Sprekkedal
Sprekkedal er en landform som er oppstått på grunn av spenninger i og oppsprekking av jordskorpen. Norwegian biodiversity information centre definerer sprekkedal som «mindre daler og kløfter langs sprekker og svakhetssoner i fjellgrunnen».[1] Sprekkesonene vil med tiden bli erodert og gravd ut av blant annet nedbør, elver eller isbreer. Fenomenet finnes i alle størrelser, fra bare noen meter i bredde, slik som Mørkgonga på Ringerike, til de mer egentlige daler som langs innsjøen Rottnen i Värmland. Ellers finnes det også sprekkedaler som er langt ifra små. Den største er Riftdalen i Øst-Afrika, men her spiller også forkastninger en rolle. Denne dalen betegnes derfor også som en forkastningsgrøft. Riftdalen strekker seg fra Malawisjøen i sør gjennom det vestlige Tanzania, Uganda og Etiopia til Rødehavet. Det samme systemet fortsetter nordover gjennom Rødehavet og Jordandalen.[2]
Sprekkesonene kan ofte gå på tvers av hverandre[3], slik som terrenget langs Songdalselva i Agder. Elva renner lenge i en sørøstlig retning ned til Rosseland. Her fortsetter den ikke i samme retning gjennom Rossevannet, men dreier sørvestlig og følger en annen sprekkedal i samme retning som Farvatnet peker. Her skifter elva også navn, og blir hetende Søgneelva.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sprekkedal». Norwegian biodiversity information centre. Besøkt 6. juni 2021.
- ^ «Riftdalen». Store Norske Leksikon. Länsstyrelserna. Besøkt 6. juni 2021.
- ^ Gjessing, Just (1978). Norges landformer. Oslo: Universitetsforlaget. s. 35. ISBN 82-00-01772-9.
- ^ «Søgneelva». Verneplan for vassdrag. NVE. Arkivert fra originalen 13. august 2023. Besøkt 13. august 2023.