Spinalnerve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nerve: Spinalnerve
En del av ryggmargen, hvor man ser høyre laterale overflate. Dura er åpnet og arrangert slik at man ser nerverøttene.
Distribusjon av kutane nerver (venstre del av kroppsfiguren) og dermatomer (høyre del av kroppsfiguren), ventralt aspekt
Latinsk navn
Gray's emne #
Innerverer
Fra
Til
MeSH [1]
Dorlands/Elsevier /
Spinalnervens formasjon fra den dorsale og ventrale nerveroten

Spinalnerve er et begrep som hentyder til de blandede nervene som dannes fra de dorsale (øvre) og ventrale (nedre) nerverøttene som springer ut fra ryggmargen. Spinalnervene passerer ut fra ryggsøylen gjennom foramen intervertebralis.

Spinalnervene[rediger | rediger kilde]

Det er totalt 31 bilateralt parede spinalnerver:

  • 8 cervicale
  • 12 thoracale
  • 5 lumbale
  • 5 sakrale
  • 1 coccygeale

De første syv cervicale spinalnervene (C1-C7) utløper fra ryggkanalen ovenfor den respektive cervicale virvel (m.a.o.; C1 utløper ovenfor den første cervicale virvel (atlas); C2 utløper ovenfor den andre, osv.). Den åttende (C8) utløper nedenfor den syvende cervicale virvel, og de øvrige spinalnervene utløper nedenfor deres korresponderende virvel.

Dannelse av spinalnerver[rediger | rediger kilde]

I ryggmargen finner man grå substans, omsluttet av hvit substans. Fra grå substans utløper to dorsale røtter (en fra venstre, en fra høyre) og to ventrale røtter. De dorsale røttene inneholder afferente sensoriske aksoner, og de ventrale røttene inneholder efferente motoriske aksoner.

Dorsal betyr bakside, ventral betyr forside. Ettersom kroppen er symmetrisk, gjelder samme situasjon på venstre og høyre side av kroppen. Dette gjelder for begge sider av ryggraden.

Dorsalrøttene fra hver side fortsetter videre utover, hvor de på veien danner en dorsal rotganglion (også kal et spinalt ganglion).

Ventralrøttene forløper tilsvarende ut fra ryggmargen, og møter og blander seg med den korresponderende dorsale nerverot etter ganglion. Ved dette punkt betegnes de så som en blandet spinalnerve.

Spinalnervenes forløp[rediger | rediger kilde]

Etter at den dorsale og ventrale nerverot har fusjonert og dannet en spinalnerve, deler nerven seg i en dorsal, og en ventral ramus. Den dorsale primære ramus forsyner muskulatur og sensorisk nerver tilhørende ryggen, mens den primære ventrale ramus forsyner resten av kroppen. .

Hver enkelt primære ramus har to forgreninger: fra den primære dorsale ramus utløper en medial og en lateral forgrening; fra den ventrale primære ramus utløper en anteriør og en lateral gren. I tillegg deler den anteriøre hudgren seg, og danner sålede en medial og lateral gren, mens den laterale hudgren deler seg i en anteriør og posteriør gren. Disse sekundære og tertiære forgreninger har som regel muskulære og sensoriske forgreninger som innerverer kroppsveggen.

Den ventrale primære ramus gir også opphav til nerverøttene til forskjellige nervefletninger (plexus (f.eks. plexus brachialis), som utgjør den sensoriske og motoriske innervasjon av armer og ben.

Før den ventrale ramus når nervefletningene, avgir den to grener til et sympatisk ganglion. Disse ganglia er forbundet til den ovenfor og nedenfor og danner således den sympatiske kjede.

Spinalnervenes betydning[rediger | rediger kilde]

Muskelgruppen som forsynes av en enkelt spinalnerve, betegnes som vedkommende nerves myotom, og dermatomer er områder for sensorisk innervasjon i huden for hver enkelt spinalnerve. Dette er at stor betydning ved diagnostikk av nevrologiske sykdommer, ettersom lesjoner i en eller flere spinalnerver etterlater et typisk mønster av nevrologiske utfall (lammelser, tap av sanseevnte), som muliggjør å lokalisere plasseringen til den angjeldende lesjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Større nerver (se også Det perifere nervesystemet)

Hjernenerver: I olfactorius | II opticus | III oculomotorius | IV trochlearis | V trigeminus | V1 ophthalmicus (lacrimalis, frontalis, supratrochlearis, supraorbitalis, nasociliaris, ganglion ciliare) | V2 maxillaris (ganglion sphenopalatina) | V3 mandibularis (buccalis - auriculotemporalis - lingualis - inferior alveolar - ganglion otica) | VI abducens | VII facialis (chorda tympani, nervus intermedius) | VIII vestibulocochlearis (cochlearis, vestibularis) | IX glossopharyngeus | X vagus (recurrent laryngeal, Alderman's nervus) | XI accessorius | XII hypoglossus

Posterior spinal nervus: greater occipital

C1-C4 - plexus cervicalis: lesser occipital | greater auricular | lesser auricular | phrenic | ansa cervicalis

C5-C8, T1 - Plexus brachialis: supraclavicular branches (dorsal scapular, suprascapular, thoracic longus) | lateral cord (musculocutaneous, lateral antibrachial cutaneous, lateral head of median nervus) | medial cord (ulnaris, medial head of median nervus, medial antibrachial cutaneous, medial brachial cutaneous) | posterior cord (axillaris, radialis)

T2-T11: intercostal

T12, L1-L5 - Plexus lumbalis: iliohypogastric | ilioinguinal | genitofemoral | lateral femoral cutaneous | femoral | obturator

S1-S4 - Plexus sacralis: gluteal | posterior femoral cutaneous | tibial | ischiatica | sural | peroneus communis

S2-S5 - Plexus pudendalis: perforating cutaneous | pudendal | visceral | muscular | anococcygeal