Sportel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sportel (flertall sportler) var et gebyr som ble ilagt som vederlag for den uleilighet og utgift som ble påført en offentlig etat når den ble satt i virksomhet i enkeltpersons særlige interesse. Eksempelvis ble det innkrevet sportler når en person anla en sivil sak mot en annen, fikk foretatt en notarialforretning eller uttok en bevilling.

Sportel var i tidligere tider en avgift i Danmark og Norge,[1] og innbrakte betydelige summer. Hvor store summene var, kan imidlertid ikke angis, idet sportler tidligere i det vesentlige ikke inngikk i statskassen, men tilfalt de embedsmenn som utførte de aktuelle forretningene som en del av lønnen.[trenger referanse]

Dette opphørte ved ikrafttredelsen av en lov av 19. februar 1861 om lønninger for rettsbetjenter og magistratembeder, idet embedsmennene i hovedsak ble satt på fast lønning, mens sportlene i stedet gikk direkte i statskassen under benevnelsen «avgifter».[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]