilde]Bokmål – stavanger-dialekt
Hva – ka
Hvor – kor
Hvem – kem/kenn/kim
Hvorfor – koffår/kaffår/keffår
Hvordan – koss/kossen
Når - når/ka ti
Andre kjennetegn
[rediger | rediger kilde]- Bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd)
- Skarre-r
- Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber)
- Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Dette brukes både som høflig og hverdagslig tiltale.
- Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle».[1] Hvilke ord som segmenteres kan avhenge fra person til person, for eksempel kan en person si «adle», men ikke «fjedl».
- -er blir til -år. I grammatikkseksjonen ser vi at flertallendelsen som på bokmål skrives -er ofte blir til -år i stavangersk. Dette gjelder ofte også for ord som slutter på -er, som «Stavanger» → «Stavangår», «minister» → «ministår», «der» → «dår», «Pedersen» → «Pedårsen».
- Vokalharmoni: " I mårå" i stedet for i morgen.
- Svarabhaktivokal på adjektiver, f.eks. ein fine morgen, ei søde jenta, ein grusomme takling.
- Enkelte e-fuger blir gjort om til a-fuge, f.eks. barnetog blir til barnatog, fantestreker blir til fantastregår.
Sosiolekt
[rediger | rediger kilde]Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av dansk språk. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og felleskjønn i stedet for hunnkjønn/hannkjønn: «hytten» i stedet for «hyttå».
Stavanger-dialekt og dialekt på Jæren
[rediger | rediger kilde]Stavanger-dialekten har et naturlig slektskap med dialektene i området rundt, men skiller seg likevel fra dialekten på Jæren på flere måter. En stor forskjell er at jærsk uttales «breiere». Mens man i Stavanger ser at æ ofte blir til e (for eksempel blir Jæren til Jeren), har jærsk ofte den motsatte trenden at e blir æ: eg blir æg.
Stavanger-dialekt i skreven form
[rediger | rediger kilde]Flere forfattere fra Stavanger har valgt å skrive på Stavanger-dialekt. Av de mest kjente er:
- forfatteren Andreas Jacobsen (Ajax).
- Theodor Dahl gjengav direkte tale på dialekt, for eksempel i boken Fru Grødaland e me å vinne krigen (1945).
- Leiv Isaksen skrev Stavangerstykket Maktå på Straen.
- Roalkvam, Gunnar M: Dikt i utvalg, 2008. M.fl.
- Komikeren Per Inge Torkelsen har utgitt flere bøker skrevet på Stavanger-dialekt.
- Erling Jensen skrev i 2009 dialektboka Ska sei! Boken kom ut i ny utgave i 2015.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ «HiT: Sørvestlandske dialekter». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 19. juni 2007.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Berntsen, Mandius og Larsen, Amund B.: Stavanger Bymål, 1925.
- Rasch, Jacob: Norsk ordsamling, Stavanger 1698, Serietitel: Skrifter fraa Norsk Maalførearkiv / 9, 1957.
- Selmer Ernst Westerlund: Den musikalske aksent i Stavangermålet, 1927.
- Svendsen, Martin: Syntaksen i Stavanger bymål, Udg. af Bymålslaget, 1931.